Juniorofficerseksamen cheat sheet

Kartdatum: posisjoner skal alltid refereres til kartets eget datum; ved WGS84-kart og annet datum må offset beregnes og påføres før plotting.

Sann peiling (TB) = magnetisk peiling (MB) + misvisning + deviasjon; misvisning øst adderes, vest subtraheres; deviasjon leses av deviasjonstabellen for aktuell kurs.

Avstand på sjøkart: 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m); avstand måles alltid langs breddeskalaen i kartets sidekant, ikke langs lengdeskalaen.

Tidevann: regel om tolvtedeler - vannstanden stiger 1/12, 2/12, 3/12, 3/12, 2/12, 1/12 av fjærens amplitude i hver av de seks timene mellom lavvann og høyvann.

Strømtriangel: kurs og fart gjennom vann (S) kombinert med strømvektor (V) gir kurs og fart over grunn (R); settes opp grafisk eller med trigonometri: R = S + V.

GPS-posisjon er WGS84 og må kontrolleres mot visuelle observasjoner; mottakeren kan vise feil datum eller feil posisjonsformat (grader/minutter vs. desimalgrader).

Ankring: ankervakt settes til ca. 3–5 ganger vanndypet pluss skipslengde; svingradius beregnes som kjettinglengde utlagt horisontalt.

Radar: avstand til horisonten (nm) ≈ 2,23 × √(antennehøyde i meter) + 2,23 × √(målhøyde i meter); brukes til å vurdere om mål kan forventes oppdaget.

Regel 13: innhentende fartøy viker for det fartøyet som innhentes; innhenting foreligger når et fartøy nærmer seg et annet bakfra i mer enn 22,5° aktenfor tvers.

Regel 14: to maskindrevne fartøy som møtes på motsatte eller nesten motsatte kurser skal begge dreie styrbord og passere babord mot babord.

Regel 15: ved kryssende kurser viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side; det andre holder kurs og fart (regel 17).

Regel 19 (nedsatt sikt): ingen av fartøyene har vikeplikt som sådan; alle skal redusere fart til sikker fart, og ved fare for sammenstøt skal begge dreie styrbord.

Regel 5 utkikk: utkikk skal holdes til enhver tid, både visuelt og med hørsel samt alle tilgjengelige midler; radar og AIS utfyller, men erstatter ikke, visuell utkikk.

Styrhusvakt STCW: minst én vakthavende offiser til stede i styrhuset; vakten skal ikke overlates til rormann alene, og utkikk skal være tilstrekkelig og ikke utføre andre oppgaver som hindrer utkikk.

Regel 9: fartøy som går langs trang lei skal holde så nær ytterkanten av leia på sin styrbord side som trygt mulig; fartøy under 20 m og seilfartøy skal ikke hindre gjennomgående trafikk.

Signalregler: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = jeg dreier babord; tre korte = maskin går akterover; fem eller flere korte = farevarsel eller tvil om den andres hensikt.

KGs formel: GM = KM − KG; positiv GM betyr stabil likevekt, GM = 0 nøytral, negativ GM ustabil likevekt med fare for krengeining.

Fri væskeoverflate reduserer tilsynelatende GM: FSC = Σ(ρ × i) / (ρ_skip × Δ), der i er væskeoverflatens treghetsmoment; tverrskips skott begrenser tapet.

Rettende moment: GZ = GM × sin θ for små vinkler (opptil ca. 10–15°); ved større krengning leses GZ av GZ-kurven.

Krengning fra vektforflytning: tan θ = (w × d) / (Δ × GM), der w er flyttet vekt, d er avstand og Δ er deplasement.

Statisk stabilitet måles ved arealet under GZ-kurven; dynamisk stabilitet er arbeidet som kreves for å krenge skipet til en gitt vinkel.

Fribord og lukningsarrangementer: lastelinjekonvensjonen fastsetter minste fribord; åpninger i dekk og skott skal være værtette der forskriftene krever det.

