Sykepleiefaglig grunnlag og faglig forsvarlighet
Domene 1 – Sykepleiefaglig grunnlag og faglig forsvarlighet. Her prøves du i å begrunne handlinger faglig og juridisk: hva forsvarlig sykepleie er, hvilket personlig ansvar du har, og hvordan du omsetter kunnskapsbasert praksis i en konkret situasjon.
Forsvarlighetskravet
- Helsepersonelloven § 4: tjenesten skal utføres i samsvar med faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, tilpasset den enkelte pasient. Du plikter å holde deg oppdatert og bruke den kompetansen du har.
- § 5: ved overhengende fare for liv er du forpliktet til å gi øyeblikkelig hjelp, også utenfor din egen enhet.
- § 6: du skal gi nødvendige opplysninger til annet helsepersonell som trenger dem for å gi forsvarlig hjelp.
- Virksomheten svarer for systemer, bemanning og rutiner; du svarer for din egen utførelse. For lite tid eller manglende kompetanse er ingen fritakelse – det utløser plikt til å si fra og eskalere.
Kunnskapsbasert praksis
Fire kunnskapskilder: forskning, erfaringskunnskap, pasientens ønsker og preferanser, og den lokale konteksten. Sykepleieprosessen – kartlegging, mål, tiltak, evaluering – er arbeidsformen, og alle ledd skal dokumenteres.
Eksempel med resonnement
Klokken 02: respirasjonsfrekvens 28, SpO₂ 90 %, BT 95/55, temp 38,9, pasienten er sløv. Ingen lege på huset. Resonnement: bildet gir mistanke om sepsis og høy NEWS2. § 5 gir plikt til å handle nå. Du varsler vaktlege etter ISBAR, gir oksygen etter prosedyre, legger PVK dersom du har kompetanse og delegering, og dokumenterer observasjoner, tiltak og effekt. Du venter ikke på ordre når liv er i fare, men du utfører ikke tiltak du ikke behersker – da skaffer du kompetanse.
Fallgruver
- Å tro at «legen har ansvaret» fritar deg for egne vurderinger.
- Å handle uten å eskalere eller dokumentere.
- Å vise til prosedyren uten individuell vurdering av denne pasienten.
- Å bruke tidspress som begrunnelse for ikke å si fra.