Finansiell rapportering og regnskapsstandarder (IFRS og norsk regnskapslovgivning)
Hva prøven tester
Denne delen tester om du kan velge og anvende riktig regnskapsregime: regnskapsloven med god regnskapsskikk og NRS, eller IFRS slik den er vedtatt gjennom IFRS-forskriften for børsnoterte og visse andre foretak. Du må kunne vurdere prinsippvalg, estimater og opplysningskrav.
Kjernekrav
- Regnskapsloven § 3-2 stiller krav til årsberetning; regnskapet skal gi et rettvisende bilde.
- IFRS krever nedskrivningstest av goodwill (IAS 36), mens norsk regnskapsskikk tradisjonelt tillater avskrivning over levetid. Valget påvirker resultat og egenkapital.
- Inntektsføring etter IFRS 15 krever identifikasjon av leveringsforpliktelser og fastsettelse av transaksjonspris.
- Leieavtaler etter IFRS 16 balanseføres, mens mange norske små foretak fortsatt kostnadsfører leie.
Arbeidseksempel
Et selskap med 80 MNOK i goodwill og svake markedsutsikter skal testes for nedskrivning. Revisor innhenter ledelsens kontantstrømprognose, utfordrer diskonteringsrenten (WACC) og vurderer sensitivitet: en økning i WACC på 1 prosentpoeng gir et nedskrivningsbehov på 18 MNOK. Revisor konkluderer med at ledelsens prognose er for optimistisk fordi den forutsetter 12 % vekst mot 5 % i markedet, og foreslår nedskrivning. Resonnementet viser at testen ikke er en formalitet, men en prøving av forutsetninger mot ekstern evidens.
Fallgruver
- Å godta ledelsens prognose uten å sammenligne med markedsdata.
- Å blande sammen norsk regnskapsskikk og IFRS i samme regnskap.
- Å overse opplysningskrav om estimatusikkerhet.