Én sykepleier, 34 brukere og to timers oksygen igjen
Du er sykepleier i hjemmetjenesten i en mellomstor kommune. Torsdag morgen kl. 08.00 er bemanningen deg som eneste sykepleier, to helsefagarbeidere og én ufaglært assistent. Dere har 34 brukere på listen. Tre haster: Per, 82 år, med KOLS stadium 3 og hjemmeoksygen – oksygenleveransen er to dager forsinket, og han har ifølge nattevakten «kanskje to timers forbruk igjen»; Anna, 70 år, som fikk sternumsår etter hjertekirurgi for fem dager siden og skal ha sårstell og Fragmin-injeksjon; og en ny bruker med trykksår som må vurderes av sykepleier. Assistenten sier hun «godt kan ta sårstellet, for det har hun gjort før», og helsefagarbeideren spør om hun kan sette Fragmin når du er opptatt. Det er ikke meldt noe avvik om oksygenforsinkelsen.
1. Hvordan prioriterer og fordeler du oppgavene, og hva kan delegeres til hvem? Begrunn med forsvarlighetskravet.
Read the worked answer
Prinsipp: Fare for liv går foran alt annet, så Per og oksygenet kommer først. Deretter Anna, fordi Fragmin er tidskritisk og sternumsåret krever sykepleiefaglig vurdering. Til slutt det nye trykksåret, som skal vurderes av sykepleier før noen gjør noe med det.
Per: Jeg ringer oksygenleverandøren og leder samtidig, sjekker om kommunen har beredskapslager eller om naboposten har flasker, og drar selv hjem til ham. Jeg sikrer at han har nok oksygen, at nesekateter og utstyr fungerer, og vurderer om han må til lege eller innlegges. Han kan ikke sitte med to timers forbruk igjen.
Anna: Fragmin-injeksjon kan delegeres til helsefagarbeider når vedkommende har opplæring og skriftlig instruks, og når jeg har vurdert at det er faglig forsvarlig (helsepersonelloven §§ 4 og 5). Sårstellet på sternum tar jeg selv, eller jeg delegerer det bare hvis helsefagarbeideren har dokumentert kompetanse på nettopp dette såret, og jeg har gitt instruks om hva som skal rapporteres.
Assistenten: Hun skal ikke ta sårstell bare fordi hun «har gjort det før» – det er ikke det samme som kompetanse på dette såret. Hun kan bruke tiden på tryggere oppgaver etter instruks: mat, tilsyn og rapportering av observasjoner.
Begrunnelse: Delegering flytter oppgaven, ikke ansvaret. Jeg må kjenne kompetansen, gi skriftlig instruks, avtale tilbakemelding og ha tid til oppfølging. Har jeg ikke tid til oppfølgingen, kan jeg heller ikke delegere.
2. Hva gjør du med oksygenforsinkelsen – hvem varsler du, og hvordan dokumenterer du?
Read the worked answer
Rekkefølge: Pasientsikkerhet først, deretter varsling.
- Sikre Per: skaff oksygen via leverandør, kommunal beredskap, nabodistrikt eller akuttinnleggelse dersom det ikke lykkes.
- Varsle nærmeste leder muntlig samme dag, og melde avvik skriftlig i kvalitetssystemet – med dato, hvor lenge leveransen har sviktet, hvem som er informert, og hvilken risiko det har hatt for Per.
- Dokumentere i journalen at oksygenleveransen sviktet, hva jeg gjorde, og hva Per faktisk fikk.
- Følge opp at saken får en eier og en frist. En avviksmelding uten oppfølging er bare et dokument.
Hvorfor: Virksomheten har ansvar for internkontroll og forsvarlige tjenester. Når jeg melder avvik, gir jeg ledelsen mulighet til å rette opp og hindre gjentakelse – to dager forsinket oksygen er ikke en enkelthendelse, det er en systemsvikt. Jeg skal ikke la være å melde fordi jeg er redd for å bli klandret; det er pasienten som bærer risikoen da. Jeg dokumenterer også hva jeg selv ikke rakk denne vakten, slik at bemanningssituasjonen blir synlig i ettertid.
3. Hvordan følger du opp at de delegerte oppgavene blir utført forsvarlig, og hva dokumenterer du?
Read the worked answer
Skriftlig delegering: Jeg gir instruks som sier hva som skal gjøres, hva som skal observeres, hva som skal rapporteres til meg, og hvem som skal kontaktes. For Fragmin: dose, tidspunkt, injeksjonsteknikk, tegn på blødning og når hun skal ringe meg umiddelbart.
Oppfølging: Jeg avtaler et klokkeslett for tilbakemelding, ikke «si fra hvis noe skjer». Jeg ringer selv for å høre hvordan det gikk med Anna, og dokumenterer at delegeringen er gitt og at tilbakemelding er mottatt. Delegering uten lukket sløyfe er ikke forsvarlig.
Hvis noe går galt: Jeg tar det opp direkte og saklig med den det gjelder, og vi retter opp. Jeg skiller mellom uaktsomhet og systemsvikt – når bemanningen er som i dag, er det ikke sikkert at feilen er personens skyld alene.
Dokumentasjon: Delegeringen skal fremgå av pasientdokumentasjonen og av arbeidslisten, og avviket skal kobles til saken. Jeg noterer kompetansenivået til den som har fått oppgaven, instruksen som er gitt, og når den ble fulgt opp. Da kan både jeg, ledelsen og tilsynet se om tjenesten faktisk var forsvarlig – og hva som må endres før neste vakt.