Trevirke, materiallære og fuktsikker konstruksjon
Dette domenet handler om å velge riktig materiale til riktig sted, og om å bygge slik at konstruksjonen kan tørke. Fukt er den vanligste årsaken til byggskader i norsk trebygging, og eksamen tester om du kan begrunne valgene.
Trevirke og sortering
- Gran og furu brukes til det meste av konstruksjoner; tetthet og kvist påvirker fastheten.
- Konstruksjonstre leveres i fasthetsklasser som C18, C24 og C30, limtre i GL28/GL30. Klassen inngår i dimensjoneringen og kan ikke byttes fritt.
- Fuktkvoten ved innbygging bør være under ca. 19 % for konstruksjonstre og lavere for innvendige overflater – treet krymper og sveller med fuktkvoten, og bevegelsen må tas opp med glidende innfesting og spalter.
- Klimaklasse 1, 2 og 3 beskriver fuktbelastningen konstruksjonen utsettes for og styrer valg av beskyttelse og behandling.
Fuktsikker konstruksjon
Prinsippet er to-trinns tetting: vindsperre utvendig, dampsperre innvendig, ventilert hulrom bak kledning, og materialer som tåler byggefukten på det stadiet de monteres. Konstruksjonen skal «være tett inn og åpen ut» slik at eventuell fukt kan diffundere utover.
Gjennomregnet eksempel
Yttervegg i bindingsverk vurderes for kondens: innvendig dampsperre, 250 mm isolasjon, utvendig vindsperre og luftet kledning.
- Inne er det varmt og fuktig; dampen drives utover.
- Dampsperren stopper hoveddelen av dampen, slik at kondenspunktet ikke havner inne i isolasjonen.
- Vindsperren er åpen og slipper tørkende fukt ut, mens kledningen beskytter mot regn.
- Konklusjon: løsningen er fuktsikker forutsatt at dampsperren er kontinuerlig og at hulrommet er ventilert.
Feller som koster poeng
- Bruker kryssfiner eller sponplate i våt sone uten å begrunne det.
- Setter dampsperre på feil side eller bryter den med utsparinger.
- Legger trykkimpregnert tre i jord og tror at impregnering løser alt.