Lovfestet revisjon: metode og revisjonsprosess
Hva prøven tester
Denne delen prøver om du kan styre en lovfestet revisjon etter ISA-ene slik de er tatt inn i norsk god revisjonsskikk: planlegging (ISA 300), forståelse av virksomheten og risiko (ISA 315), vesentlighet (ISA 320), handlinger som svar på risiko (ISA 330), bevis (ISA 500), estimater (ISA 540), going concern (ISA 570) og rapportering (ISA 700/701/705).
Kjernekrav
- Revisjonsstrategi og plan må bygge på identifisert risiko, ikke på fjorårets arbeidsprogram.
- Vesentlighet fastsettes både for regnskapet som helhet og for enkelte transaksjonsklasser; ytelsesvesentlighet settes lavere for å fange opp avvik som kan summeres.
- Revisjonsbevis skal være tilstrekkelig og hensiktsmessig; eksterne bekreftelser og inspeksjon veier typisk tyngre enn muntlige forklaringer.
- ISA 570 krever eksplisitt vurdering av fortsatt drift, også når det ikke er indikasjoner.
Regneeksempel med resonnement
Resultat før skatt er 6,0 MNOK, men har variert mellom 1 og 12 MNOK de siste fem årene. Revisor velger likevel 5 % av resultat før skatt = 300 000 kroner som vesentlighet, men dokumenterer at basen er ustabil, og supplerer med en vurdering mot driftsinntekter (0,5 % av 120 MNOK = 600 000). Ytelsesvesentlighet settes til 75 % av 300 000 = 225 000, og terskel for å rapportere avvik til 5 % av ytelsesvesentlighet = 11 250 kroner. Resonnementet er at lavere terskel gir rom for å oppdage feil som ikke er vesentlige hver for seg, men som samlet kan bli det.
Fallgruver
- Å bruke et sterkt volatilt resultat som eneste base uten å dokumentere skjønnet.
- Å beskrive risiko i notatene uten å koble den til konkrete revisjonshandlinger.
- Å behandle going concern som en sjekkliste ved slutt, ikke som en løpende vurdering.