Prosjektering og beregning av tette tak- og fasadekonstruksjoner
Hva eksamen tester
Domenet handler om å velge og dimensjonere tetningsprinsipp, lufting, fall og innfesting før noe monteres. Du må kunne begrunne valgene med lastberegning, materialegenskaper og anerkjent praksis, ikke bare «slik pleier vi å gjøre det».
Kjernekrav
- To-trinns tetting: yttertekkingen er regnskjerm, undertaket eller tettesjiktet er reservebarriere. Tettesjiktet skal være kontinuerlig og føres minst 150 mm opp på tilstøtende vegg.
- Fall: kompakte tak prosjekteres normalt med minst 1:40 (25 mm/m). Der det er risiko for stående vann, økes fallet. Fallet skal være prosjektert, ikke bare lagt inn som en gjennomsnittsverdi på tegningen.
- Lufting: kaldt tak krever luftespalte over undertaket og åpninger ved raft og møne. Ventilasjonen må være jevnt fordelt; én stor åpning i den ene enden kompenserer ikke for tette partier.
- Vindlast: innfestingen dimensjoneres etter NS-EN 1991-1-4, med egne rand- og hjørnesoner der suget er størst.
- Kuldebro: gjennomgående fester og beslag bryter isolasjonen og må beregnes eller kompenseres.
Regneeksempel
Et 8,0 m langt sinkfalset tak skal festes. Sink har lengdeutvidelse ca. 2,2 × 10⁻⁵ per K. Temperaturvariasjon 70 K gir 2,2 × 10⁻⁵ × 8000 mm × 70 = 12,3 mm total bevegelse. Løsningen blir fast innfesting midt på feltet og glidende klips ut mot endene, slik at bevegelsen fordeles likt til hver side, ca. 6 mm per ende. Klips som låser begge ender gir utbuling eller revner i falsen.
Feller som koster poeng
Å oppgi lufting uten å angi hvor åpningene sitter; å føre dampsperren opp over tettesjiktet; å overse at beslag punkterer dampsperren; å feste tekkingen stivt i begge ender; å bruke gjennomsnittsfall uten å kontrollere lokale lavpunkter ved sluk og gjennomføringer.