Statsborgerprøven key terms

Norges øverste lov, vedtatt i 1814. Den fastsetter statsskikken, fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene, og en rekke rettigheter som gjelder for alle som bor i Norge.

Norges nasjonalforsamling med 169 representanter valgt for fire år. Stortinget vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen.

Valg hvert fjerde år der norske statsborgere over 18 år velger representanter til Stortinget. Stemmeretten gjelder også ved kommunevalg og fylkestingsvalg, som holdes samtidig annethvert år.

Retten til å stemme ved valg. I Norge har norske statsborgere over 18 år stemmerett ved stortingsvalg, og også andre fastboende kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg etter nærmere regler.

Retten til å stille til valg. For Stortinget kreves norsk statsborgerskap, stemmerett og minst 18 år. Ved kommunevalg kan også utenlandske statsborgere som har bodd i Norge lenge nok, være valgbare.

Norges utøvende makt, ledet av statsministeren. Regjeringen foreslår lover og budsjett for Stortinget og gjennomfører vedtatt politikk gjennom departementene.

Regjeringens leder, som har ansvar for å samordne regjeringens arbeid og representere Norge utad. Statsministeren utnevnes formelt av kongen, men må ha støtte i Stortinget.

Et forslag i Stortinget om at regjeringen eller en statsråd ikke lenger har tillit. Dersom forslaget får flertall, må regjeringen eller den enkelte statsråden gå av.

Prinsippet om at regjeringen må ha tillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen. I Norge betyr det at regjeringen sitter så lenge Stortinget ikke vedtar mistillit, og at den kan oppløses ved konflikt.

Prinsippet om at statsmakten deles i lovgivende, utøvende og dømmende makt, slik at ingen instans får for mye makt. I Norge ligger lovgivningen hos Stortinget, utøvelsen hos regjeringen og dømmelsen hos domstolene.

De uavhengige rettsinstansene som avgjør tvister og straffesaker, fra tingrett til Høyesterett. Domstolene tolker lovene og kan prøve om lover er i strid med Grunnloven.

Norges øverste domstol. Den avgjør saker som er anket fra lavere instanser, og dens avgjørelser er retningsgivende for hvordan lovene forstås i hele landet.

Grunne rettigheter som gjelder for alle mennesker uavhengig av statsborgerskap, for eksempel retten til liv, ytringsfrihet og rettferdig rettergang. De er beskyttet i Grunnloven og i internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.

Retten til å si og skrive det man mener, også kritikk av myndighetene, uten å bli straffet. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet, men har grenser mot blant annet trusler og ærekrenkelser.

Retten til å utgi og lese skriftlig materiale uten forhåndssensur fra staten. Trykkefriheten ble grunnlovsfestet i 1814 og regnes som en av Norges eldste frihetsrettigheter.

Retten til å danne og være medlem av foreninger, organisasjoner og politiske partier. Denne retten er viktig for et levende demokrati og for arbeidslivets organisering.

En organisasjon som arbeidstakere danner for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår sammen. Retten til å organisere seg er beskyttet, og tariffavtaler mellom fagforening og arbeidsgiver regulerer lønns- og arbeidsforhold.

En skriftlig avtale mellom fagforening og arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. Avtalen gjelder for medlemmene og er et sentralt element i den norske arbeidslivsmodellen.

Samarbeidet mellom staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene om lønnsdannelse og arbeidslivspolitikk. Samarbeidet bidrar til rolige lønnsforhandlinger og høy sysselsetting.

Det offentlige trygdesystemet som gir grunnleggende økonomisk trygghet ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og uførhet. Den finansieres hovedsakelig av skatt og avgifter og omfatter alle som bor eller arbeider i Norge.

Betegnelsen på det norske samfunnet der det offentlige gir innbyggerne tjenester som helsehjelp, utdanning og økonomisk støtte ved sykdom og arbeidsløshet, finansiert gjennom skatter og avgifter.

Plikten til å betale skatt av inntekt og formue til stat og kommune. Alle som tjener penger i Norge, også utenlandske arbeidstakere, er i utgangspunktet skattepliktige her.

Plikten for norske menn og kvinner til å gjøre militærtjeneste eller sivil tjeneste. I praksis kalles bare en del inn, men plikten gjelder formelt alle som er skikket.

Det rettslige båndet mellom en person og en stat. Norsk statsborgerskap gir blant annet rett til pass, stemmerett ved stortingsvalg og vern mot utvisning, og det medfører plikter som skatteplikt og verneplikt.

En obligatorisk prøve i norsk samfunnskunnskap for den som søker om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Prøven tester kunnskap om demokrati, rettigheter, plikter og norsk samfunnsliv.

En offentlig norskprøve som måler ferdigheter i norsk for voksne innvandrere. Bestått prøve på et visst nivå er ofte et krav for å få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

Stedet der riksforsamlingen samlet seg i 1814 og vedtok Norges grunnlov. Eidsvoll er derfor et nasjonalt symbol på demokratiets og selvstendighetens begynnelse.

Året Norge fikk sin egen grunnlov, inngikk union med Sverige og markerte starten på en nasjonal selvstendighetsbevegelse. Året regnes som et vendepunkt i norsk historie.

Perioden 1814–1905 da Norge var i personalunion med Sverige og hadde felles konge, men egen grunnlov og eget Storting. Unionen ble oppløst etter folkeavstemning i 1905.

Året unionen med Sverige ble oppløst, og Norge ble en selvstendig stat med egen konge. Året markeres som Norges formelle løsrivelse fra Sverige.

Krigen 1939–1945, der Norge ble okkupert av Tyskland fra 1940 til 1945. Okkupasjonen førte til motstandsarbeid, og frigjøringen 8. mai 1945 markeres som frigjøringsdag.

Nettverket av nordmenn som under okkupasjonen 1940–1945 arbeidet mot den tyske okkupasjonsmakten, blant annet gjennom illegal presse, sabotasje og hjelp til flyktninger.

Norges urfolk, som har bodd i Nord-Skandinavia i lang tid og har eget språk, kultur og tradisjonelle næringer som reindrift. Samene har særskilt vern og eget sameting.

Det folkevalgte organet for samene i Norge, som arbeider med saker som angår samisk språk, kultur og næring. Sametinget er ikke et lovgivende organ, men en viktig talerør for samiske interesser.

Grupper som skiller seg fra flertallet i samfunnet, for eksempel nasjonale minoriteter som kvener, rom og skogfinner, og innvandrere. Norge har forpliktet seg til å verne minoriteters språk og kultur.

Prinsippet om at alle skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, bakgrunn eller funksjonsevne. Likestilling er lovfestet, blant annet gjennom likestillingsloven og diskrimineringsvernet.

Et samfunn der staten selv er bundet av loven, og der innbyggerne har rettigheter som domstolene kan håndheve. Ingen, heller ikke myndighetene, står over loven.

Den lokale forvaltningsenheten som har ansvar for blant annet skole, barnehage, helsetjenester og eldreomsorg. Kommunen styres av et folkevalgt kommunestyre og finansieres delvis av skatt og statlige tilskudd.

Valget der innbyggerne velger representanter til kommunestyret og fylkestinget. Valget holdes hvert fjerde år, og også utenlandske statsborgere som har bodd lenge nok i Norge, kan stemme.

Det regionale forvaltningsnivået som blant annet har ansvar for videregående skole, kollektivtrafikk og tannhelse. Fylkeskommunen ledes av et folkevalgt fylkesting.