Når ble Norge selvstendig? Tre svar, tre definisjoner
Karoline skal skrive en oppgave om «Da Norge ble selvstendig». I læreboka fra 1970 står det: «Norge ble selvstendig i 1814.» Bestefaren sier: «Nei, Norge var ikke selvstendig før i 1905 – vi var i union med Sverige hele 1800-tallet.» En venninne sier: «Det stemmer ikke heller, for Norge var okkupert til 1945.» Karoline finner også en avisartikkel fra juni 1905 og et minnesmerke fra 1914 med inskripsjonen «Norges frihet». Læreren krever at hun bruker minst to kilder og forklarer hva «selvstendig» betyr før hun konkluderer.
1. Hvilke årstall er relevante for spørsmålet, og hvordan kan både 1814, 1905 og 1945 forsvares som svar?
Read the worked answer
Alle tre årstallene markerer reelle endringer, men på forskjellige områder:
1814: Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll, og Norge fikk eget storting, egen regjeringsstruktur og en konstitusjon som begrenset kongens makt. Men allerede samme høst ble unionen med Sverige inngått, med felles konge og felles utenrikspolitikk. Landet fikk altså egne institusjoner, men ikke full suverenitet utad.
1905: Unionen ble oppløst. Norge fikk egen konge, eget utenriksvesen og egen hær å styre selv. En folkeavstemning ga et klart flertall for å avslutte unionen. Dette er det klareste bruddet i forhold til ytre suverenitet.
1945: Okkupasjonen tok slutt. Dette var ikke en ny selvstendighet – Norge var aldri formelt anerkjent som en del av Tyskland – men en gjenoppretting av rettsstat og demokrati etter fem år der grunnloven var satt til side.
Konklusjonen avhenger av hva man spør om: egen forfatning (1814), egen stat med full suverenitet (1905) eller gjenopprettet demokrati og rettsstat (1945).
2. Hva må «selvstendig» defineres som for at påstandene skal kunne vurderes?
Read the worked answer
Ordet «selvstendig» skjuler minst tre ulike spørsmål, og Karoline må skille dem:
- Suverenitet utad: Har landet egen konge, egen utenrikspolitikk og rett til å føre krig eller slutte fred på egne vegne? Her er 1905 det avgjørende året.
- Egne institusjoner innad: Har landet egen forfatning, eget representativt organ og egne domstoler? Her er 1814 avgjørende.
- Demokrati og hvem som har rettigheter: Selvstendighet for staten er ikke det samme som demokrati for innbyggerne. I 1814 hadde bare en begrenset del av mennene over 25 stemmerett – kvinner hadde ingen. Allmenn stemmerett for menn kom i 1898, for kvinner i 1913.
Det siste punktet er viktig: en stat kan være formelt selvstendig uten å være demokratisk. Karoline bør derfor ikke la «selvstendig» og «demokratisk» smelte sammen i konklusjonen. En god besvarelse sier eksplisitt hvilken definisjon hun bruker, og hvorfor de to andre også er forsvarlige innenfor sine definisjoner.
3. Hva sier de to kildene, og hvordan bør Karoline vurdere dem?
Read the worked answer
Kildene svarer på ulike ting og har ulik kildeverdi:
Avisartikkelen fra juni 1905 er en samtidskilde, skrevet mens hendelsen pågikk. Den er nær det som skjedde og kan brukes til å si noe om hva som faktisk ble sagt og gjort. Men den er også preget av øyeblikket: avisen hadde et politisk ståsted, artikkelen er skrevet for å påvirke leserne, og den kan overdrive dramatikk eller utelate motforestillinger. Karoline må spørre hvem som skrev, for hvem, og hva som er tendensen.
Minnesmerket fra 1914 er ikke en samtidskilde til 1905, men en ettertidskilde. Inskripsjonen «Norges frihet» sier mest om hvordan man i 1914 ønsket å minnes og markere det som hadde skjedd – det er erindringspolitikk og nasjonal selvhevdelse, ikke en nøytral faktapåstand. Det er likevel en verdifull kilde til hva 1905 kom til å bety for folk etterpå.
Læreboka fra 1970 er en sekundærkilde basert på andres forskning, og må vurderes ut fra faglig oppdatering og hvilket syn den formidler.
En god konklusjon bruker samtidskildene til å fastslå hva som skjedde, og ettertidskildene til å forstå tolkningene av det – og sier eksplisitt at ingen av dem alene kan avgjøre spørsmålet.