Bindingsverk, bærende konstruksjoner og avstivning
Domenet tester om du kan bygge et bindingsverk som både bærer laster og står støtt mot vind, og om du kjenner reglene for utsparinger og opplegg. Stabilitet er like viktig som styrke.
Bindingsverk
- Stendere settes normalt i c/c 600 mm, med svill, dobbel svill der det kreves, og kubbing i skjøter.
- Bærende stenderverk må ha kontinuerlig lastvei ned til fundament – en avbrutt stender gir punktlast på bjelkelaget under.
- Bjelkelag: opplegg på minst ca. 90 mm, utveksling ved åpninger og forsterkning rundt store utsparinger.
- Bjelker skal kontrolleres for både bøyning, nedbøyning og vipping.
Avstivning
Bygget må avstives mot horisontale krefter fra vind. Det gjøres med skiver (gips, OSB, finer), vindkryss eller diagonaler, og med etasjeskillere som virker som skive. Et stort glassparti fjerner skivevirkning og må kompenseres med rammer eller innvendig avstiving. Avstivingen må føres hele veien ned til fundamentet.
Gjennomregnet eksempel
Stue på 5 m spennvidde skal ha bjelkelag i tre, og det ønskes en åpning på 2,4 m i en bærende yttervegg.
- Velg bjelkedimensjon ut fra spennvidde, c/c og nyttelast i tabell for aktuell fasthetsklasse.
- Kontroller nedbøyning mot L/300 og opplegg mot svillens kapasitet.
- For åpningen i veggen settes en bjelke over som fører lasten ned på sidene; lasten fra overliggende etasje må beregnes og det må kontrolleres at bjelken har nok opplegg og at sidestendere har kapasitet.
- Avstivingen rundt åpningen må erstattes – for eksempel med en ramme som overfører skjærkraft til tilstøtende skiver.
Feller som koster poeng
- Lager utsparinger større enn bjelkehøyden tillater uten forsterkning.
- Glemmer avstiving når store vindusfelt erstatter vegg.
- Regner bæreevne men ikke nedbøyning – bruksgrensen er ofte dimensjonerende for trebjelker.