Murersvendeprøven key terms

Den avsluttende prøven i et fagbrev- eller svennebrevsløp der kandidaten viser at han eller hun mestrer hele faget, både praktisk arbeid og den teoretiske forståelsen som ligger bak.

Dokumentet en kandidat får når hun har bestått fag- eller svenneprøven i et håndverksfag. Brevet viser at kandidaten har full yrkeskompetanse i faget.

Den forskriftsfestede planen for et opplæringsløp. Den fastsetter formål, kompetansemål og vurderingsordning for faget, og er grunnlaget for hva prøven skal måle.

Målene i læreplanen som beskriver hva kandidaten skal kunne etter endt opplæring. Prøven skal bygges slik at den gir kandidaten mulighet til å vise disse målene.

Nemnda som forbereder, gjennomfører og vurderer fag- og svenneprøven. Den består av fagpersoner fra yrket og skal sikre at vurderingen holder faglig kvalitet og er upartisk.

Medlemmet av prøvenemnda som observerer og vurderer kandidatens arbeid under prøven. Sensoren skal være faglig kvalifisert og ha nødvendig kjennskap til læreplanen.

De konkrete kriteriene prøvenemnda bruker for å avgjøre om kandidaten har nådd kompetansemålene. Kriteriene bør være kjent for kandidaten på forhånd og knyttes til bestått eller ikke bestått.

Vurderingsskalaen som brukes på fag- og svenneprøven. Det gis ikke karakterer, men en samlet vurdering av om kandidaten har vist tilstrekkelig kompetanse i faget.

Oppgaven eller oppgavene kandidaten skal løse under prøven. Grunnlaget utarbeides av prøvenemnda og skal dekke vesentlige deler av kompetansemålene i læreplanen.

Den fastsatte tiden kandidaten har til rådighet under prøven. Tidsrammen skal være kjent på forhånd og gi rom for både planlegging, utførelse og dokumentasjon.

Kandidatens egen oversikt over hva som skal gjøres når i prøveperioden. En realistisk plan viser at kandidaten kan planlegge arbeidet og holde tidsfrister.

Kandidatens egen vurdering av eget arbeid og egen kompetanse, ofte skriftlig. Egenvurderingen kan inngå i prøven som dokumentasjon på refleksjon og forståelse av faget.

Skriftlig eller digitalt materiale kandidaten produserer under prøven, for eksempel arbeidsbeskrivelse, skisser eller bilder. Dokumentasjonen viser hvordan arbeidet er planlagt og utført.

Skjemaet der prøvenemnda fører inn opplysninger om gjennomføringen og den samlede vurderingen av kandidaten. Protokollen er det formelle grunnlaget for resultatet.

Kandidatens rett til å klage på formelle feil ved gjennomføringen eller på vurderingen av prøven. Klagen behandles av klagenemnda etter reglene i opplæringsloven.

Uavhengig nemnd som behandler klager på vurdering og gjennomføring av fag- og svenneprøven. Nemnda kan endre resultatet dersom det er gjort feil.

Avtalen mellom lærlingen og bedriften om opplæring fram til fag- eller svenneprøven. Kontrakten fastsetter opplæringens innhold, varighet og partenes plikter.

Det å melde seg opp og gjennomføre selve fag- eller svenneprøven. Kandidaten må oppfylle vilkårene for oppmelding, blant annet gjennomført opplæring eller godkjent realkompetanse.

Kompetanse en person har tilegnet seg gjennom arbeid, organisasjonsliv eller annen praksis uten formell opplæring. Realkompetanse kan gi grunnlag for oppmelding til prøven etter vurdering.

Dokumentet som viser full yrkeskompetanse i et yrkesfag som ikke er et håndverksfag. Fagbrevet gis etter bestått fagprøve og har samme status som svennebrevet.

Helse, miljø og sikkerhet. Under prøven skal kandidaten følge gjeldende HMS-krav, bruke verneutstyr og arbeide slik at en selv og andre ikke utsettes for fare.

En systematisk gjennomgang av hvilke farer som kan oppstå i arbeidet og hvordan de kan reduseres. Kandidaten bør kunne gjøre en enkel risikovurdering før oppgaver på prøven.

Måten feil, skader eller brudd på krav blir registrert, meldt og rettet opp. God avvikshåndtering viser at kandidaten tar ansvar for kvalitet og sikkerhet i arbeidet.

Arbeidet med å kontrollere at resultatet holder den kvaliteten som er avtalt eller krevd. På prøven kan kandidaten vise kvalitetssikring ved å kontrollere egne arbeidstrinn underveis.

Kandidatens evne til å forklare valg, begrunne løsninger og vurdere egne resultater med faglige argumenter. Refleksjonen viser forståelse utover det rent praktiske arbeidet.

En samtale der prøvenemnda stiller kandidaten spørsmål om arbeidet og faget. Høringen gir kandidaten anledning til å forklare og begrunne det som er gjort.

En skriftlig beskrivelse av hva som skal gjøres, hvilke materialer og verktøy som trengs, og i hvilken rekkefølge arbeidet skal utføres. Den er ofte en del av prøvegrunnlaget.

De redskapene og maskinene kandidaten bruker i arbeidet. På prøven vurderes både riktig valg, sikker bruk og godt vedlikehold av verktøy og utstyr.

Kjennskap til egenskapene til materialene som brukes i faget, for eksempel holdbarhet, bearbeiding og miljøpåvirkning. God materialkunnskap gjør at kandidaten velger riktig løsning.

Å ta valg som reduserer belastningen på miljø og samfunn, blant annet gjennom materialvalg, avfallshåndtering og energieffektive løsninger. Bærekraft inngår i flere læreplaner.

De kravene og ønskene som mottakeren av arbeidet har. Kandidaten bør kunne avklare behov, foreslå løsninger og kommunisere på en måte som skaper tillit.

Evnen til å arbeide sammen med andre om oppgaver, dele informasjon og ta ansvar for felles resultater. På prøven kan samarbeid vurderes når flere kandidater jobber parallelt.

Å formidle faglig informasjon tydelig, både skriftlig og muntlig, til kunder, kolleger og prøvenemnd. God kommunikasjon gjør at arbeidet blir forstått og godkjent.

Den formelle prosessen der kandidaten meldes på til fag- eller svenneprøven. Oppmeldingen skjer gjennom fylkeskommunen eller skolen og krever at vilkårene er oppfylt.

Stedet der prøven gjennomføres, for eksempel en bedrift, et verksted eller en skole. Prøvestedet skal ha nødvendig utstyr og gi kandidaten forsvarlige arbeidsforhold.

Samtalen mellom prøvenemnda og kandidaten etter at arbeidet er utført, der resultatet og kandidatens faglige valg gjennomgås. Samtalen er en del av grunnlaget for vurderingen.

Feil i gjennomføringen av prøven, for eksempel brudd på saksbehandlingsregler eller manglende informasjon til kandidaten. Formelle feil kan være grunnlag for klage.