Rehabilitering av svømmehall – materialvalg, resirkulering og fukt
En kommune skal rehabilitere en innendørs svømmehall fra 1978 med 25 m basseng, vanntemperatur 27 °C og lufttemperatur 30 °C. Hallen er 25 × 12,5 m med 6 m takhøyde, og bassengflaten er ca. 310 m². Kanalanlegget er utslitt og skal erstattes. Entreprenøren har priset galvaniserte spirorør med standard tilluftsventiler, og foreslår å føre 40 % av avtrekksluften fra bassengsonen tilbake til garderober og gang for å spare energi og kunne bruke en mindre varmegjenvinner. Hallen ligger vegg i vegg med en barnehage, og det er kommet klager på klorlukt og kondens på vinduene. Bygget har tidligere hatt omfattende korrosjonsskader på armatur og kanaloppheng. Det er ikke gjort beregning av fuktbalanse eller fordampning, og det er ikke planlagt eget avtrekk nær bassengoverflaten. Du er leid inn som fagkyndig for å vurdere løsningen før kontrakt.
1. Vurder materialvalg og kanalføring for bassengsonen. Hva er akseptabelt, og hva må endres?
Read the worked answer
Problemet er ikke bare fuktighet, men kloridholdig kondensat. Kondens som dannes på kaldere kanaloverflater og i oppheng, inneholder klorider og er sterkt korrosiv. Galvanisert stål er uegnet i denne sonen: sinkbelegget angripes, det dannes hvite korrosjonsprodukter, og kanalen tæres gjennom på langt kortere tid enn forventet levetid.
Akseptable valg i bassengsonen
- Syrefast austenittisk stål, AISI 316L eller bedre, i kanaler, oppheng og festemateriell.
- Plastkanaler (PE, PP eller tilsvarende) der brann- og opphengskrav tillater det.
- Ventiler og tilluftsutstyr i korrosjonsbestandig materiale – standard lakkert stål eller aluminium er ikke tilstrekkelig nær bassengflaten.
Kanalføring
- Unngå skjulte kanalstrekk over bassengflaten der kondens kan samles og senere dryppe ned i bassenget.
- Legg fall på kanalen mot kondensoppsamlere med avløp og vannlås, og sørg for at oppsamlerne er tilgjengelige for tømming og rengjøring.
- Unngå gjennomføringer og innfesting i materialer som gir galvanisk par med det syrefaste stålet.
- Sikre at isolasjon og dampsperre ligger på riktig side, slik at fukt ikke blir stengt inne mot kald kanalflate.
Konklusjon: hele materialkonseptet i bassengsonen må byttes, ikke bare justeres. Standard spirorør kan eventuelt brukes i tilstøtende soner som ikke er kloridbelastet.
2. Vurder forslaget om å resirkulere 40 % av avtrekksluften fra bassengsonen til garderober og gang.
Read the worked answer
Anbefaling: avslå forslaget.
Avtrekksluften fra en svømmehall inneholder bundet klor (kloraminer), som er den viktigste årsaken til klorlukt og irritasjon i svømmeanlegg, i tillegg til høy fuktighet. Å føre denne luften til garderober og gang vil:
- spre kloraminer og lukt til rom som skal oppleves som rene,
- gi kryssforurensning mellom soner med ulikt forurensningsnivå, noe som strider mot prinsippet om at avtrekk fra forurenset sone ikke skal føres til ren sone,
- øke fuktnivået i garderober og gang, med kondens og korrosjon i nye områder,
- skape en varig klagekilde for brukerne, uten at det er mulig å «justere bort» senere.
Riktig grep i stedet
- Separat avtrekk nær bassengoverflaten, der kloraminene er konsentrert, slik at de fanges opp før de spres i hallen.
- Hallen holdes i svakt undertrykk i forhold til garderober, gang og spesielt barnehagen, slik at luftstrømmen går fra rent til forurenset – ikke omvendt.
- Energien gjenvinnes med varmegjenvinner og eventuell avfukting dimensjonert for hele luftmengden, i stedet for å spare energi ved å resirkulere forurenset luft.
En eventuell resirkulering må i så fall skje innenfor samme sone og med rensing som dokumenterbart fjerner kloraminer. Det er en helt annen løsning enn forslaget her.
3. Hvilke beregninger mangler, og hvordan vil du sikre at kondens og fukt ikke blir et problem?
Read the worked answer
Manglende beregninger
- Fordampning fra bassengflaten ut fra vanntemperatur, lufttemperatur, relativ fuktighet og aktivitetsnivå. Den styrer både luftmengdebehov og avfuktingsbehov, og 310 m² bassengflate gir et betydelig fukttilskudd.
- Fuktbalanse for hallen ved dimensjonerende vinterforhold, med kontroll av at relativ fuktighet holder seg i det anbefalte området og at inneluftens duggpunkt ligger trygt under overflatetemperaturen på de kaldeste konstruksjonene.
- Varmebalanse for ettervarming og eventuell avfukting, inkludert effektbehov ved laveste utetemperatur.
- Luftfordeling ved vinduer og yttervegger, med hastigheter og temperaturer som holder glassflatene over duggpunktet uten å blåse direkte på bassengflaten.
Tiltak for å unngå kondens
- Tilluft med ettervarming føres langs vinduene, slik at den varme, tørre luften «skyller» glasset og holder overflatetemperaturen over duggpunktet.
- Unngå tilluft rettet mot bassengflaten – det øker fordampningen og dermed både fuktbelastning og energibruk.
- Sørg for at det ikke oppstår kalde hjørner eller kuldebroer ved yttervegg og tak.
- Kanalnettet i bassengsonen utstyres med kondensoppsamling og fall, og alle oppsamlerne gjøres tilgjengelige.
Uten disse beregningene er det ikke mulig å dimensjonere anlegget, og entreprenørens forslag om en mindre varmegjenvinner bygger på et tall som ikke er dokumentert.