Dypgangsendring ved lasting: Δd = w / (TPC × 100) i meter når w er i tonn og TPC er tonn per centimeter; baug- og akterdypgang endres etter langskips tyngdepunktsforskyvning.

Lense- og ballastsystem: ballast planlegges for å holde GM, trim og bøyemoment innenfor lastemanualens grenser; fylling av høytsittende tanker senker GM.

SMCP-struktur: beskjeder og rapporter skal inneholde skipets navn, kallesignal og posisjon der det er relevant, og avsluttes med «over» eller «out» etter fast mønster.

«Mayday» brukes kun ved alvorlig og overhengende fare for liv eller skip; «Pan-Pan» ved nødsituasjon uten umiddelbar livsfare; «Sécurité» ved sikkerhetsmelding.

Korrekt nødprosedyre: «Mayday, Mayday, Mayday, this is [navn], [kallesignal], [posisjon], [art av nød], [assistanse], [personer om bord], over.»

Tall og bokstaver leses med standarduttale: «one» uttales «wun», «three» som «tree», «five» som «fife», «nine» som «niner»; bokstaver bruker NATO-alfabetet (Alfa, Bravo, Charlie).

«Stand by» betyr å være klar og avvente videre ordre; «stand by on VHF channel one-six» er en instruks, ikke en bekreftelse.

«I am not under command» betyr at fartøyet av ekstraordinære grunner ikke kan manøvrere som påkrevd; dette er en status, ikke en unnskyldning for manglende utkikk.

«Make fast» / «let go» / «single up» / «cast off» er fortøyningstermer; «heave up» og «slack away» gjelder ankring og tauverk.

Rapportering til VTS: oppgi skipets navn, posisjon, kurs, fart og hensikt; kvittering gis ved å gjenta meldingen (read-back) for å bekrefte forståelse.

Øvelseskrav (SOLAS): brann- og livbåtøvelse minst én gang hver måned; hver besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse per måned og øvelser skal loggføres.

Mønstringsstasjon: hver person skal ha anvist mønstringsstasjon og oppgave i mønstringslisten; listen skal være oppslått og oppdatert.

Livbøye: minst 8 livbøyer på skip over 200 bruttotonn, hvorav minst halvparten med lys; redningsvest skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved inspeksjon.

Brann: varsle, begrense (lukke dører og ventilasjon), slokke med riktig medium (CO2 ikke i bemannet rom, pulver til elektrisk brann, skum til olje), og kjøle ned.

Nødsituasjon: alarm gis med signalet sju korte støt etterfulgt av ett langt støt; besetningen går til mønstringsstasjon og venter på ordre fra skipsfører.

MOB: rop «mann over bord», kast livbøye, marker posisjon med MOB-knapp på GPS, dreie med baugen mot vind, og iverksette redningsopptak iht. planen.

Evakuering: livbåt skal kunne settes ut og manøvreres av øvet personell; frigjøringsmekanisme kontrolleres ved øvelse og vedlikehold etter produsentens krav.

Beredskapsplan: skal angi alarminstruks, mønstringsstasjoner, ansvarsfordeling, kommunikasjonsmidler og kontaktpunkter for redningstjeneste.

SOLAS kapittel V: skipsfører har plikt til å yte bistand til personer i fare til sjøs når det kan gjøres uten alvorlig fare for eget skip og personer om bord.

STCW: vakthavende offiser skal ha gyldig sertifikat og nødvendig hviletid; minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timer per 7 dager er hovedregelen.

MARPOL vedlegg I–VI dekker henholdsvis olje, skadelige flytende stoffer, skadelige stoffer i pakket form, kloakk, søppel og luftforurensning; hvert vedlegg har egne utslippskrav.

ISM-koden krever sikkerhetsstyringssystem med dokumentert policy, ansvarsforhold, prosedyrer for nødssituasjoner og intern revisjon om bord.

ISPS-koden: skip skal ha skipssikkerhetsplan, sikkerhetsoffiser og sikkerhetsnivå 1–3; adgangskontroll og sikkerhetsøvelser er obligatoriske.

