Tilståelse under press og tilbud om tilståelsesdom

Vilkårene for tilståelsesdom. Etter straffeprosessloven § 248 kan retten avsi dom uten hovedforhandling dersom siktede har gitt en uforbeholden tilståelse, samtykker til slik behandling, og retten finner at tilståelsen er riktig og understøttet av de øvrige bevisene. Retten er ikke bundet av påtalemyndighetens forslag til straff, og den skal prøve om tilståelsen fremstår troverdig.

Klientens situasjon taler imot. Tilståelsen er trukket, den ble gitt etter to døgn uten søvn og uten forsvarer til stede, og det finnes en medsiktet som peker på klienten. Dette er en klassisk risiko for uriktig dom. Klientens motiv er dessuten å komme ut av varetekt, ikke å bli ferdig med saken – et motiv som svekker tilståelsens pålitelighet.

Din rolle. Du kan og skal forklare ham hva en tilståelsesdom innebærer, hvilken straffereduksjon som ligger i tilbudet, og hvilken risiko han løper ved domfellelse med tanke på jobb og samvær. Du kan ikke presse ham, og du kan ikke medvirke til å presentere en tilståelse du mener er usann. Dersom han fastholder å tilstå mot din rådgivning, må du vurdere å fratre som forsvarer, slik at han selv kan forklare seg, og du må aldri opptre som påtalemyndighetens medhjelper.

Konklusjon. Du bør fraråde samtykke nå, kreve avhørslogg og opptak, og først ta stilling til tilståelsesdom når bevissituasjonen er avklart.

Innsigelsen. Siktede har rett til forsvarer, og forsvareren har rett til å være til stede ved avhør og andre etterforskningsskritt, jf. straffeprosessloven § 94. Et avhør der forsvareren ikke er varslet, og der siktede ikke er gjort kjent med retten til å la forsvareren være til stede, er gjennomført i strid med reglene. At han i tillegg ikke fikk lese utskriften, svekker dokumentasjonen ytterligere.

Hva du bør kreve.

1. Avhørslogg og lydopptak – dette er dokumentasjon du har krav på, og manglende oversendelse bør påpekes skriftlig til påtalemyndigheten og til retten i fengslingsmøtet.
2. At avhøret ikke brukes som bevis, subsidiært at retten legger vesentlig mindre vekt på det.
3. At etterforskerens opptreden vurderes som et brudd på saksbehandlingsreglene, og at det tas med i vurderingen av om det foreligger skjellig grunn til mistanke.

Realistisk vurdering. Norsk straffeprosess har ingen klar lovregel om at ulovlig ervervet bevis skal avskjæres, og domstolene har vært tilbakeholdne med å utelukke bevis. Det du med stor sannsynlighet kan oppnå, er at retten fester liten lit til tilståelsen og at den ikke alene begrunner mistanke eller domfellelse. Derfor er hovedstrategien å angripe bevisverdien, dokumentere bruddet og sikre at medsiktedes forklaring etterprøves mot video og vitner.

Utgangspunkt. Fengsling krever skjellig grunn til mistanke om et lovbrudd som kan gi fengsel i mer enn seks måneder, og et fengslingsgrunnlag etter straffeprosessloven § 171 – fluktfare, fare for bevisforspillelse eller fare for gjentakelse. I tillegg gjelder § 184: fengsling skal ikke brukes dersom det er tilstrekkelig med andre mindre inngripende midler, og det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering.

Dine argumenter.

• Klienten har fast bopel, fast arbeid og en datter han har samvær med; han har ingen historikk med å unndra seg myndighetene.
• Bevisforspillelse er lite aktuelt: video er sikret av politiet, og vitner er identifisert. En eventuell frykt for påvirkning av medsiktede kan imøtegås med meldeplikt og forbud mot kontakt.
• Saken har svak bevisstatus etter at tilståelsen ble trukket, og fengsling bør ikke brukes for å legge press på ham til å tilstå – det er et klart misbruk av instituttet.
• Fengslingsmøtet må være kontradiktorisk, og du bør kreve at retten begrunner hvorfor alternativer ikke er tilstrekkelige.

Alternativer. Meldeplikt til politiet, forbud mot å oppsøke bestemte steder og personer, krav om opphold på et bestemt sted, eller fullstendig eller delvis brev- og besøkskontroll. Disse kan være tilstrekkelige og er langt mindre inngripende overfor en person med omsorgsansvar.