Helsefremming og forebygging
Domene 2 – Helsefremming og forebygging. Prøven tester om du skiller mellom helsefremmende arbeid og sykdomsforebygging, og om du kan velge kunnskapsbaserte tiltak på individ- og gruppenivå.
Begreper
- Helsefremming: å styrke pasientens egne ressurser og mestring (salutogenese, Antonovsky; WHO Ottawa-charteret 1986).
- Forebygging: primær (hindre at sykdom oppstår), sekundær (tidlig oppdagelse og behandling) og tertiær (hindre komplikasjoner og tilbakefall).
- Risikofaktorer: tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet, kosthold, overvekt, forhøyet blodtrykk og blodsukker – de samme som ligger i de nasjonale folkehelsemålene.
Verktøy i praksis
- Kartleggingsskjema: Braden eller Norton (trykksår), MUST eller NRS-2002 (ernæring), 4AT (delirium), fallrisikoskjema.
- Motiverende samtale: åpne spørsmål, refleksjon og oppsummering – følg pasientens posisjon i endringshjulet i stedet for å informere på nytt.
- Vaksinasjon, screening og tidlig oppdagelse er forebygging på systemnivå; kommunen har ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste og frisklivssentral.
Eksempel med resonnement
En 78-åring innlegges etter fall hjemme. I stedet for bare å «anbefale å være forsiktig»: kartlegg gangfunksjon og balanse, gjennomgå legemiddellisten (benzodiazepiner, blodtrykksmedisiner), vurder syn, hørsel, ernæring og D-vitamin, og hjemmets utforming. Tiltak: gangtrening med fysioterapeut, legemiddelgjennomgang med lege, hjemmetjeneste og konkrete falltiltak hjemme. Resonnementet viser at forebygging er tverrfaglig og målrettet, ikke generelle råd.
Fallgruver
- Å gi råd før du har avklart pasientens egne mål.
- Å bruke «helsefremming» som synonym for opplysning.
- Å overse pårørende både som ressurs og som belastet part.
- Å sette i gang tiltak uten å evaluere effekten.