Lastelinjekonvensjonen: fribordsmerket fastsettes for skipets soner og sesonger; overskridelse av merket er brudd på konvensjonen og kan medføre tilbakeholdelse.

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med norske skip; havnekontroll (PSC) utføres av havnestaten og kan ende i tilbakeholdelse ved alvorlige mangler.

Skipsførerens myndighet: i nødssituasjon kan føreren treffe tiltak utenom selskapets prosedyrer dersom det er nødvendig for å verne liv, skip og miljø.

Oljeutslipp (MARPOL vedlegg I): utslipp av oljeholdig vann er forbudt utenfor spesialområder med mindre oljeinnholdet er under 15 ppm og skipet har godkjent oljeutskillingsutstyr.

Oljedagbok: alle operasjoner med olje, slam og ballast skal føres i oljedagboken (Oil Record Book), signeres av ansvarlig offiser og skipsfører.

Søppel (vedlegg V): plast og syntetiske tau skal aldri kastes på sjøen; matavfall kan kastes utenfor spesialområder når det er knust og minst 12 nm fra nærmeste land.

Kloakk (vedlegg IV): utslipp krever godkjent behandlingsanlegg eller avstand minst 12 nm fra land; i spesialområder gjelder strengere krav.

Luftforurensning (vedlegg VI): svovelinnhold i drivstoff er maksimalt 0,50 % globalt og 0,10 % i ECA-områder; NOx-grenser avhenger av motorens byggeår (Tier I–III).

Ballastvannkonvensjonen: ballastvann skal behandles etter D-2-standarden eller utveksles etter D-1; ballastvannjournal og ballastvannplan skal være om bord.

Forurensningsberedskap: skipet skal ha godkjent SOPEP (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) og tilhørende utstyr; øvelser skal gjennomføres og dokumenteres.

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer og bruk av haloner er forbudt; kjølemedium skal registreres og håndteres etter gjeldende regler.

Kartdatum: posisjoner skal alltid refereres til kartets eget datum; ved WGS84-kart og annet datum må offset beregnes og påføres før plotting.

Sann peiling (TB) = magnetisk peiling (MB) + misvisning + deviasjon; misvisning øst adderes, vest subtraheres; deviasjon leses av deviasjonstabellen for aktuell kurs.

Avstand på sjøkart: 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m); avstand måles alltid langs breddeskalaen i kartets sidekant, ikke langs lengdeskalaen.

Tidevann: regel om tolvtedeler - vannstanden stiger 1/12, 2/12, 3/12, 3/12, 2/12, 1/12 av fjærens amplitude i hver av de seks timene mellom lavvann og høyvann.

Strømtriangel: kurs og fart gjennom vann (S) kombinert med strømvektor (V) gir kurs og fart over grunn (R); settes opp grafisk eller med trigonometri: R = S + V.

GPS-posisjon er WGS84 og må kontrolleres mot visuelle observasjoner; mottakeren kan vise feil datum eller feil posisjonsformat (grader/minutter vs. desimalgrader).

Ankring: ankervakt settes til ca. 3–5 ganger vanndypet pluss skipslengde; svingradius beregnes som kjettinglengde utlagt horisontalt.

Radar: avstand til horisonten (nm) ≈ 2,23 × √(antennehøyde i meter) + 2,23 × √(målhøyde i meter); brukes til å vurdere om mål kan forventes oppdaget.

Regel 13: innhentende fartøy viker for det fartøyet som innhentes; innhenting foreligger når et fartøy nærmer seg et annet bakfra i mer enn 22,5° aktenfor tvers.

Regel 14: to maskindrevne fartøy som møtes på motsatte eller nesten motsatte kurser skal begge dreie styrbord og passere babord mot babord.

Regel 15: ved kryssende kurser viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side; det andre holder kurs og fart (regel 17).

Regel 19 (nedsatt sikt): ingen av fartøyene har vikeplikt som sådan; alle skal redusere fart til sikker fart, og ved fare for sammenstøt skal begge dreie styrbord.

