Fremdriftsmaskineri, motorer og hjelpesystemer
Denne delen prøver om du kan forklare hvordan fremdriften produseres og hvordan hjelpesystemene virker sammen med hovedmotoren – ikke bare navngi komponenter. Oppgavene er ofte bygget rundt en driftsstuasjon med et trykk, en temperatur eller en alarm, der du må resonnere deg fram til årsak og tiltak.
Motor og fremdrift
- Større skip bruker normalt totakts krysshodediesel med turbo og scavengeluft; mindre fartøy og hjelpemaskineri bruker firetaktsmotorer, ofte med reduksjonsgear og CPP.
- Drivstoff: HFO 380 cSt ved 50 °C varmes i settling/service og videre slik at viskositeten ved innsprøytning er ca. 10–15 cSt. Feil viskositet gir dårlig forstøvning, ettertenning og høy eksostemperatur.
- Startluft ca. 30 bar fra flasker, redusert til 8–10 bar i startluftfordeleren. Sikkerhetsventiler og tilbakeslagsventil er ikke ekstrautstyr.
- Styremaskin: to uavhengige kraftenheter, skifte av kraftenhet innen 45 s, ror 35° en vei til 30° andre vei innen 28 s ved full fart.
Hjelpesystemer som går igjen
HT/LT kjølevann og sentralkjøling, luftkjøler, separatorer og filtre, sludgehåndtering, hjelpeboiler med economizer, damp- og hetvannssystem, ballast- og lensepumper, ferskvannsgenerator.
Regneeksempel
Hovedmotor 18 000 kW ved 170 g/kWh, hjelpemotorer 1 500 kW ved 200 g/kWh, boiler 1,5 t/døgn. ME: 18 000 × 170 = 3 060 000 g/h = 3,06 t/h → 73,4 t/døgn. AE: 1 500 × 200 = 300 000 g/h = 0,30 t/h → 7,2 t/døgn. Totalt 73,4 + 7,2 + 1,5 = 82,1 t/døgn. Ta alltid med enheter og husk hjelpemaskineri og boiler.
Feller
- Å blande SFOC (g/kWh) med forbruk per døgn.
- Å tro at høy eksostemperatur alltid skyldes turboen.
- Å oppgi styremaskinens tidskrav feil (45 s gjelder skifte av kraftenhet, ikke rorbevegelse).
- Å overse at startlufttrykk, sikkerhetsventiler og alarmgrenser har egne krav.