17. mai-tale med faktafeil
- mai-komiteen i en kommune på 6 000 innbyggere har bedt en nyinnflyttet nederlandsk ingeniør, Joost, om å holde årets tale. Han har skrevet et utkast og sendt det til komiteen for gjennomlesing. Der står det blant annet:
«I dag feirer vi at Norge ble selvstendig i 1814, og at grunnloven ble skrevet i 1905. Norge har vært et fritt land helt siden 1814, bortsett fra krigsårene 1940–45. I 1972 ble Norge medlem av EU etter en folkeavstemning, og vi er også med i NATO, som ble stiftet i 1945.»
Komiteen liker tonen, men er usikker på fakta. Lederen, Anne, er lærer og vet at flere av påstandene ikke stemmer. Hun vil at talen skal være kort, korrekt og passe både for barnetoget og for de eldre på torget. Hun ber Joost rette utkastet før 15. mai.
1. Finn faktafeilene i utkastet og rett dem opp. Forklar kort hvorfor hver rettelse er viktig.
Read the worked answer
- «Selvstendig i 1814»: Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814, men Norge ble ikke selvstendig – landet gikk inn i union med Sverige. 17. mai er derfor grunnlovsdagen, ikke selvstendighetsdagen.
- «Grunnloven ble skrevet i 1905»: Grunnloven er fra 1814. I 1905 ble unionen med Sverige oppløst etter en folkeavstemning 13. august (368 208 for, 184 mot), og prins Carl av Danmark ble konge som Haakon VII.
- «1940–45»: Riktig at Norge var okkupert, men presiser: tysk invasjon 9. april 1940, frigjøring 8. mai 1945.
- «Medlem av EU i 1972»: Feil. Folkeavstemningen i 1972 ga nei (53,5 %), og det ble nei igjen i 1994 (52,2 %). Norge er derimot med i EØS fra 1994.
- «NATO stiftet i 1945»: NATO ble stiftet 4. april 1949, og Norge var blant grunnleggerne.
Hver rettelse er viktig fordi talen ellers gir barn et galt bilde av norsk historie – og fordi feilene blander sammen demokrati, unionsoppløsning og utanrikspolitikk.
2. Hvorfor feires 17. mai i dag som en demokratifest, ikke bare som en grunnlovsdag? Bruk gjerne eksempler.
Read the worked answer
Grunnloven av 1814 la grunnlaget for prinsipper vi fortsatt bygger på: folksuverenitet, maktfordeling og rettssikkerhet, og etter hvert en grunnlovsfestet ytringsfrihet (§ 100). Samtidig var 1814 langt fra demokratisk for alle: stemmeretten var forbeholdt menn over 25 med eiendom eller embete, og § 2 stengte jøder og jesuitter ute helt til 1851.
Derfor er 17. mai blitt en dag der vi feirer demokratiet som et pågående prosjekt: allmenn stemmerett for menn i 1898, stemmerett for kvinner i 1913, frigjøringen i 1945 og opprettelsen av Sametinget i 1989. Barnetoget og «russen» er en del av dette – dagen er blitt en bred folkeFest med likhet og fellesskap som kjerneverdier, ikke bare en markering av et dokument.
3. Anne vil at talen også skal nevne samene og de nasjonale minoritetene. Hvorfor er det relevant i en 17. mai-tale, og hva bør Joost si?
Read the worked answer
Det er relevant fordi 17. mai handler om hvem fellesskapet omfatter. Grunnloven av 1814 utelukket grupper (jøder og jesuitter til 1851), og fornorskningspolitikken rammet samer, kvener, skogfinner og romanifolket/tatere i generasjoner.
Joost kan si noe slikt: «Norge er ikke bare ett folk. Samene er Norges urfolk og har eget språk og eget folkevalgt organ, Sametinget, som åpnet i 1989. Grunnloven § 108 pålegger staten å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om fornorskningen av samer, kvener og norskfinner.»
Poenget er ikke å gjøre talen lang, men å vise at demokrati og likhet også handler om å anerkjenne det som har vært gjort galt – og at minoriteter er en del av «vi».