Norwegian Auditor Practical Exam (Statsautorisert revisor) key terms

Prosessen der revisoren fastsetter omfang, tidspunkt og retning for revisjonen, basert på forståelse av virksomheten, risiko og interne kontroll, og dokumenterer dette i en revisjonsstrategi og revisjonsplan.

Det beløp eller den feil som er så stor at den enkeltvis eller samlet kan påvirke regnskapsbrukernes økonomiske beslutninger. Revisoren fastsetter både vesentlighet for regnskapet som helhet og ytelsesvesentlighet.

Risikoen for at revisoren gir en uriktig uttalelse når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Risikoen består av iboende risiko, kontrollrisiko og oppdagelsesrisiko.

Sannsynligheten for at en påstand om et regnskapselement inneholder vesentlig feilinformasjon før man tar hensyn til virksomhetens interne kontroll, vurdert ut fra art, kompleksitet og skjønnsinnslag.

Risikoen for at feilinformasjon ikke forhindres eller avdekkes i tide av virksomhetens interne kontroll. Revisoren vurderer denne risikoen for hver relevant påstand.

All informasjon revisoren innhenter for å underbygge konklusjonene som revisjonsuttalelsen bygger på. Beviset må være tilstrekkelig i omfang og hensiktsmessig i kvalitet, og hentes gjennom inspeksjon, observasjon, forespørsel, bekreftelse og analytiske handlinger.

Dokumentasjonen som gjør det mulig for en uavhengig part å følge en transaksjon eller vurdering fra bilag til regnskap og tilbake, og som er grunnlaget for å etterprøve fullstendighet og riktighet.

Revisorens dokumentasjon av utførte handlinger, innhentet bevis og konklusjoner. Dokumentasjonen skal være tilstrekkelig til at en erfaren revisor uten tilknytning til oppdraget kan forstå hva som er gjort og hvorfor.

Den samlede, arkiverte dokumentasjonen for et revisjonsoppdrag, inkludert plan, risikovurderinger, utførte handlinger, funn og konklusjoner. Dokumentasjonen skal ferdigstilles innen den fristen som følger av god revisjonsskikk.

Revisorens skriftlige konklusjon om hvorvidt regnskapet i det vesentlige gir et rettvisende bilde i samsvar med gjeldende rammeverk. Den kan være uten merknad eller inneholde forbehold, negativ konklusjon eller manglende konklusjon.

Den skriftlige rapporten fra revisoren til generalforsamlingen som inneholder revisjonsuttalelsen og opplysninger om hva som er revidert, revisorens ansvar og eventuelle fremhevede forhold.

Forutsetningen om at virksomheten vil fortsette driften i overskuelig fremtid. Revisoren vurderer ledelsens vurdering og vurderer om det foreligger vesentlig usikkerhet som må omtales i revisjonsberetningen.

Hendelser som inntreffer mellom balansedagen og tidspunktet for revisjonsberetningen, eller frem til regnskapet godkjennes, og som kan kreve justering eller tilleggsopplysning i regnskapet.

Regelen for når og hvordan en transaksjon eller hendelse skal innregnes, måles og presenteres i regnskapet, for eksempel opptjeningsprinsippet, forsiktighetsprinsippet og transaksjonsprinsippet.

Internasjonale standarder for finansiell rapportering fastsatt av IASB, som gir regler for innregning, måling og presentasjon. Noterte foretak i EØS-området må bruke IFRS i konsernregnskapet.

Regnskapsloven med forskrifter, som fastsetter grunnleggende regnskapsprinsipper, oppstillingsplaner og krav til noter for norske foretak som ikke bruker IFRS, supplert av god regnskapsskikk.

Den normen for regnskapsføring som følger av lov, forskrift og anerkjente praksis blant regnskapspliktige, og som utfyller regnskapslovens regler der loven ikke gir klart svar.

Den prisen som ville oppnås ved salg av en eiendel eller betales ved overføring av en forpliktelse i en ordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet.

