Prosjektering, tegning og byggtekniske beregninger
Domenet prøver om du kan lese og produsere et tegningsgrunnlag som er byggbart, og gjøre enkle last- og dimensjoneringsvurderinger etter eurokodene. Det handler om grensesnitt og sporbarhet like mye som om regneark.
Tegningsgrunnlaget
- Hierarkiet er situasjonsplan → plan → snitt → fasade → detalj. Situasjonsplanen viser plassering, koter og avstand til nabogrense.
- Koter angis i meter med desimaler, øvrige mål i millimeter. Målestokk 1:50 på detaljer, 1:100 på plan.
- Alle tegninger skal ha revisjonsnummer, dato og endringslogg. En detalj uten revisjon er ikke et gyldig grunnlag.
- Kollisjonskontroll mellom arkitekt, RIB, RIV og RIE er prosjekterendes ansvar – utsparinger skal være avklart før støp.
Laster og dimensjonering
Egenlast og nyttelast følger NS-EN 1991-1-1, snølast NS-EN 1991-1-3 og vindlast NS-EN 1991-1-4. Du regner med karakteristiske laster og setter inn lastfaktorer i bruddgrense; i bruksgrense kontrolleres nedbøyning, typisk L/300 for bjelkelag i bolig.
Gjennomregnet eksempel
Snølast på et sadeltak med 25° helning, sk = 4,5 kN/m²: q = μ1 · Ce · Ct · sk = 0,8 · 1,0 · 1,0 · 4,5 = 3,6 kN/m². μ1 = 0,8 fordi helningen er under 30°. Ce settes til 1,0 fordi taket ikke er spesielt vindutsatt, Ct = 1,0 fordi det ikke er varmetak med økt smelting. Lasten føres videre til sperre og bærevegg.
Feller som koster poeng
- Blander millimeter og meter i samme oppstilling.
- Bruker karakteristisk last direkte i bruddgrensekontroll uten lastfaktor.
- Ser bort fra at snølasten er avhengig av helning og takets form.
- Leverer tegning uten revisjon eller uten å ha sjekket mot andre fag.