Mester i ventilasjonsteknikkfaget key terms

Aktør som har ansvar for å dimensjonere og dokumentere ventilasjonsanlegget, velge løsninger og levere tegningsgrunnlag og funksjonsbeskrivelse før utførelse starter.

Den luftmengden et rom eller anlegg er beregnet for under gitte forutsetninger, fastsatt ut fra forurensningstilførsel, personbelastning, avtrekksbehov og krav i regelverk.

Antall ganger rommets luftvolum skiftes ut per time, beregnet som tilført luftmengde delt på romvolum. Brukes som kontrolltall, men alene sier det lite om luftkvaliteten.

Samlet system av kanaler, deler, overganger og innreguleringsspjeld som fordeler luft fra aggregatet til rommene og tilbake, dimensjonert for trykktap og lydforhold.

Beregning av samlet trykktap i kanalnett og komponenter ved en gitt luftmengde, brukt til å velge vifte, kontrollere hastigheter og unngå unødig energibruk og støy.

Den trykkøkningen viften gir luftstrømmen, oppgitt som totaltrykk eller statisk trykk. Skal dekke anleggets trykktap ved dimensjonerende luftmengde med nødvendig margin.

Specific Fan Power, spesifikk vifteeffekt. Forholdet mellom samlet eleffekt til vifter og transportert luftmengde, uttrykt i kW per m³/s, og et sentralt energikrav i regelverket.

Andel av temperaturforskjellen mellom avtrekksluft og uteluft som gjenvinnes i varmegjenvinneren. Brukes til å dokumentere energikrav og beregne oppvarmingsbehov.

Komponent som overfører varme fra avtrekksluft til tilluft, for eksempel roterende veksler eller kryssveksler. Virkningsgrad, lekkasje og trykktap påvirker valg av type.

Trykkforhold mellom inne- og uteluft som oppstår når tilluft og avtrekk ikke balanseres. Brukes bevisst for å styre luftstrømning mellom rom og hindre spredning av forurensning.

Dokument som beskriver hvilke funksjoner anlegget skal ha, ytelser, styring, sikkerhet og grensesnitt. Danner grunnlag for tilbud, utførelse og senere verifikasjon.

Systematisk justering av spjeld og ventiler slik at hvert rom og hver komponent får den prosjekterte luftmengden, dokumentert med målinger og protokoll.

Måling av luftstrøm i kanal eller ved ventiler, utført med egnet instrument og metode. Resultatet sammenlignes med prosjektert verdi ved innregulering og verifikasjon.

Planlagt prosess der anlegget kontrolleres, funksjonstestes, innreguleres og overleveres med dokumentasjon. Omfatter også opplæring av driftspersonell.

Mål for hvor mye luft som lekker ut eller inn i kanalnettet ved en gitt trykkforskjell, oppgitt som andel av dimensjonerende luftmengde. Kontrolleres ved tetthetsprøving.

Prøving av kanalnettets tetthet ved å tilføre overtrykk eller undertrykk og måle lekkasjeluftmengden, utført etter angitt prosedyre og ført i protokoll.

Sammenligning av et måleinstruments visning mot en kjent referanse og justering slik at målingen blir riktig innenfor gitt toleranse. Skal være sporbart dokumentert.

Automatikk som styrer luftmengder, temperatur og trykk ut fra sensorer og tidsprogram, for eksempel behovsstyring basert på CO₂, temperatur eller tilstedeværelse.

Sentralt driftskontrollanlegg som overvåker og styrer tekniske installasjoner, samler alarmer og logger målinger. Brukes til drift, feilsøking og energioppfølging.

Styrestrategi der ventilasjonen tilpasses faktisk belastning i rommet, målt ved for eksempel CO₂, temperatur eller bevegelse, i stedet for å kjøre fast luftmengde hele dagen.

Systematisk oversikt over hvilke komponenter som skal kontrolleres, rengjøres eller skiftes, med intervall og ansvar. Grunnlag for å opprettholde ytelse og dokumentere drift.

Regelmessig kontroll av kanaler, aggregat og komponenter for støv, fukt, skader og korrosjon, utført med inspeksjonsluke eller kamera og dokumentert i rapport.

Punktavsug for forurensning ved kilden, for eksempel i laboratorium eller industri. Krav til ansiktshastighet og innfesting avhenger av forurensningens art.

Norsk byggteknisk forskrift med krav til blant annet ventilasjon, luftkvalitet, fukt og energi i byggverk. Angir minstekrav som prosjektering og utførelse må oppfylle.

Forskrift som regulerer saksbehandling i byggesaker, herunder ansvar, kontroll og søknadsplikt. Definerer roller som ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende.

Forskrift om arbeidsplassens utforming og innemiljø, med krav til ventilasjon, temperatur og luftkvalitet på arbeidsplassen. Gjelder i tillegg til byggereglene.

Samlet opplevelse av temperatur, luftkvalitet, fukt, støy og trekk i et rom. Styres av både ventilasjonsløsning, bygningsutforming og brukeratferd.

Forskrift som pålegger virksomheter å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet, herunder kartlegge risiko og følge opp tiltak. Gjelder også for arbeid med ventilasjonsanlegg.

Virksomhetens eget system for å sikre at krav i lover og forskrifter etterleves, med rutiner, ansvar, avvikshåndtering og dokumentasjon som oppdateres jevnlig.

Sammenhengen mellom overordnede forskriftskrav og detaljerte tekniske standarder, der standardene beskriver metoder og ytelser som kan brukes for å oppfylle kravene.

Norsk standard for beskrivelse av byggetekniske arbeider, med kodeinndeling og målebestemmelser. Brukes til å beskrive ventilasjonsarbeider entydig i konkurransegrunnlag.

Systematisk utregning av mengder for kanaler, deler, utstyr og arbeidstid ut fra tegninger og beskrivelse, brukt som grunnlag for kalkyle og tilbud.

Beregning av forventet kostnad for et prosjekt, satt sammen av materialer, arbeid, utstyr, rigg og påslag for risiko og fortjeneste.

Bindende svar på en forespørsel der leverandøren angir pris, forutsetninger, fremdrift og eventuelle forbehold. Grunnlag for kontrakt ved aksept.

Registrert forskjell mellom krav eller plan og faktisk utførelse eller resultat. Skal dokumenteres, vurderes og lukkes med tiltak og ansvarlig person.

Plan som viser aktiviteter, rekkefølge og tidsfrister i prosjektet, med avhengigheter og milepæler. Brukes til å styre ressurser og avdekke forsinkelser tidlig.

Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen, som beskriver risiko, tiltak og ansvar for arbeidene. Skal være kjent for alle som utfører arbeid.