Regnskapsmessig reduksjon av en eiendels balanseførte verdi når gjenvinnbart beløp er lavere enn den bokførte verdien, med tilhørende resultatføring av tapet.

Revisorens plikt til å stå fri fra forhold som kan svekke tilliten til at vurderingene gjøres objektivt, herunder økonomiske interesser, nære relasjoner, egenkontroll og langvarig tilknytning til kunden.

Kravet om at revisoren skal opptre upartisk og uten å la fordommer, interessekonflikter eller andres påvirkning styre faglige vurderinger og konklusjoner.

En situasjon der revisoren eller revisjonsforetaket vurderer sitt eget tidligere arbeid, for eksempel tjenester som er utført for kunden og som senere skal revideres, noe som truer uavhengigheten.

Revisorens skriftlige bekreftelse til styret om at uavhengighetskravene er oppfylt, og om eventuelle forhold som kan påvirke uavhengigheten, avgitt i forbindelse med revisjonen.

Den samlede normen for hvordan revisjon skal utføres og dokumenteres, utledet av lov, forskrift, internasjonale revisjonsstandarder og anerkjent praksis i revisjonsbransjen.

Norsk lov som regulerer aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder stiftelse, kapitalforhold, selskapsorganer, generalforsamling, revisjon og ledelsens og styrets ansvar.

Styrets plikt til å forvalte selskapet og føre tilsyn med ledelsen, herunder sørge for forsvarlig organisering, tilstrekkelig kapital og at regnskap og revisjon er i orden.

Selskapets øverste organ der aksjonærene møter, godkjenner regnskapet, velger styre og revisor og treffer beslutninger i saker som loven eller vedtektene legger til generalforsamlingen.

Lovbestemt plikt for regnskapspliktige selskaper til å ha revisor som reviderer årsregnskapet og avgir revisjonsberetning, med visse unntak for små selskaper etter aksjeloven.

Utvalg nedsatt av styret i allmennaksjeselskaper og visse andre foretak, som forbereder styrets arbeid med regnskapsrapportering, revisjon og intern kontroll, og som er revisorens kontaktpunkt.

De prosessene og tiltakene ledelsen har etablert for å sikre pålitelig finansiell rapportering, etterlevelse av lover og effektiv drift, og som revisoren vurderer ved risikovurderingen.

Revisjonshandlinger rettet mot virksomhetens informasjonssystemer, herunder tilgangsstyring, endringshåndtering, dataintegritet og automatiserte kontroller, for å vurdere systemenes bidrag til pålitelig rapportering.

Den årlige egenerklæringen til skattemyndighetene der skattepliktig inntekt, formue og fradrag rapporteres, og som revisoren vurderer samsvar med i forhold til det reviderte regnskapet.

Skattebeløp som vil komme til betaling eller tilbakebetaling i fremtidige perioder som følge av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, ført som skatteforpliktelse eller skattefordel.

Omsetningsavgift som beregnes på levering av varer og tjenester, der virksomheten periodisk rapporterer utgående og inngående avgift til myndighetene, og der feil kan påvirke regnskap og revisjon.

Vurdering av finansielle data ved å analysere plausible sammenhenger mellom beløp og forholdstall, for å identifisere avvik som kan tyde på feilinformasjon eller risiko.

Revisjonsforetakets system av tiltak for å sikre at oppdrag utføres i samsvar med standarder og krav, herunder ledelsesansvar, etiske krav, aksept og fortsettelse av kunder og oppdragsbasert kvalitetskontroll.

Gjennomgang av et revisjonsoppdrag utført av en kvalifisert revisor som ikke har deltatt i oppdraget, før revisjonsberetningen avgis, for å vurdere om konklusjonene er rimelige.

Norsk tilsynsmyndighet som fører tilsyn med revisorer og revisjonsforetak, gir konsesjoner og kan ilegge sanksjoner ved brudd på revisjonsregelverket.