Syk i deltidsjobb med uforutsatte ekstravakter
Jonas (27) er ansatt i 60 prosent fast stilling i en matbutikk, 22,5 timer i uka. I tillegg har han tatt mange ekstravakter, og de siste tolv månedene viser samlet bruttolønn på 412 000 kroner. Lønna varierer sterkt fra måned til måned fordi vaktene er uforutsigbare. Etter en kneoperasjon blir han sykmeldt 100 prosent i fem uker. Butikksjefen sier: «Du får lønn for de faste vaktene, men ikke for ekstravaktene. Og de første to ukene betaler vi ikke sykepenger når du ikke har fast turnus.» Jonas lurer også på om han kan komme tilbake i en gradert stilling etter tre uker. Han har bare én egenmelding igjen i år.
1. Har butikksjefen rett i at ekstravaktene ikke teller med i sykepengegrunnlaget?
Read the worked answer
Nei, på begge punkter.
Grunnlaget: Sykepenger beregnes av omregnet årsinntekt – altså den faste stillingen gjort om til årslønn. Men denne sammenlignes med pensjonsgivende inntekt de siste tolv månedene. Avviker den omregnede årsinntekten mer enn 25 prosent fra faktisk inntekt siste tolv måneder, skal siste tolvmånedersinntekt legges til grunn. Jonas har 60 prosent stilling, men har jobbet langt mer i praksis, så ekstravaktene er nettopp det som gjør at grunnlaget må justeres oppover. Ekstravaktene er pensjonsgivende inntekt og inngår i beregningen.
Arbeidsgiverperioden: Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 kalenderdagene, deretter overtar NAV. Det finnes ikke noe unntak for «manglende fast turnus» – tvert imot er uforutsatt arbeidstid et typisk tilfelle der man må regne på gjennomsnitt.
Egenmelding: irrelevant her. Egenmelding gjelder bare noen få dager om gangen, og ved fem ukers sykmelding kreves sykmelding fra lege.
2. Hva må skje for at Jonas kan jobbe gradert etter tre uker, og hvem har ansvaret for hva?
Read the worked answer
Gradert sykmelding forutsetter at han faktisk kan arbeide en del – for eksempel 40 prosent – og at legen sykmelder ham for resten. Det er en medisinsk vurdering, ikke noe arbeidsgiver eller Jonas selv kan bestemme.
Ansvarfordelingen:
- Jonas må ta initiativ til en samtale med legen og med arbeidsgiver, og si tydelig hva han tror han klarer.
- Legen sykmelder graderingen og dokumenterer den. Graderingen kan endres underveis hvis tilstanden endrer seg.
- Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge: tilpassede oppgaver, kortere vakter, mindre tunge løft, unngå trapper og liknende. Tilretteleggingsplikten gjelder så langt det er rimelig.
Poenget for Jonas er at valget ikke står mellom «100 prosent syk» og «frisk». Gradert sykmelding er ofte både bedre for ham og for arbeidsgiver, og det holder ham inne i arbeidslivet i stedet for å falle ut. Han bør ikke la butikksjefens feiloppfatning om grunnlaget styre hva han forteller legen.
3. Hva skjer hvis Jonas fortsatt er syk etter ett år?
Read the worked answer
Sykepenger gis i maksimalt 52 uker (med visse unntak). Etter det faller retten til sykepenger bort, og han må søke om arbeidsavklaringspenger (AAP).
Momenter som må med i vurderingen:
- AAP er cirka 66 prosent av et beregningsgrunnlag opp til 6 G, altså lavere enn sykepengene på 100 prosent. Han bør derfor regne på økonomien tidlig, ikke når året er gått.
- AAP gis ikke automatisk – det kreves søknad, og NAV vurderer om arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten og om det er behov for bistand for å komme i arbeid.
- Det finnes overgangsregler som i en periode kan gi et høyere grunnlag for dem som kommer fra sykepenger, så det er verdt å sjekke.
- Arbeidsgiver og NAV har hatt oppfølgingsplikter underveis (oppfølgingsplan, dialogmøter), og det arbeidet går inn i vurderingen.
Han bør derfor ikke vente til uke 52 med å ta kontakt med NAV, men planlegge overgangen mens han fortsatt er i arbeidsavklaringsløpet.