Mester i ventilasjonsteknikkfaget flashcards

31 cards. Read the term and the definition here. The deck at the top of this page is optional.

Dynamisk trykk i kanal

Dynamisk trykk er ρ·v²/2 og uttrykker luftas bevegelsesenergi per volumenhet. Ved lufttetthet 1,2 kg/m³ gir det omtrent 0,6·v², med trykk i pascal når hastigheten settes inn i m/s.

Energibalanse tilluft

Varmeeffekten som kreves for å heve tillufttemperaturen er P = V·ρ·c_p·ΔT. Med lufttetthet 1,2 kg/m³ og varmekapasitet 1,0 kJ/(kg·K) blir effekten i kW lik luftmengde i m³/s ganget med temperaturdifferansen i kelvin og 1,2.

Luftskifte per time

Luftskiftetallet angir hvor mange ganger romvolumet skiftes ut per time, beregnet som luftmengde i m³/h delt på romvolum i m³. Tallet brukes som kontroll av omrøring, ikke som erstatning for dimensjonering etter forurensningsbelastning.

Trekk fra taktilluft

Kald tilluft som blandes inn i oppholdssonen kan oppleves som trekk. Som hovedregel bør differansen mellom tilluft og romluft holdes innenfor omtrent 3 til 5 kelvin ved taktilluft, avhengig av diffusor og innblåsningshastighet.

Fortregningsventilasjon

Ved fortregning tilføres tilluft med lav hastighet nær gulvet og varm, forurenset luft trekkes ut ved tak. Metoden gir god luftkvalitet i oppholdssonen, men krever kontrollert temperaturdifferanse og unngåelse av kald trekk.

Krav til lydnivå i oppholdssone

Lyd fra ventilasjonsanlegget bør ikke overskride omtrent 30 til 35 dB(A) i kontor og undervisningsrom. Kanalstøy dempes med lydfeller, og dimensjonering av kanalhastighet er ofte det mest effektive tiltaket.

Trykkbalanse mellom rom

Rom med forurensningskilde holdes i svakt undertrykk slik at luft strømmer inn fra tilstøtende rom. Rene rom som operasjonsstuer holdes i svakt overtrykk. Retningen styres ved å gjøre avtrekk større eller mindre enn tilluft.

Kanalhastighet og dimensjonering

Hovedkanaler dimensjoneres typisk til 3 til 5 m/s for å begrense trykktap og støy, mens grenkanaler og tilluftsutstyr nær oppholdssonen holdes lavere. Høyere hastighet gir mindre kanaldimensjon, men økt trykktap og lyd.

Tetthetsklasser for kanaler

Kanalers tetthet klassifiseres etter NS-EN 12237 for sirkulære og NS-EN 1507 for rektangulære kanaler, i klassene A til D der D er tettest. Prøvingen gjøres med trykk før kanalene bygges inn.

Viftelovene

Ved endret turtall varierer luftmengden proporsjonalt med turtallet, trykket med turtallet i kvadrat og akslingseffekten med turtallet i tredje potens. Det gjør turtallsregulering til et effektivt energitiltak.

Innregulering av luftmengder

Innregulering utføres med kalibrert måleutstyr, og spjeldene justeres systematisk fra aggregatet og utover i anlegget slik at hver gren får riktig luftmengde. Alle spjeldposisjoner merkes og dokumenteres i innreguleringsprotokollen.

Filterklasser etter ISO 16890

ISO 16890 klassifiserer filter etter tilbakeholdelse av partikler i størrelsesgruppene PM1, PM2,5 og PM10, for eksempel ePM1. Grovfilter angis som Coarse. Klassene erstatter den tidligere EN 779-inndelingen.

Temperaturvirkningsgrad gjenvinner

Varmegjenvinnerens temperaturvirkningsgrad beregnes ved å sammenligne temperaturøkningen på tilluft med differansen mellom avtrekksluft og uteluft. Verdien angir hvor stor andel av varmen som overføres, og brukes ved kontroll og energiberegning.

Igangkjøring av aggregat

Før oppstart kontrolleres rotasjonsretning, reimstramming, filter, kondensavløp og at spjeld står i riktig stilling. Deretter kjøres anlegget gradvis opp med kontroll av strøm, turtall og trykk før innregulering starter.

FDV-dokumentasjon

FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold, og dokumentasjonen skal gi byggherren grunnlag for å drive anlegget. Den inneholder komponentlister, driftsinstrukser, serviceintervaller, innreguleringsprotokoll og tegninger som bygget.

