Norskprøven flashcards
Norskprøven · Build recall with a focused review session.
32 cards. Read the term and the definition here. The deck at the top of this page is optional.
- Flervalg i lesing
- Oppgavetype der du velger ett riktig alternativ blant flere. Feilalternativer gjenbruker ofte ord fra teksten, men endrer betydning med «ikke», «bare» eller feil tall.
- Overskrift-oppgave
- Du skal velge en overskrift som passer til hele teksten. Riktig alternativ oppsummerer hovedtemaet, ikke bare detaljer fra første eller siste avsnitt.
- Skumlesing
- Rask gjennomlesing for å finne tema og struktur før du leser spørsmålene. Du ser på overskrifter, første setning i avsnitt og navn og tall.
- Nøkkelordstrategi
- Du finner substantiv, verb og tall fra spørsmålet igjen i teksten og leser bare setningene rundt dem. Sparer tid på lange tekster.
- Sant/usant-påstand
- En påstand skal vurderes mot teksten, ikke mot allmenn kunnskap. Hvis teksten ikke støtter påstanden direkte, er svaret «usant».
- Sammensatte ord
- Norsk danner lange ord ved å sette sammen to eller flere ord, som «sykehus» (syk + hus) og «arbeidsgiver». Del ordet opp for å forstå ukjente ord.
- Koble tekst og bilde
- Oppgave der du kobler en kort tekst til riktig bilde eller situasjon. Konkrete substantiv som klær, mat, sted og klokkeslett går igjen i både tekst og bilde.
- Tidsstyring på leseprøven
- Bruk cirka ett minutt på korte oppgaver og to på lengre tekster. Svar på alle oppgaver, og gå tilbake til de vanskeligste helt til slutt.
- To gjennomlyttinger
- Hver lytteoppgave spilles normalt to ganger. Første gang fanger du tema og hvem som snakker, andre gang bekrefter du tall, klokkeslett og detaljer.
- Signalord i lytting
- Ord som «men», «fordi», «derfor» og «likevel» viser sammenheng og markerer ofte hvor svaret ligger. Lytt spesielt etter dem.
- Tall og klokkeslett
- Vanlige distraktorer i lytting. Hør etter korreksjoner som «nei, forresten» eller «ikke klokka tre, men halv fire» før du velger svar.
- Hvem sier hva
- Når to personer snakker, må du holde rede på hvem som sier hva. Spørsmålet gjelder ofte bare én av personene i samtalen.
- Redusert tale
- I naturlig norsk tale slås ord sammen, som «jeg veit'ke» og «dær» for «det er». Øv på autentisk talespråk, ikke bare innlest tekst.
- Monolog
- En innspilling der én person snakker sammenhengende, for eksempel en melding på telefonsvarer eller en presentasjon. Lytt etter hovedbudskapet først.
- Notater under lytting
- Skriv korte stikkord som tall, navn og sted mens du lytter. Notatene hjelper deg å svare etter at innspillingen er ferdig.
- Å miste tråden
- Hvis du ikke forstår en setning, skal du ikke stoppe. Skriv det siste du hørte og fortsett; neste setning gir ofte sammenhengen tilbake.
- Oppgavepunkter i skriving
- Hvert punkt i skriveoppgaven, som «skriv hvorfor» eller «foreslå et tidspunkt», må besvares. Ubesvarte punkter gir lavere poengsum.
- Formell e-post
- Brukes til arbeid, skole og offentlige instanser. Åpne med «Hei» eller «Kjære …», skriv tydelig hensikt og avslutt med «Med vennlig hilsen» og navn.
- Uformell melding
- Kort tekst til venner og familie. Bruk du-form, hverdagsspråk og korte setninger, men hold fortsatt riktig verbbøying og ordstilling.
- Klage på norsk
- Formell tekst der du beskriver problemet, viser til faktura eller avtale, foreslår en løsning og ber om svar innen en frist.
- V2-regelen
- I en helsetning står verbet på plass to, også når setningen begynner med tid eller sted: «I går gikk jeg hjem», ikke «I går jeg gikk».
- Ordstilling i leddsetning
- I leddsetninger med «fordi», «at» eller «når» kommer setningsadverb før hovedverbet: «fordi jeg ikke kommer», ikke «fordi jeg kommer ikke».
- Bindeord
- Ord som «fordi», «derfor», «i tillegg» og «på den annen side» knytter setninger sammen. De viser sammenheng og hever tekstnivået.
- Preteritum og perfektum
- Preteritum brukes om avsluttet fortid («jeg skrev i går»), perfektum om noe som angår nåtiden eller er erfart («jeg har skrevet»).
- Samsvar i substantivfraser
- Adjektiv og artikkel må samsvare med substantivets kjønn og tall: «en stor bil», «ei stor bok», «et stort hus», «store biler».
- Sjangervalg i skriveprøven
- Du velger blant oppgaver på ditt nivå, ofte e-post, klage, søknad eller kort resonnerende tekst. Velg sjangeren du behersker best.
- Bildebeskrivelse
- Muntlig oppgave der du beskriver et bilde. Start med hva du ser, gå videre til detaljer og avslutt med egne tanker eller erfaringer.
- Selvpresentasjon
- Fast muntlig mal med navn, bosted, arbeid eller studier, familie og interesser. Dekker mange spørsmål på A1–A2-nivå.
- Samhandling med sensor
- Muntlig vurdering legger vekt på hvordan du lytter, svarer og stiller oppfølgingsspørsmål, ikke bare på korrekt grammatikk.
- Reparasjonsstrategier
- Fraser som «Kan du gjenta?», «Hva betyr …?» og «Mener du …?» brukes når du ikke forstår. De viser samhandlingskompetanse.
- Utvidet svar
- Svar med mer enn ett ord: på «Hvor bor du?» sier du «Jeg bor i Bergen, i en leilighet sentralt». Utvidelse gir flere poeng.
- Norske tonelag
- Norsk har to tonem, og trykket ligger vanligvis på første stavelse. Feil tonelag kan gjøre ord uforståelige, som «bønder» og «bønner».