Norges styreform, demokrati og politisk system
Konge, Storting og regjering
Norge er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk styreform. Kongen er statsoverhode, men har ikke politisk makt: Han signerer lover og utnevner formelt regjeringen, men må følge Stortingets vilje. All makt utøves gjennom regjeringen, som er ansvarlig overfor Stortinget.
Stortinget har 169 representanter, valgt for fire år. Valget holdes i september hvert fjerde år, fordelt på 19 valgkretser med 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. En liste må ha minst 4 prosent oppslutning for å få utjevningsmandater. Stemmerett har norske borgere fra 18 år. Utenlandske borgere som har bodd i Norge i tre år, kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg – ikke ved stortingsvalg.
Regjeringen består av statsministeren og statsrådene og dannes etter valget. Stortinget kan ikke oppløses, og det kan ikke skrives ut nyvalg midt i perioden – Norge har faste valgdatoer. Stortinget kontrollerer regjeringen gjennom spørretimer, komiteer og mistillitsforslag, og har egne kontrollorganer som Riksrevisjonen og Sivilombudet.
Feller: (1) At kongen «bestemmer». (2) At regjeringen kan skrive ut nyvalg. (3) At Norge er med i EU – Norge er i EØS, ikke EU. (4) At 16-åringer har stemmerett nasjonalt.
Tommelfingerregel
Grunnsetningen er kort: Regjeringen sitter så lenge Stortinget ikke har mistillit til den. Alt om regjeringsdannelse og maktfordeling kan utledes fra dette.