Feilsøking i ventilasjonsanlegg

Feilsøking skiller mellom systemfeil som aggregat, spjeld og føler, og romfeil som feil plassering av tilluft eller avtrekk og møbler som blokkerer. Systemet kontrolleres først, deretter forholdene i rommet.

TEK17 ventilasjonskrav

Byggteknisk forskrift stiller funksjonskrav til ventilasjon og inneklima i byggverk. Veiledningen angir preaksepterte ytelser for luftmengder og varmegjenvinning som kan benyttes for å oppfylle forskriften.

NS-EN 16798-1

Standarden angir kategorier for inneluftkvalitet og termisk komfort og brukes ved dimensjonering av luftmengder og vurdering av opplevd innemiljø. Den gir grunnlag for å velge ambisjonsnivå ut fra byggets bruk.

NS-EN 12599

Standarden beskriver prøving og overlevering av ventilasjonsanlegg, inkludert målemetoder, kontrollpunkter og dokumentasjon. Den brukes ved overtakelse for å vise at anlegget oppfyller de avtalte ytelsene.

CE-merking og ytelseserklæring

Byggevarer med harmonisert produktstandard skal ha CE-merke og en ytelseserklæring som oppgir produktets dokumenterte egenskaper. Erklæringen gjør det mulig å kontrollere at produktet passer til prosjekterte krav.

Forskrift om arbeidsplassfaktorer

Forskriften stiller krav til blant annet luftkvalitet, temperatur og trekk på arbeidsplassen, og pålegger arbeidsgiver å tilpasse arbeidsmiljøet. Kravene gjelder i tillegg til byggteknisk forskrift for bygget.

Krav til spesifikk vifteeffekt

Spesifikk vifteeffekt, SFP, angir samlet vifteeffekt delt på luftmengde og brukes som energikrav til ventilasjonsanlegg. Lavere verdi betyr mer energieffektiv transport av luft, og kravet følges opp ved prosjektering og kontroll.

Risikovurdering ved arbeid i kanal

Arbeid i eller på kanalanlegg krever risikovurdering og sikker jobbanalyse før start, med tiltak mot forurensning, fall, elektrisk fare og tilgang til redning. Tiltakene dokumenteres og gjennomgås med dem som skal utføre arbeidet.

Selvkost i kalkulasjon

Selvkost summerer materialer, arbeid beregnet som timer ganget med timesats, rigg og drift samt indirekte kostnader. Selvkost danner grunnlaget for å sette pris og vurdere dekningsbidrag i et tilbud.

Dekningsbidrag

Dekningsbidrag er salgspris minus variable kostnader, og viser hvor mye som bidrar til å dekke faste kostnader og gi fortjeneste. Dekningsgrad uttrykker dekningsbidraget som andel av salgspris.

Kritisk linje

Kritisk linje er sekvensen av aktiviteter uten slakk, slik at forsinkelse i én av dem forsinker hele prosjektet. Aktiviteter på kritisk linje prioriteres ved ressursknapphet og følges opp med særskilt oppmerksomhet.

Timer brukt mot solgt

Oppfølging av timer brukt mot timer solgt viser om produksjonen går etter planen. Avvik som oppdages tidlig gir handlingsrom til å justere bemanning, metode eller fremdrift før kostnaden låser seg.

NS 8405

NS 8405 er en norsk standardkontrakt for utførelsesentrepriser og regulerer blant annet ansvar, endringsordrer, frister, dagmulkt og overtakelse. Standarden brukes ofte mellom byggherre og entreprenør i byggeprosjekter.

Systematisk HMS-arbeid

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid krever skriftlige rutiner, kartlegging av risiko, avviksbehandling og jevnlig gjennomgang av styringssystemet. Arbeidet skal være tilpasset virksomhetens art og omfang.

Sluttprognose i prosjekt

Sluttprognosen oppdateres ved å legge påløpte kostnader sammen med estimerte gjenstående kostnader. Når mengder eller timeforbruk avviker vesentlig fra budsjett, må prognosen revideres og tiltak vurderes.

Grensesnitt mellom entrepriser

Grensesnitt er ansvars- og leveranseoverganger mellom entrepriser, for eksempel mellom ventilasjon og elektro. De må beskrives i kontrakten med hvem som leverer, monterer og dokumenterer hva, for å unngå forsinkelser og tvist.