Norwegian Advocate Licence cheat sheet

Advokater er underlagt Advokatforeningens Advokatetiske regler, som bygger på tillit, uavhengighet, integritet og konfidensialitet.

Taushetsplikt: Advokaten kan ikke gi opplysninger til uvedkommende uten klientens samtykke, med mindre loven pålegger det (f.eks. hvitvaskingsloven).

Interessekonflikt: En advokat kan ikke bistå to parter med motstridende interesser i samme sak, heller ikke etter at oppdraget er avsluttet.

God advokatskikk: Advokaten skal opptre saklig, lojalt og ikke bruke utilbørlige midler; brudd kan medføre disiplinærreaksjon.

Advokaten må avvise oppdrag der det foreligger inhabilitet, for eksempel når advokaten har personlig tilknytning til saken eller tidligere har bistått motparten.

Salær: Advokaten skal avtale salæret skriftlig på forhånd; salæret må være rimelig og ikke betinget av sakens utfall med mindre det er en lovlig success fee-avtale.

Advokatens uavhengighet: Advokaten må ikke la seg styre av klientens ønsker om å føre usanne bevis eller fremme urettmessige krav.

Advokaten har plikt til å opplyse klienten om rettslige og faktiske forhold av betydning for saken, og til å gi råd om rimelige løsninger.

Tvisteloven (tvisteloven) av 2005 regulerer sivilprosessen; hovedregelen er at den som taper saken betaler sakskostnadene, jf. tvisteloven § 20-2.

Forlik: Retten skal forsøke å megle mellom partene i saker der det er egnet, jf. tvisteloven § 8-1; mekling kan føre til rettsforlik som har tvangskraft.

Beviskrav i sivile saker er alminnelig sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %), med visse unntak for strengere beviskrav.

Saksøkers krav skal være konkret og rettslig begrunnet; stevning skal inneholde påstand, grunnlag og bevis, jf. tvisteloven § 9-2.

Verneting: Søksmål reises normalt ved saksøktes alminnelige verneting (hjemting), men særlige vernetingsregler gjelder for blant annet fast eiendom og kontraktsforhold.

Rettskraft: En dom som ikke er anket innen fristen, blir rettskraftig og kan ikke angripes med mindre det foreligger gjenåpningsgrunnlag.

Voldgift: Partene kan avtale voldgift; voldgiftsdom er bindende og kan bare angripes på formelle grunnlag etter voldgiftsloven.

Midlertidig forføyning: Retten kan gi midlertidig forføyning dersom det foreligger sikringsgrunn og kravet er sannsynliggjort, jf. tvisteloven kapittel 32.

Straffeloven 2005: For å straffes må gjerningspersonen ha utvist skyld (forsett eller uaktsomhet) og handlingen må være straffbar etter loven.

Forsett: Gjerningspersonen må ha handlet med viten og vilje om de faktiske forhold som gjør handlingen straffbar; uaktsomhet er bare straffbart der loven sier det.

Straffeprosess: Påtalemyndigheten har bevisbyrden i straffesaker; beviskravet er at det ikke skal være rimelig tvil om skyld.

Siktede har rett til forsvarer; ved alvorlige forbrytelser skal offentlig forsvarer oppnevnes, jf. straffeprosessloven § 100.

Varetekt: Pågripelse og varetektsfengsling krever rettens kjennelse og må være forholdsmessig; fristene følger straffeprosessloven kapittel 14.

Bevisforbud: Ulovlig ervervede bevis kan avskjæres, og taushetsbelagte opplysninger kan ikke brukes uten samtykke, jf. straffeprosessloven §§ 118–120.

Straffutmåling: Retten skal ta hensyn til straffens formål, lovens strafferamme, skjerpende og formildende omstendigheter, jf. straffeloven § 77 flg.

Foretaksstraff: Selskaper kan straffes for handlinger begått av ansatte dersom ledelsen har utvist skyld eller organisasjonen har mangelfull kontroll, jf. straffeloven § 27.

Avtalerettslig binding: Tilbud og aksept er bindende når aksepten er kommet frem til tilbyderen, jf. avtaleloven § 2 og § 3.

