Sink, kobber og aluminium på samme fasade – hvem eier korrosjonsskaden?
Du er mester i et firma som har rehabilitert taket på et forretningsbygg i Kristiansund, ca. 180 m fra åpen sjø. Taket er lagt med 0,8 mm sink på 1:10 fall, og pipen er kledd med nye kobberbeslag. Gesimsbeslagene ble levert i sink, mens vindusbeslagene og de nederste fasadeplatene er aluminium med pulverlakk. Festene er varmforzinkede stålskruer, og enkelte steder er aluminiumsplatene skrudd direkte mot kobberbeslag. Prosjektets miljøkartlegging plasserer bygget i korrosivitetskategori C5 etter NS-EN ISO 9223. To år etter overtakelse melder byggherren om hvite, pulveraktige utfellinger på aluminiumsplatene under gesimsen, grønne striper på sinken under pipen, og at enkelte skruer har rustet av i underkanten. Det er ikke påvist lekkasje inn i bygget. Du har fått tre bilder og en kort e-post, men ingen fuktmålinger eller tilstandsrapport. Byggherren krever at hele fasaden skiftes for din regning og viser til at «materialene ikke tåler kystklima».
1. Forklar hva som faktisk skjer i konstruksjonen, og vurder om byggherrens krav er holdbart.
Read the worked answer
Tre samtidige mekanismer
- Galvanisk korrosjon ved direkte kontakt. Kobber står langt over aluminium og sink i spenningsrekka i sjøvann. Ved kontakt blir kobberet katode og aluminiumet anode; aluminiumet tæres, og det dannes hvite, pulveraktige korrosjonsprodukter. Varmforzinket stål i aluminium er samme sak i mindre skala: sinkbelegget er anoden og forsvinner, og når belegget er borte ruster stålet – derav «avrustede» skruer.
- Avrenning («koppereffekt»). Regnvann som har rent over kobber tar med seg kobberioner. Når dette vannet treffer sink eller aluminium, avsettes kobber som et tynt sjikt som danner lokale katoder og akselererer tæringen kraftig. Grønne striper på sinken under pipen er et typisk tegn.
- Kystmiljøet forsterker alt. I C5 er tæringsraten på sink og aluminium mange ganger høyere enn innlands. Men «materialene tåler ikke kystklima» er feil diagnose: hvert materiale tåler kystklima for seg. Det er kombinasjonen, kontakten og detaljeringen som svikter.
Er kravet holdbart? Nei, ikke i den formen. Du må skille kosmetisk misfarging fra tæring som reduserer tverrsnitt eller bæreevne i festene. Krev en tilstandsvurdering: mål godstykkelse på platene, kontroller festene, ta prøver og vurder gjenværende levetid. Sannsynligvis kan store deler av fasaden beholdes, mens kontaktpunktene og de nederste platene må utbedres. Men ansvaret for feilen ligger i prosjekteringen av materialkombinasjonen – ikke hos byggherren og ikke i «klimaet».
2. Foreslå en omprosjektering med konkrete detaljer som fjerner eller reduserer problemet.
Read the worked answer
Prinsipp: én vannvei, kontrollert metallrekkefølge
- Bryt den galvaniske kretsen. Overalt der ulike metaller møtes skal det være et isolerende skikt: EPDM- eller butyltape, plastskive eller separat brakett. Festemidler i syrefast A4, eller i samme metall som underlaget – aldri varmforzinket stål i aluminium i kyststrøk.
- Flytt avrenningen. Vann fra kobberbeslagene må ikke ledes over sink eller aluminium. Enten bytter du pipebeslagene til sink, eller du avslutter kobberet med dryppnese og en separat renne som fører vannet forbi de utsatte flatene. Ingen flate skal ligge nedstrøms for et edlere metall.
- Utforming. Dryppnese på alle underkanter, fall utover, ingen lommer der vann blir stående, og lufting slik at flatene tørker.
- Dimensjonering for C5. Øk tykkelsen eller velg mer bestandig materiale på de mest utsatte flatene. 0,8 mm sink kan være greit i C3, men gir kort levetid i C5 når den samtidig mottar kobberholdig avrenning.
- Endre rekkefølgen. Aluminium nederst i fasaden med kobber øverst er den verst tenkelige kombinasjonen i kyststrøk. Bytt de nederste platene til sink eller belagt stål, eller flytt kobberet.
Dokumenter valgene i en materialmatrise som viser hvilke metaller som kan møtes, hvilke som må separeres, og hvilke fester som er godkjent for formålet.
3. Hvilke standarder og hvilken dokumentasjon vil du legge fram for å avklare ansvar og lukke saken?
Read the worked answer
Standarder som styrer
- NS-EN ISO 9223/9224: korrosivitetskategori og beregnet tæringsrate – grunnlaget for å velge tykkelse og overflatebehandling.
- NS-EN 1172 (kobber), NS-EN 988 (sink), NS-EN 508-2 (aluminiumsplater), NS-EN 1090-2/-3 (utførelse stål/aluminium) og NS-EN 1999-1-1 (aluminiumskonstruksjoner).
- TEK17 stiller funksjonskrav til bestandighet og fuktsikkerhet; standardene er verktøyet for å dokumentere at kravet er oppfylt for den aktuelle korrosivitetskategorien.
Dokumentasjon du legger fram
- Korrosivitetsvurdering for tomta, med avstand til sjø og herskende vindretning.
- Material- og festemiddelsertifikater, inkludert korrosjonsbeskyttelse på festene.
- Materialmatrise med spenningsrekkefølge og valgt separasjon.
- Egenkontrollskjema for materialkombinasjoner, signert før montasje.
- Tilstandsrapport med målinger og bilder, og en skriftlig avviksmelding til byggherren.
Poenget er at tvisten ikke avgjøres av meninger om «kystklima», men av om materialvalget kan dokumenteres å holde i den aktuelle korrosivitetskategorien.