Prosjektering og dimensjonering av sanitæranlegg
Prosjektering og dimensjonering er der teorien møter regnearket: eksamen tester om du kan velge dimensjoner, dokumentere trykk og kapasitet og forklare hvorfor anlegget virker også ved maksimal belastning.
Krav og metoder
Tappvann dimensjoneres etter NS-EN 806-3. Du summerer tappestedene med belastningsenheter, reduserer med samtidighetsfaktor og kontrollerer at trykktapet gir minst 100 kPa dynamisk trykk ved tappestedet. Hastigheten holdes normalt under ca. 2 m/s for å begrense støy og slitasje. Avløp dimensjoneres etter NS-EN 12056-2 med avløpsenheter, fall og lufting. For små dimensjoner er fall 1:50 vanlig, mens DN 110 ofte legges med 1:100 eller brattere. Vannlås skal ha tilstrekkelig vannspeil, og lange ledninger må luftes.
Regneeksempel
Et tappested 18 m fra fordelingsledningen krever 0,20 l/s. Med DN 15 gir nomogrammet ca. 25 kPa trykktap, og 3 m høydeforskjell gir ca. 30 kPa. Er tilgjengelig trykk 300 kPa, gjenstår 245 kPa – over kravet på 100 kPa. Øker vi til 0,35 l/s, stiger tapet til ca. 70 kPa, og vi må vurdere DN 18 eller kortere føring.
Vanlige feil
Å dimensjonere etter summen av alle tappesteder uten samtidighetsfaktor gir overdimensjonering. Å bruke utvendig rørdiameter i trykktapsberegningen gir for optimistiske tall. Mange glemmer trykktap i vannmåler, tilbakeslagsventil og filter, og glemmer høydeforskjellen. På avløpssiden er manglende lufting og for lite fall de vanligste feilene.