Rørleggermester key terms

Den vannmengden som må tilføres en sanitærledning for å oppnå selvrensende strømning og transportere avfall videre. Beregnes ut fra ledningsdimensjon og fall, og danner grunnlag for dimensjonering av avløpsnett i bygg.

Den laveste strømningshastigheten der avløpsvann holder partikler i bevegelse og hindrer avleiring i ledningen. For spillvann regnes normalt omkring 0,5–0,7 m/s som tilstrekkelig under dimensjonerende forhold.

Ledningens helning uttrykt som forholdet mellom fallhøyde og lengde, ofte i promille eller som 1:x. Fallet må være stort nok til selvrensing, men ikke så stort at vannet skiller seg fra avfallet.

Den beregnede vannmengden et anlegg skal kunne føre under normale toppbelastninger, basert på antall tappesteder, sanitærutstyr og samtidighetsfaktorer. Danner grunnlag for valg av rørdimensjoner og trykkforhold.

Et tall som uttrykker hvor stor andel av tappestedene som antas å være i bruk samtidig ved dimensjonerende belastning. Faktoren reduserer beregnet toppvannføring og gir økonomisk riktige rørdimensjoner.

Reduksjonen i vanntrykk langs en ledning på grunn av friksjon mot rørveggen og tap i bend, ventiler og armaturer. Trykktapet må beregnes slik at tappestedene får tilstrekkelig resttrykk.

Det vanntrykket som er igjen ved det mest ugunstig plasserte tappestedet etter at alle tap er trukket fra. Krav til minimum resttrykk finnes i normer og må dokumenteres i prosjekteringen.

En avstengningsventil som monteres i vanninntaket eller på grenledninger slik at deler av anlegget kan stenges uten å tømme hele installasjonen. Skal være tilgjengelig og tydelig merket.

En ventil som bare slipper vann gjennom i én retning og hindrer tilbakestrømning i ledningsnettet. Brukes for å beskytte drikkevannet mot forurensning fra installasjoner og trykksvingninger.

Systematiske tiltak som forhindrer at forurenset vann strømmer tilbake i drikkevannsnettet, for eksempel luftgap, tilbakeslagsventiler og sikringsenheter etter risiko. Tiltakene velges ut fra væskekategori og installasjonstype.

Klassifisering av hvor farlig en væske i en installasjon er for drikkevannet, fra ufarlig væske til helsefarlig eller giftig væske. Kategorien bestemmer hvilken sikring mot tilbakestrømning som kreves.

Armatur med utløp for tømming av vann, ofte i form av ettgreps blandebatteri. Ventilen må ha tilstrekkelig kapasitet og riktig utførelse for å unngå tilbakestrømning ved trykkfall.

Et fleksibelt bånd av rustfritt stål eller plast som brukes til å feste og avstive rør mot vegg eller bjelke. Festemåten må tåle rørets vekt og termiske bevegelser.

Endring i rørlengde som følge av temperaturvariasjoner, beregnet ut fra materialets utvidelseskoeffisient og temperaturforskjellen. Bevegelsen må kompenseres med bend, lyre eller ekspansjonsfuger.

En U-formet utbøyning på en rørledning som tar opp termiske lengdeendringer uten å belaste innfestingen. Utformingen av lyren avhenger av rørdimensjon og forventet ekspansjon.

En rørskjøt der en messing- eller ståldel presses fast over rørenden med et spesialverktøy, ofte med O-ring for tetting. Skjøten krever riktig verktøy og kontroll av at pressingen er utført.

Sammenføyning av kobberrør der loddetinn trekkes inn i spalten mellom rør og fitting ved kapillærvirkning etter oppvarming. Krever rene flater, riktig flussmiddel og kontrollert temperatur.

Et ledningssystem der det innvendige drikkevannsrøret ligger beskyttet inne i et ytre rør, slik at eventuell lekkasje føres til et synlig utløp. Systemet forenkler utskifting og reduserer følgeskader.

Et varmeanlegg som henter varme fra grunnen via en boret brønn med kollektor, og leverer varme til bygget gjennom en varmepumpe. Brønndybde og grunnforhold dimensjoneres etter varmebehov.

Forholdet mellom levert varmeeffekt og tilført elektrisk effekt i en varmepumpe ved gitte driftstemperaturer. Høyere verdi betyr bedre energieffektivitet og påvirker valg av anlegg.

En boret brønn med kollektor som overfører varme mellom grunnen og varmepumpens kuldemedium. Dybde og utforming bestemmes av byggets varmebehov og grunnens varmeledningsevne.

Temperaturen på varmt vann som forlater varmekilden og sendes ut i varmeanlegget. Lav fremløpstemperatur gir bedre varmefaktor for varmepumper og krever større varmeavgivere.

En bygningsdel som skal hindre spredning av brann og røyk til en branncelle i en gitt tid, uttrykt i brannmotstandsklasse. Gjennomføringer i slike bygningsdeler må tettes med godkjent løsning.