Regel 5 utkikk: utkikk skal holdes til enhver tid, både visuelt og med hørsel samt alle tilgjengelige midler; radar og AIS utfyller, men erstatter ikke, visuell utkikk.

Styrhusvakt STCW: minst én vakthavende offiser til stede i styrhuset; vakten skal ikke overlates til rormann alene, og utkikk skal være tilstrekkelig og ikke utføre andre oppgaver som hindrer utkikk.

Regel 9: fartøy som går langs trang lei skal holde så nær ytterkanten av leia på sin styrbord side som trygt mulig; fartøy under 20 m og seilfartøy skal ikke hindre gjennomgående trafikk.

Signalregler: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = jeg dreier babord; tre korte = maskin går akterover; fem eller flere korte = farevarsel eller tvil om den andres hensikt.

KGs formel: GM = KM − KG; positiv GM betyr stabil likevekt, GM = 0 nøytral, negativ GM ustabil likevekt med fare for krengeining.

Fri væskeoverflate reduserer tilsynelatende GM: FSC = Σ(ρ × i) / (ρ_skip × Δ), der i er væskeoverflatens treghetsmoment; tverrskips skott begrenser tapet.

Rettende moment: GZ = GM × sin θ for små vinkler (opptil ca. 10–15°); ved større krengning leses GZ av GZ-kurven.

Krengning fra vektforflytning: tan θ = (w × d) / (Δ × GM), der w er flyttet vekt, d er avstand og Δ er deplasement.

Statisk stabilitet måles ved arealet under GZ-kurven; dynamisk stabilitet er arbeidet som kreves for å krenge skipet til en gitt vinkel.

Fribord og lukningsarrangementer: lastelinjekonvensjonen fastsetter minste fribord; åpninger i dekk og skott skal være værtette der forskriftene krever det.

Dypgangsendring ved lasting: Δd = w / (TPC × 100) i meter når w er i tonn og TPC er tonn per centimeter; baug- og akterdypgang endres etter langskips tyngdepunktsforskyvning.

Lense- og ballastsystem: ballast planlegges for å holde GM, trim og bøyemoment innenfor lastemanualens grenser; fylling av høytsittende tanker senker GM.

SMCP-struktur: beskjeder og rapporter skal inneholde skipets navn, kallesignal og posisjon der det er relevant, og avsluttes med «over» eller «out» etter fast mønster.

«Mayday» brukes kun ved alvorlig og overhengende fare for liv eller skip; «Pan-Pan» ved nødsituasjon uten umiddelbar livsfare; «Sécurité» ved sikkerhetsmelding.

Korrekt nødprosedyre: «Mayday, Mayday, Mayday, this is [navn], [kallesignal], [posisjon], [art av nød], [assistanse], [personer om bord], over.»

Tall og bokstaver leses med standarduttale: «one» uttales «wun», «three» som «tree», «five» som «fife», «nine» som «niner»; bokstaver bruker NATO-alfabetet (Alfa, Bravo, Charlie).

«Stand by» betyr å være klar og avvente videre ordre; «stand by on VHF channel one-six» er en instruks, ikke en bekreftelse.

«I am not under command» betyr at fartøyet av ekstraordinære grunner ikke kan manøvrere som påkrevd; dette er en status, ikke en unnskyldning for manglende utkikk.

«Make fast» / «let go» / «single up» / «cast off» er fortøyningstermer; «heave up» og «slack away» gjelder ankring og tauverk.

Rapportering til VTS: oppgi skipets navn, posisjon, kurs, fart og hensikt; kvittering gis ved å gjenta meldingen (read-back) for å bekrefte forståelse.

Øvelseskrav (SOLAS): brann- og livbåtøvelse minst én gang hver måned; hver besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse per måned og øvelser skal loggføres.

Mønstringsstasjon: hver person skal ha anvist mønstringsstasjon og oppgave i mønstringslisten; listen skal være oppslått og oppdatert.

Livbøye: minst 8 livbøyer på skip over 200 bruttotonn, hvorav minst halvparten med lys; redningsvest skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved inspeksjon.

