Dugnad i borettslaget – frivillig arbeid eller bindende plikt?
Borettslaget Fjellveien i Bergen har 42 leiligheter. Styret har kalt inn til dugnad lørdag 12. oktober klokka 10–14. Løv skal rakes, sykkelskuret skal males, og den felles hagen skal ryddes. I vedtektene står det: «Beboerne plikter å delta på to dugnader i året.» Det står ingenting om gebyr eller andre sanksjoner.
Marek (34) flyttet fra Polen for halvannet år siden og jobber som sykepleier på Haukeland sykehus. Den lørdagen har han vakt. Han sender styret en melding: «Jeg kan ikke komme. Kan jeg betale 500 kroner i stedet?» Naboen Kari reagerer kraftig i nabolagets Facebook-gruppe: «Typisk. Styret bør sende ham en bot på 1 500 kroner, ellers slutter alle å stille opp.» Marek lurer på om dugnad faktisk er juridisk bindende, og om han nå har et problem med naboene. Styret skal svare ham innen fredag.
1. Kan styret ilegge Marek en bot fordi han ikke stiller på dugnad? Begrunn svaret med utgangspunkt i vedtektene og norsk rett.
Read the worked answer
Nei, ikke uten videre.
Dugnad er i norsk sammenheng ulønnet, frivillig arbeid. Det er nettopp frivilligheten som gjør at arbeidet ikke regnes som et arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven.
Vedtektene sier at beboerne «plikter» å delta, men en plikt er ikke det samme som en sanksjonshjemmel. Et gebyr eller en bot er en økonomisk reaksjon som må ha et klart rettslig grunnlag – normalt en bestemmelse i vedtektene vedtatt av generalforsamlingen, ikke noe styret kan finne på i en enkeltsak. Vedtektene her nevner ingen bot.
Styret kan derfor ikke kreve 1 500 kroner. Det riktige er å minne om forventningen, foreslå en alternativ oppgave eller en annen dato, og eventuelt ta spørsmålet om sanksjoner opp på neste generalforsamling, der alle beboere kan delta og vedtektene kan endres.
2. Hvordan bør styret håndtere saken praktisk, og hva sier episoden om norske samfunnsnormer?
Read the worked answer
Praktisk: Styret bør svare Marek direkte og saklig. Dugnaden er en sosial forventning mer enn en rettslig tvang, og han kan bidra på andre måter – male sykkelskuret en ettermiddag, kjøpe maling, eller bytte vakt med en kollega. Han bør ikke henges ut i Facebook-gruppen; offentlig skam løser ingen konflikt og rammer skjevt.
Normer: Episoden viser to sider av norske normer. Dugnad er et uttrykk for likhet, tillit og fellesskap – alle bidrar, uansett stilling – men den kan også bli sosial kontroll, det som ofte kalles Janteloven. For en nyinnflyttet kan det være vanskelig å skille mellom «du må» og «du bør».
Styret kan bruke saken til å avtale tydeligere regler: at beboere med turnus kan ta igjen dugnaden, og at alle skal kunne delta uansett språk og bakgrunn.