Tetting av rørgjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker med dokumenterte produkter og utførelse. Tettingen skal opprettholde bygningsdelens brannmotstand og være sporbart dokumentert.

Betegnelse som angir hvor lenge en bygningsdel beholder bæreevne, integritet og isolasjonsevne under brann, for eksempel EI 30 eller EI 60. Klassen settes ut fra byggets risiko og bruk.

En gjennomføring der et rør føres gjennom en brannklassifisert bygningsdel og beskyttes med en brannmansjett som lukker åpningen ved brann. Løsningen må være dokumentert for aktuell rørdimensjon og materiale.

Bakterier som kan formere seg i varmtvannsanlegg ved gunstige temperaturer og gi alvorlig lungebetennelse ved innånding av aerosoler. Risikoen reduseres ved riktig temperaturstyring og unngåelse av stagnasjon.

Temperaturen på tappevann i varmtvannsanlegget, som må holdes høy nok til å begrense legionellavekst. Samtidig kreves tiltak mot skolding ved tappestedene.

Situasjon der vann blir stående ubevegelig i ledninger eller tanker over tid, slik at temperaturforhold og næringstilgang kan fremme bakterievekst. Unngås ved god sirkulasjon og bruk av alle tappesteder.

En ventil som blander varmt og kaldt vann til ønsket utløpstemperatur og beskytter mot skolding. Termostatiske utførelser holder temperaturen stabil ved varierende trykk.

Norsk forskrift som stiller krav til byggverk, blant annet til vann- og avløpsinstallasjoner, energi og brannsikkerhet. Kravene kan oppfylles gjennom forskriftens funksjonskrav og anerkjente normer.

Kommunens egne bestemmelser for vann- og avløpsanlegg, som utfyller nasjonale krav med lokale løsninger og prosedyrer. Normen må sjekkes før prosjektering i den aktuelle kommunen.

Norsk standard utgitt av Standard Norge, ofte brukt som anerkjent løsning for å oppfylle forskriftskrav. Normen angir metoder, dimensjonering og utførelse for røranlegg og må følges der den er gjort gjeldende.

Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som skal utarbeides for bygge- og anleggsarbeid med flere arbeidsgivere. Planen beskriver risikoforhold, tiltak og ansvar gjennom hele prosjektet.

En systematisk gjennomgang av en konkret arbeidsoppgave for å identifisere farer og fastsette tiltak før arbeidet starter. Analysen dokumenteres og gjennomgås med de som skal utføre jobben.

Prosessen der et avvik fra krav, prosedyre eller kvalitet registreres, vurderes, utbedres og lukkes med dokumentasjon. God avviksbehandling gir læring og sporbarhet i kvalitetsarbeidet.

Samlet dokumentasjon som overleveres byggherren ved ferdigstillelse, med tegninger, samsvarserklæringer, testprotokoller og driftsinstrukser. Dokumentasjonen er grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold.

Den prosentsatsen som brukes ved beregning av kapitalkostnader i et tilbud, basert på lånerente og egenkapitalavkastning. Riktig rente er avgjørende for at tilbudet dekker prosjektets finansieringskostnader.

Summen av direkte og indirekte kostnader ved å utføre en jobb, uten fortjeneste. Selvkost er grunnlaget for prising og viser hva arbeidet faktisk koster bedriften.

Tillegg i prosent eller kroner som legges på selvkost for å dekke fortjeneste og risiko i et tilbud. Påslaget må være realistisk i forhold til marked og konkurransesituasjon.

Endring av avtalt mengde i en entreprisekontrakt, der prisen justeres etter kontraktens enhetspriser. Reguleringen krever dokumentasjon av faktisk mengde og varsling til byggherren.

Skriftlig avtale mellom lærling, bedrift og opplæringskontor som regulerer opplæringsløp, ansvar og rettigheter. Kontrakten danner grunnlag for veiledning og vurdering fram mot fagprøven.

Avsluttende prøve der lærlingen dokumenterer og utfører en faglig oppgave innen rørleggerfaget og vurderes av en prøvenemnd. Prøven omfatter både praktisk arbeid og dokumentasjon.

Bedriftens systematiske arbeid for å oppfylle krav til helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, med rutiner, ansvar og oppfølging. Internkontrollen skal være dokumentert og tilpasset virksomhetens risiko.

Systematisk metode for å finne hvor vann lekker ut eller inn i et anlegg, ved hjelp av trykktesting, fuktmåling, kamera eller lytting. Metoden velges ut fra anleggstype og skadeomfang.

Kontroll av at et rørsystem er tett og tåler dimensjonerende trykk, utført med vann eller luft etter fastsatt prosedyre. Resultatet dokumenteres og er en forutsetning for å ta anlegget i bruk.

Utskifting eller fornying av eksisterende avløpsrør, ofte ved strømpeforing eller utskifting innvendig i gammel ledning. Metoden velges etter tilstandsvurdering og krav til ny levetid.