Norsk politisk system og demokrati
Her testes hvordan Norge styres: Grunnloven, Stortinget, regjeringen og domstolene, valgordningen og partiene. Du må kunne skille mellom det som er grunnlovsfestet, hvem som velger hvem, og hvilke rettigheter du har ved valg.
Maktfordeling
Norge er et konstitusjonelt monarki. Kong Harald V er statssjef, men har bare formell makt – han regjerer ikke. Grunnloven fra 1814 deler makten i tre: Stortinget vedtar lover og bevilger penger, regjeringen styrer landet, og domstolene dømmer. Domstolene er uavhengige av de politiske organene, og Høyesterett er øverste instans.
Stortinget og valg
Stortinget har 169 representanter, valgt i 19 valgkretser for fire år. Stortinget kan ikke oppløses, og det holdes ikke nyvalg midt i perioden – valgdagen er fast i september hvert fjerde år. Ved stortingsvalg må du være norsk statsborger, ha fylt 18 år og være registrert i folkeregisteret. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan også utenlandske statsborgere stemme dersom de har bodd i Norge de siste tre årene. Det er forholdstallsvalg med utjevningsmandater, og partier under 4 prosent får ikke utjevningsmandater.
Regjering, kommuner og domstoler
Regjeringen ledes av statsministeren og er ansvarlig overfor Stortinget, som kan stille mistillitsforslag. Norge har tre forvaltningsnivåer: staten, fylkeskommunen og kommunen, og kommunene har selvstyre. Rettsvesenet er delt i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Gjennomført eksempel
Spørsmål: «Kan Stortinget oppløses og utlyse nyvalg?» Resonnement: Nei. Valgperioden er fast på fire år og grunnlovsfestet. Regjeringen kan gå av etter mistillit, men Stortinget blir sittende perioden ut. Dette skiller Norge fra for eksempel Storbritannia, der regjeringssjefen kan skrive ut nyvalg.
Feller som koster poeng
- Regjeringen velges ikke direkte av folket; den dannes på grunnlag av Stortingets sammensetning.
- 4-prosentgrensen gjelder utjevningsmandater, ikke om partiet kommer inn i det hele tatt.
- Stortinget har 169 representanter, ikke 150.