Tilbakekall: Et tilbud kan tilbakekalles før det er akseptert, men bare dersom tilbakekallet kommer frem før eller samtidig med aksepten.

Ugyldighet: Avtaler kan være ugyldige ved svik, tvang, utnyttelse av nød, urimelighet eller manglende samtykke, jf. avtaleloven §§ 28–36.

Lojalitetsplikt: Partene har plikt til å opptre lojalt og gi hverandre nødvendig informasjon; brudd kan gi erstatningsansvar.

Erstatning ved kontraktsbrudd: Krav på erstatning forutsetter økonomisk tap, adekvat årsakssammenheng og at tapet var påregnelig.

Force majeure: Parten kan være fritatt for ansvar dersom det foreligger hindring utenfor partens kontroll som ikke med rimelighet kunne forutses eller overvinnes.

Oppfyllelse og mislighold: Vesentlig mislighold gir rett til å heve avtalen; mindre mislighold gir rett til prisavslag eller erstatning.

Angrerett: For forbrukeravtaler utenfor fast utsalgssted gjelder angrerettloven med 14 dagers angrefrist, med visse unntak.

Tinglysingsloven: Registrering i grunnboken gir beskyttelse mot senere rettsstiftelser; først i tid får rett dersom vilkårene for godtroerverv er oppfylt.

Godtroerverv: En erverver som er i god tro om en tidligere rettighet, kan vinne rett foran den tidligere rettighetshaveren dersom rettigheten ikke er tinglyst.

Panterett: Pant sikrer et krav; pantets verdi og prioritet følger av tinglysingen og pantets art (håndpant, underpant).

Håndpant: Panteretten stiftes ved at løsøre overleveres til panthaveren; underpant i fast eiendom stiftes ved tinglysing av pantobligasjon.

Prioritet: Panterettigheter rangeres etter tinglysingstidspunktet; eldre pant går foran yngre pant med mindre annet er avtalt.

Omsetningsvern: Ved dobbeltsalg av fast eiendom vinner den som først tinglyser sin rett, forutsatt god tro.

Hevd: Eiendomsrett til fast eiendom kan vinnes ved hevd etter 20 års sammenhengende bruk i god tro, jf. hevdsloven.

Naboforhold: Naboloven regulerer forholdet mellom naboer; urimelig bruk av egen eiendom kan forbys eller gi erstatning.

Ekteskapsloven: Formue deles likt ved skilsmisse etter reglene om felleseie, med unntak for skjevdeling og særeie.

Særeie: Ektefeller kan avtale særeie ved ektepakt; særeie holdes utenfor delingen ved skilsmisse.

Arverett: Arvinger etter loven er i første rekke livsarvinger (barn), deretter foreldre og søsken, jf. arveloven.

Pliktdelsarv: Livsarvinger har rett til pliktdelsarv som utgjør en lovbestemt andel av arven, med mindre arvelateren har opprettet testament som respekterer pliktdelen.

Testament: Arvelater kan opprette testament som må være skriftlig og underskrevet av arvelateren og to vitner, jf. arveloven § 49.

Usaklig forskjellsbehandling: Testament som gir urimelig forskjell mellom livsarvinger kan tilsidesettes etter arveloven § 57.

Skifte: Ved død skal det holdes skifte; arvingene kan velge privat skifte eller offentlig skifte dersom boet er insolvent eller det er uenighet.

Farskap: Farskap til barn født i ekteskap presumeres for ektefellen; ellers må farskap fastsettes ved anerkjennelse eller dom.

Aksjeloven: Aksjeselskaper må ha aksjekapital på minst 30 000 kroner; aksjonærene har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

Styrets ansvar: Styret skal forvalte selskapet forsvarlig og kan bli personlig ansvarlig ved uaktsomhet, jf. aksjeloven § 17-1.

Konkurs: Konkurs åpnes ved rettens kjennelse når skyldneren er insolvent; boet overtar forvaltningen av skyldnerens eiendeler.

