Hauge Eiendom AS – ulovlig aksjonærlån, utbytte og skattemessige følgefeil

Rettslig ramme. Etter aksjeloven § 8-1 kan det bare deles ut utbytte av fri egenkapital på grunnlag av sist godkjente balanse, og styret må i tillegg forsikre seg om at selskapets egenkapital og likviditet etter utdelingen er forsvarlig ut fra risikoen i virksomheten (§ 3-4). Utbyttet må ikke føre til at selskapet havner i en situasjon der styret etter § 3-5 må handle for å rette opp kapitalsituasjonen.

Vurdering. Fri egenkapital på 3,4 MNOK etter utbyttet er i seg selv innenfor det formelle kravet i § 8-1, men utbyttet på 8,0 MNOK vil redusere egenkapitalandelen fra 21,1 % til om lag 15,6 % og dermed bryte covenantet på 20 %. Et brudd kan utløse krav om umiddelbar innfrielse og gjør likviditetssituasjonen kritisk. Etter vårt syn taler dette sterkt for at utbyttet ikke er forsvarlig etter § 3-4, og at styret ikke har oppfylt sin plikt til å vurdere risikoen. I tillegg må vi vurdere om den foreslåtte utdelingen er forenlig med opplysningene om fortsatt drift i noteopplysningene etter regnskapsloven § 3-3.

Handlinger.

• Skriftlig brev til styret med redegjørelse for covenantbruddet, likviditetsrisikoen og vår vurdering av § 3-4, med kopi til styreleder.
• Kontrollere at det foreslåtte utbyttet ikke er bokført som gjeld per 31.12.2025, men opplyst i notene.
• Vurdere om forholdet skal omtales i revisjonsberetningen eller i et eget brev til generalforsamlingen, slik at aksjonærene får informasjonen før de stemmer over forslaget.
• Sikre at forholdet dokumenteres og at det innhentes skriftlig representasjon fra styret om at utbyttet ikke vil bli besluttet før forholdet er avklart med banken.

Selskapsrettslig. Etter aksjeloven § 8-7 kan et aksjeselskap som hovedregel ikke yte lån til aksjonærer eller deres nærstående. Unntakene gjelder blant annet lån i ordinær forretningsvirksomhet, lån til ansatte etter § 8-8 og lån fra finansinstitusjoner, og ingen av disse passer her. Lånet på 6,5 MNOK til en aksjonær med 62 % eierandel er dermed ulovlig. Tilbakebetalingen 03.01.2026 reparerer ikke forholdet på balansedagen, men påvirker tapsrisikoen.

Regnskapsmessig. Fordringen kan ikke presenteres som en ordinær kortsiktig fordring uten nærmere opplysning. Reelt sett er dette en ulovlig kapitalutdeling, og vi må vurdere om den skal presenteres som en reduksjon av egenkapitalen med tilhørende opplysningsplikt. Dersom tilbakebetalingen er finansiert av ny bankgjeld, må vi også vurdere om dette er en omgåelse og om banken er informert om formålet.

Skattemessig. Et lån til en aksjonær behandles skattemessig som utbytte på utlånstidspunktet etter skatteloven § 10-11, uavhengig av om lånet senere tilbakebetales. Selskapet er trekkpliktig og skal rapportere forholdet i a-meldingen og i aksjonærens skattemelding. Vi må derfor kontrollere om det er beregnet og avsatt skattetrekk, og om det foreligger risiko for tilleggsskatt som følge av manglende rapportering.

Revisors plikter. Vi må kommunisere forholdet skriftlig til styret og til generalforsamlingen, og vurdere om regnskapet samlet sett gir et rettvisende bilde dersom forholdet ikke opplyses. Ved vesentlig feil kreves forbehold etter ISA 705. Dersom forholdet fremstår som et forsøk på å unndra skatt, utløser hvitvaskingsloven plikt til å rapportere til Økokrim, og vi skal ikke informere kunden om rapporteringen. Vi må også vurdere om oppdraget kan fortsette.

Regnskapsmessig. Private kostnader kan ikke presenteres som representasjon. Vi må innhente bilagene, avtalen om bruk av båt og hytte, og styreprotokoller som viser om bruken er vedtatt som en del av lønnen. Dersom bruken ikke er kompensert, skal beløpet reklassifiseres til lønn og personalkostnad, og eventuelt tilbakeføres dersom CEO skal dekke det privat.

Skattemessig. Privat bruk av selskapets eiendeler er en skattepliktig fordel for CEO etter skatteloven § 5-1 og skal rapporteres i a-meldingen med forskuddstrekk. Selskapet får ikke fradrag for private kostnader, og dersom forholdet ikke rapporteres, oppstår det en skatte- og avgiftsrisiko med mulig tilleggsskatt for både selskap og aksjonær. Vi må avstemme beløpet mot hva som faktisk er rapportert i a-meldingen for 2025 og tidligere år, og vurdere om feilen går igjen i flere perioder.

Revisjonshandlinger.

• Test alle bilag under «representasjon» over en terskel og vurder forretningsmessig sammenheng.
• Kontroller om det finnes intern retningslinje og godkjenning fra styret.
• Vurder om forholdet er en nærståendetransaksjon som krever opplysning.
• Vurder om det er tale om systematisk misbruk som også rammer tidligere år, og om det påvirker vurderingen av ledelsens integritet og av muligheten for å legge ledelsens representasjoner til grunn.

Rapportering. Forholdet skal tas opp skriftlig med styret og med revisjonsutvalget dersom det finnes. Er beløpet vesentlig, eller inngår det i et mønster sammen med aksjonærlånet, må vi vurdere forbehold i revisjonsberetningen. Ved indikasjoner på skatteunndragelse må vi også vurdere rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven. Forholdet skal dokumenteres med beregning, vurdering og begrunnelse for valgt håndtering.