Norwegian Nursing Proficiency Test (Fagprøve for sykepleiere) flashcards

32 cards. Read the term and the definition here. The deck at the top of this page is optional.

Faglig forsvarlighet

Rettslig norm i helsepersonelloven § 4 som krever at helsehjelpen holder forsvarlig kvalitet ut fra pasientens behov, med tilstrekkelig kompetanse, tid og systematisk oppfølging.

Sykepleieprosessen

Systematisk arbeidsmetode i fem faser: datainnsamling, sykepleiediagnose, planlegging med mål, iverksetting og evaluering. Grunnlaget for dokumentert og målrettet sykepleie.

PES-format

Struktur for sykepleiediagnose: Problem, Etiologi (årsak) og Symptom. Eksempel: akutt smerte relatert til operasjonssår, kjennetegnet ved NRS 7 og beskyttelsesholdning.

Salutogenese

Antonovskys helsemodell som forklarer helse som kontinuum styrt av opplevelse av sammenheng: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Brukes til å styrke pasientens motstandsressurser.

Primærforebygging

Tiltak som hindrer sykdom før den oppstår, for eksempel vaksinasjon, røykesluttveiledning og sikring av bolig. Skill fra sekundær (tidlig oppdagelse) og tertiær (redusere komplikasjoner).

Fallrisikokartlegging

Systematisk vurdering av fallrisiko hos eldre, ofte med Downton Fall Risk Index, kombinert med gjennomgang av legemidler, syn, gangfunksjon og boligens utforming.

Braden-skalaen

Validert verktøy for å vurdere risiko for trykksår gjennom seks delskalaer: sensorisk opplevelse, fuktighet, aktivitet, mobilitet, ernæring og friksjon/skjær. Lav skår betyr høy risiko.

ABCDE-tilnærming

Prioritert undersøkelsesrekkefølge: Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure. Livstruende avvik behandles før man går videre til neste bokstav.

NEWS2-terskler

Skår 0–4 gir lav risiko, 5–6 middels risiko med minst timelig kontroll, 7 eller mer høy risiko med kontinuerlig overvåking og tilkalling av akutteam. Enkeltparameter med skår 3 gir minst middels risiko.

SIRS-kriterier

To eller flere av: temperatur over 38 eller under 36 °C, puls over 90, respirasjonsfrekvens over 20 eller PaCO2 under 4,3 kPa, leukocytter over 12 eller under 4. Gir mistanke om systemisk inflammasjon.

qSOFA

Rask risikovurdering ved mistenkt infeksjon: systolisk blodtrykk 100 mmHg eller lavere, respirasjonsfrekvens 22/min eller høyere og endret mental status. To eller flere kriterier gir høy risiko for dårlig utfall.

Glasgow Coma Scale

Skala for bevissthetsnivå med øye 1–4, verbal 1–5 og motor 1–6, maksimal skår 15. Skår 8 eller lavere indikerer alvorlig bevissthetsnedsettelse og fare for luftveisproblem.

PAINAD

Observasjonsskala for smerte hos personer med demens som ikke kan selvrapportere. Vurderer pust, negativ vokalisering, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og trøstbarhet, skår 0–10.

Oliguri

Diurese under 0,5 ml/kg kroppsvekt per time i mer enn seks timer. Krever vurdering av væskebalanse, blodtrykk og nyrefunksjon, og rapporteres til ansvarlig lege.

Fem rettigheter

Ved legemiddeladministrasjon: riktig pasient, legemiddel, dose, tidspunkt og administrasjonsmåte. I Norge legges riktig dokumentasjon til som sjette kontrollpunkt.

Legemiddelsamstemming

Systematisk sammenligning av pasientens faktiske legemiddelbruk med kurven ved innleggelse, overflytting og utskrivelse. Avvik avklares med forskriver og dokumenteres.

Insulin 100 IE/ml

Konsentrasjon der 1 ml inneholder 100 internasjonale enheter insulin. Skal alltid administreres med sprøyte eller penn beregnet for denne konsentrasjonen; feil sprøyetype kan gi alvorlig overdosering.

Dobbeltkontroll

To personer kontrollerer uavhengig dose og preparat før administrasjon. Kreves blant annet for insulin, opioider, antikoagulasjon, cytostatika og konsentrert kaliumklorid.

Aseptisk teknikk

Arbeidsmåte som hindrer mikrober i å nå sterilt område: håndhygiene, rene hansker, desinfeksjon av hud og membran med 70 % alkohol som får tørke før stikk.

Meldeplikt alvorlig hendelse

Virksomheten skal melde alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3, via Meldeordningen i UKOM.

PDSA-hjulet

Forbedringsmodell i fire trinn: Plan, Do, Study, Act. Små tester prøves i reell drift, evalueres og justeres før endringen spres bredere i virksomheten.

ISBAR

Struktur for overlevering: Identification, Situation, Background, Assessment, Recommendation. Anbefalt standard i norsk spesialisthelsetjeneste ved rapportering og vaktskifte.

Tolkebruk

Pasienten har rett til tolk når språk barrierer hindrer forsvarlig kommunikasjon. Familie skal ikke brukes som tolk ved sensitive opplysninger eller vurdering av samtykkekompetanse.

Taushetsplikt

Helsepersonelloven § 5: opplysninger om pasientforhold skal ikke gis videre uten samtykke eller uttrykkelig lovhjemmel. Gjelder også overfor pårørende og etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

Samtykkekompetanse

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3: pasienten kan samtykke når vedkommende forstår informasjonen, konsekvensene og kan uttrykke et valg. Vurderingen dokumenteres og revurderes ved endring.

Dobbelt effekt

Etisk prinsipp der en handling med både ønsket og uønsket virkning kan forsvares når den gode virkningen er tilsiktet, og den dårlige er uunngåelig og proporsjonal. Brukes ved smertelindring i livets sluttfase.

Journalretting

Rettelser i journalen gjøres med ny, datert og signert note som viser hva som er endret. Opprinnelig tekst skal ikke slettes eller overskrives, slik at forløpet forblir sporbart.

Tjenstlig behov

Helsepersonell kan bare gjøre oppslag i journal når det er nødvendig for å yte helsehjelp til pasienten. Uberettiget oppslag er straffbart og kan medføre reaksjon fra arbeidsgiver og tilsyn.

Pleie- og omsorgsmelding

Melding som sendes kommunen ved utskrivelse med pasientens samtykke. Beskriver hjelpebehov, legemiddelbruk og videre plan, slik at kommunen kan forberede tjenestene.

Samhandlingsreformen

Reform fra 2012 som flyttet oppgaver mot kommunen, blant annet kommunal akutt døgnenhet, øyeblikkelig hjelp døgnplikt og betaling for utskrivningsklare pasienter.

Prioriteringskriteriene

Tre kriterier for prioritering i spesialisthelsetjenesten: nytte, alvorlighet og kostnadseffektivitet. Brukes når ressurser må fordeles mellom pasienter og behandlinger.

Kjernejournal

Nasjonal tjeneste som gir helsepersonell tilgang til kritisk informasjon, som legemidler, allergier og diagnoser, ved akutt behov. Pasienten kan reservere seg mot innholdet.