Omstøtelse: Disposisjoner foretatt før konkurs kan omstøtes dersom de begunstiger en kreditor urettmessig, jf. dekningsloven kapittel 5.

Prioritet i konkurs: Krav rangeres etter dekningsloven; visse krav har fortrinnsrett, mens aksjonærer kommer sist.

Skatt: Selskaper er skattepliktige for overskudd; personlige aksjonærer beskattes av utbytte etter aksjonærmodellen med oppjusteringsfaktor.

Merverdiavgift: Næringsdrivende med omsetning over 50 000 kroner må registreres i Merverdiavgiftsregisteret og beregne merverdiavgift.

Skattemessig bosted: Personer er skattepliktige til Norge for global inntekt dersom de er bosatt i Norge etter skatteloven.

Forvaltningsloven: Enkeltvedtak må være skriftlig, begrunnet og inneholde opplysninger om klageadgang, jf. forvaltningsloven §§ 23–27.

Utredningsplikt: Forvaltningen skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17.

Habilitet: Tjenestemann som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, kan ikke delta i behandlingen av saken.

Klage: Enkeltvedtak kan påklages til overordnet organ innen tre uker etter at vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 29.

Myndighetsmisbruk: Forvaltningen kan ikke treffe vedtak som er vilkårlige, usaklige eller sterkt urimelige; slike vedtak kan oppheves av domstolene.

Offentlighetsloven: Allmennheten har rett til innsyn i forvaltningens dokumenter, med unntak for taushetsbelagte opplysninger.

Delegasjon: Forvaltningsmyndighet kan delegeres dersom det er hjemmel for det; delegasjon må være klar og ikke gå utover det loven tillater.

Sanksjoner: Forvaltningen kan ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr der loven gir hjemmel, men må følge forholdsmessighetsprinsippet.

EMK: Den europeiske menneskerettskonvensjonen er inkorporert i norsk rett og har forrang foran annen lovgivning ved motstrid, jf. menneskerettsloven § 3.

EØS-avtalen: Norge er bundet av EØS-avtalen; EØS-regler som er gjennomført i norsk rett, går foran nasjonal lov ved motstrid.

Fire friheter: EØS-avtalen sikrer fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital; restriksjoner må være begrunnet og forholdsmessige.

EØS-rettens direkte effekt: Bestemmelser i EØS-avtalen kan påberopes direkte for norske domstoler dersom de er klare og ubetingede.

Statens ansvar: Norge kan bli erstatningsansvarlig for tap som følge av manglende gjennomføring av EØS-regler, jf. EØS-avtalen art. 7.

Menneskerettighetsdomstolen: Individuelle klager kan bringes inn for EMD etter at nasjonale rettsmidler er uttømt.

Proporsjonalitetsprinsippet: Inngrep i menneskerettigheter må være lovhjemlet, nødvendig og forholdsmessig for å være tillatt.

Likebehandling: EØS-avtalen forbyr diskriminering på grunnlag av nasjonalitet i arbeidsliv og næringsvirksomhet.

Rettskilder: Lov, forskrift, rettspraksis, forarbeider, rettsoppfatninger og reelle hensyn er sentrale rettskilder i norsk rett.

Rangordning: Lov går foran forskrift ved motstrid; grunnlov går foran vanlig lov; menneskerettigheter har forrang.

Presedens: Høyesteretts dommer er sterke rettskilder; dommer fra lavere instanser har mindre vekt.

Forarbeider: Lovforarbeider brukes til å tolke loven, men er ikke bindende i seg selv.

Analogi og antitese: Rettsanvendere kan bruke analogi for å fylle hull, men må være forsiktig med å utvide straffebestemmelser.

God advokatskikk: Advokaten skal opptre redelig, ikke villede retten eller motparten, og ikke fremme åpenbart grunnløse krav.

Taushetsplikt: Advokaten har taushetsplikt om klientens forhold; brudd kan medføre straff og disiplinære reaksjoner.

Dokumentasjon: Advokaten skal føre regnskap og oppbevare saksdokumenter forsvarlig, og skal kunne redegjøre for salær og kostnader.