Norway Theory Test - Category T key terms

Motorkjøretøy som er konstruert for å trekke eller drive redskap, hovedsakelig til landbruk, skogbruk eller lignende. Kjøretøyets utforming og bruk avgjør hvilke regler som gjelder.

Plikt til å la andre trafikanter passere først når trafikkforholdene krever det. Vikeplikt kan følge av skilt, signal, veimerking eller generelle regler i vegtrafikkloven.

Grunnregel om at du skal vike for kjøretøy som kommer fra høyre når ingen skilt, signaler eller andre regler gir forkjørsrett. Regelen gjelder også i kryss uten særlig oppmerking.

Vei der trafikken har forkjørsrett og kryssende trafikk normalt må vike. Forkjørsretten vises med forkjørsskilt og opphører ved skiltet for endt forkjørsvei.

Hvit eller gul linje tvers over kjøreretningen ved et stoppskilt eller stoppsignal. Du må stanse helt før linjen og ikke kjøre videre før det er klart.

Merket område i veibanen der gående skal krysse. Kjørende har vikeplikt for gående som er i eller på vei inn i gangfeltet, og skal tilpasse farten.

Signalanlegg som styrer trafikken med rødt, gult og grønt lys. Lyssignalene skal følges selv om et skilt eller en annen regel skulle tilsi noe annet.

Avstanden kjøretøyet tilbakelegger fra bremsene settes på til det står stille. Bremselengden øker med høyere fart, større last og dårlig veggrep.

Avstanden kjøretøyet beveger seg fra sjåføren oppfatter en fare til bremsingen begynner. Den avhenger av reaksjonstid og fart, ikke av bremsenes styrke.

Summen av reaksjonslengde og bremselengde. Stopplengden viser hvor langt et kjøretøy trenger for å stanse helt fra en gitt fart.

Friksjonen mellom dekkene og underlaget som gjør det mulig å styre, bremse og akselerere. Veigrepet blir dårligere på is, snø, våt vei og løst grus.

Den største vekten en tilhenger er godkjent for, inkludert last. Vekten må ikke overstige det kjøretøyet som trekker er godkjent for.

Vertikal kraft som tilhengeren overfører til tilhengerfestet på trekkvognen. For høyt eller lavt trykk kan gi ustabil kjøring, dårlige bremser og overbelastet feste.

Festing av last med stropper, kjettinger eller annet utstyr slik at lasten ikke kan forskyve seg under kjøring. Surringen skal tåle kreftene som oppstår ved bremsing og sving.

Samlet tiltak for å plassere og feste last slik at den ikke faller av, velter eller skader kjøretøyet. Lasten må være sikret både ved kjøring på vei og i terreng.

Å trekke et annet kjøretøy eller redskap etter seg. Sleping krever egnet forbindelse, tilstrekkelig bremseevne og at føreren har kontroll over hele kjøretøykombinasjonen.

Mekanisk uttak på traktoren som overfører motorkraft til redskap via en aksling. Kraftuttaket skal bare brukes med deksel og når ingen står i fare for å bli trukket inn.

System av pumpe, sylindre og slanger som løfter eller beveger redskap. Lekkasje eller svikt kan føre til at redskapet faller ukontrollert, så systemet må kontrolleres jevnlig.

Koblingspunkt mellom traktor og redskap, ofte trepunktsfeste. Festet må være låst og riktig justert før redskapet løftes, senkes eller brukes.

Veltebøyle eller vernebur som beskytter føreren hvis traktoren velter. ROPS virker bare sammen med belte eller annen fastholding, og skal ikke fjernes.

Belte som holder føreren fast i setet og hindrer at vedkommende kastes ut ved bråstopp eller velting. Beltet må være riktig strammet og brukes selv ved kort kjøring.

Oransje blinkende lys som gjør trege eller brede kjøretøy lettere å se. Varsellyset erstatter ikke vanlige lys, og skal brukes når kjøretøyet utgjør en spesiell fare.

Reflekterende trekant som plasseres bak et havarert kjøretøy for å varsle andre. Den skal settes ut i god avstand og bare når det kan gjøres trygt.

Telefonnummer til medisinsk nødmelding i Norge. Ved alvorlig ulykke skal 113 varsles tidlig, mens du gir livreddende førstehjelp til skadde.

Posisjon der en bevisstløs person legges på siden slik at luftveiene holdes åpne. Brukes når personen puster, men ikke kan holdes våken.

Bandasje som legges stramt over en blødning for å redusere blodtap. Den skal strammes til blødningen stopper, men ikke strammere enn at det gir unødig skade.

Å la motoren gå uten at kjøretøyet brukes framover. Unødig tomgang øker drivstofforbruk og utslipp, og bør begrenses der det er forsvarlig.

Kjøremåte som reduserer drivstofforbruk og slitasje, blant annet ved jevn fart, tidlig girvalg og å unngå unødvendig bremsing og akselerasjon.

Væske til SCR-systemet som reduserer nitrogenoksider i eksosen fra nyere dieselmotorer. Mangel på AdBlue kan gi redusert motoreffekt eller startproblem.

Innføring av kjøretøyet i motorvognregisteret med opplysninger om eier, kjennemerke og tekniske data. Registrering er nødvendig for lovlig bruk på offentlig vei.

Skilt med registreringsnummer som identifiserer kjøretøyet. Kjennemerket skal være godt synlig og montert der myndighetene krever det, også når kjøretøyet brukes med redskap.

Kjøretøy som hovedsakelig er konstruert for redskapsarbeid og ikke for godstransport. Det kan ha andre vekt- og førerrettsregler enn en vanlig lastebil.

Bruk av kjøretøyet på område som ikke er offentlig vei, for eksempel jorde, skogsbilvei eller gårdsplass. Andre regler for registrering, førerrett og sikkerhet kan gjelde.

Førerkortklasse for traktor og visse motorredskap. Klassen gir begrenset rett til å trekke tilhenger og krever opplæring og prøve etter gjeldende regler.

Den samlede vekten av kjøretøyet og lasten, inkludert eventuell tilhenger der det er relevant. Tillatt totalvekt må ikke overskrides, og den står i vognkortet.

Vekten som hviler på en enkelt aksel. For høy aksellast kan skade veien og kjøretøyet, og den må holdes innenfor tillatt verdi.

Dybden på sporene i dekkets slitebane. Tilstrekkelig mønsterdybde gir bedre grep i regn, snø og løst underlag, og det finnes minstekrav for kjøretøyet.