Utleier sier nei – diskriminering eller lovlig valg av leietaker?
Fatima (29) er født i Norge av somaliske foreldre og har norsk statsborgerskap. Hun jobber som sykepleier og søker på en toroms leilighet i Trondheim til 14 500 kroner i måneden. Etter visningen skriver utleieren på SMS: «Beklager, vi har valgt en annen leietaker. Vi ønsker helst norske leietakere, det blir enklere for alle i oppgangen.» Annonsen ligger fortsatt ute to uker senere, uten at noen ny leietaker er presentert.
Fatima har fast jobb, referanser fra forrige utleier og kan betale depositum på tre måneder. Hun lurer på om meldingen er lovlig, om hun kan klage, og hva hun i så fall kan få ut av det. En venn sier at hun heller bør klage til Husleietvistutvalget, siden det er en husleiesak. Hun vurderer også å gi opp, fordi hun trenger bolig raskt.
1. Er utleierens melding lovlig? Hvilket regelverk gjelder, og hva må Fatima kunne bevise?
Read the worked answer
Meldingen er ikke lovlig. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, alder, kjønn og seksuell orientering, og loven gjelder også ved utleie av bolig.
At utleieren sier at han «helst» vil ha «norske leietakere», er direkte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. Utleieren kan velge etter saklige kriterier – inntekt, betalingshistorikk, referanser – men ikke etter etnisitet.
Fatima trenger ikke bevise utleierens motiv. Det er nok at hun viser faktiske omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da er det utleieren som må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. SMS-en og annonsen som fortsatt ligger ute, er god dokumentasjon. Grunnloven § 98 om likhet for loven støtter også vurderingen.
2. Hvor bør hun klage, og hva kan hun realistisk få? Er Husleietvistutvalget riktig instans?
Read the worked answer
Husleietvistutvalget er feil instans. Det utvalget løser tvister om selve leieforholdet – depositum, husleie, oppsigelse – ikke spørsmål om diskriminering.
Riktig vei er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for gratis veiledning, og deretter Diskrimineringsnemnda, som behandler saken gratis for klageren. Alternativt kan hun gå til de vanlige domstolene.
Nemnda kan konstatere at det har skjedd diskriminering og tilkjenne oppreisning og erstatning for økonomisk tap. Derimot kan nemnda ikke pålegge utleieren å leie ut til henne – boligen er fortsatt hans.
Praktisk bør hun ta skjermbilde av annonsen med dato, ta vare på SMS-en og notere tidspunktet for visningen. Hun bør ikke gi opp: saken er godt dokumentert, og hun trenger ikke advokat.
3. Kan en utleier kreve at leietaker har fast inntekt eller snakker godt norsk? Hva er forskjellen på direkte og indirekte diskriminering?
Read the worked answer
Det kommer an på begrunnelsen og hvordan kravet virker.
Krav om fast inntekt, depositum og referanser er i utgangspunktet saklige krav, så lenge de er nødvendige for utleieren og brukes likt overfor alle søkere.
Et krav om «godt norsk» kan derimot være indirekte diskriminering: Kravet virker nøytralt, men rammer i praksis mange med innvandrerbakgrunn hardere. Slik indirekte forskjellsbehandling er ulovlig med mindre den har et saklig formål og er forholdsmessig – for eksempel kan det være relevant dersom leietaker skal bo sammen med og kommunisere med andre i samme hus, men sjelden ellers.
Direkte diskriminering er å behandle noen dårligere direkte på grunn av etnisitet, som i Fatimas tilfelle. Det er aldri tillatt i et slikt tilfelle. Positiv særbehandling finnes bare i snevre, lovbestemte unntak.