Bygningsfysikk og kuldebroer
Hva eksamen tester
Beregning og vurdering av varmetap, U-verdier og kuldebroer, og hvordan du dokumenterer at konstruksjonen tilfredsstiller energikravene i TEK17.
Kjernekrav
- U-verdi: beskriver varmegjennomgang i en jevn bygningsdel. For boligbygning er kravet i TEK17 § 14-2 blant annet U ≤ 0,22 W/(m²K) for yttervegg og U ≤ 0,18 W/(m²K) for tak. Kontroller alltid tabellen for aktuell bygningskategori.
- Kuldebro: punktvis, lineær eller geometrisk. Lineære kuldebroer beregnes som ψ-verdi (W/(mK)) etter NS-EN ISO 10211 og inngår i kuldebroverdien etter NS-EN ISO 13789.
- Typiske kuldebroer: overgang tak/vegg, bjelkelag i yttervegg, gjennomgående fester, vindusinnsetting og beslag som bryter isolasjonen.
- Kondens: beregnes etter NS-EN ISO 13788 for å kontrollere overflatetemperatur og muggrisiko.
Regneeksempel
En stålbrakett på 2 mm × 100 mm går gjennom 250 mm isolasjon. Tverrsnitt 0,0002 m², varmekonduktivitet for stål ca. 50 W/(mK). Varmemotstand: 0,25 / (50 × 0,0002) = 25 K/W, det vil si U = 0,04 W/K per brakett. Med ΔT = 30 K gir dette 0,04 × 30 = 1,2 W per brakett. Med 200 braketter blir tapet 240 W, som må kompenseres med bedre isolasjon eller brutt feste.
Feller som koster poeng
Å oppgi U-verdi uten å vise areal og samlet varmetap; å glemme at festebraketter er en betydelig kuldebro; å beregne ψ uten å oppgi referanse etter NS-EN ISO 10211; å bruke punktvis kuldebro uten å dokumentere at den dekker alle overganger.