Brann: varsle, begrense (lukke dører og ventilasjon), slokke med riktig medium (CO2 ikke i bemannet rom, pulver til elektrisk brann, skum til olje), og kjøle ned.

Nødsituasjon: alarm gis med signalet sju korte støt etterfulgt av ett langt støt; besetningen går til mønstringsstasjon og venter på ordre fra skipsfører.

MOB: rop «mann over bord», kast livbøye, marker posisjon med MOB-knapp på GPS, dreie med baugen mot vind, og iverksette redningsopptak iht. planen.

Evakuering: livbåt skal kunne settes ut og manøvreres av øvet personell; frigjøringsmekanisme kontrolleres ved øvelse og vedlikehold etter produsentens krav.

Beredskapsplan: skal angi alarminstruks, mønstringsstasjoner, ansvarsfordeling, kommunikasjonsmidler og kontaktpunkter for redningstjeneste.

SOLAS kapittel V: skipsfører har plikt til å yte bistand til personer i fare til sjøs når det kan gjøres uten alvorlig fare for eget skip og personer om bord.

STCW: vakthavende offiser skal ha gyldig sertifikat og nødvendig hviletid; minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timer per 7 dager er hovedregelen.

MARPOL vedlegg I–VI dekker henholdsvis olje, skadelige flytende stoffer, skadelige stoffer i pakket form, kloakk, søppel og luftforurensning; hvert vedlegg har egne utslippskrav.

ISM-koden krever sikkerhetsstyringssystem med dokumentert policy, ansvarsforhold, prosedyrer for nødssituasjoner og intern revisjon om bord.

ISPS-koden: skip skal ha skipssikkerhetsplan, sikkerhetsoffiser og sikkerhetsnivå 1–3; adgangskontroll og sikkerhetsøvelser er obligatoriske.

Lastelinjekonvensjonen: fribordsmerket fastsettes for skipets soner og sesonger; overskridelse av merket er brudd på konvensjonen og kan medføre tilbakeholdelse.

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med norske skip; havnekontroll (PSC) utføres av havnestaten og kan ende i tilbakeholdelse ved alvorlige mangler.

Skipsførerens myndighet: i nødssituasjon kan føreren treffe tiltak utenom selskapets prosedyrer dersom det er nødvendig for å verne liv, skip og miljø.

Oljeutslipp (MARPOL vedlegg I): utslipp av oljeholdig vann er forbudt utenfor spesialområder med mindre oljeinnholdet er under 15 ppm og skipet har godkjent oljeutskillingsutstyr.

Oljedagbok: alle operasjoner med olje, slam og ballast skal føres i oljedagboken (Oil Record Book), signeres av ansvarlig offiser og skipsfører.

Søppel (vedlegg V): plast og syntetiske tau skal aldri kastes på sjøen; matavfall kan kastes utenfor spesialområder når det er knust og minst 12 nm fra nærmeste land.

Kloakk (vedlegg IV): utslipp krever godkjent behandlingsanlegg eller avstand minst 12 nm fra land; i spesialområder gjelder strengere krav.

Luftforurensning (vedlegg VI): svovelinnhold i drivstoff er maksimalt 0,50 % globalt og 0,10 % i ECA-områder; NOx-grenser avhenger av motorens byggeår (Tier I–III).

Ballastvannkonvensjonen: ballastvann skal behandles etter D-2-standarden eller utveksles etter D-1; ballastvannjournal og ballastvannplan skal være om bord.

Forurensningsberedskap: skipet skal ha godkjent SOPEP (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) og tilhørende utstyr; øvelser skal gjennomføres og dokumenteres.

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer og bruk av haloner er forbudt; kjølemedium skal registreres og håndteres etter gjeldende regler.

Kartdatum: posisjoner skal alltid refereres til kartets eget datum; ved WGS84-kart og annet datum må offset beregnes og påføres før plotting.

Sann peiling (TB) = magnetisk peiling (MB) + misvisning + deviasjon; misvisning øst adderes, vest subtraheres; deviasjon leses av deviasjonstabellen for aktuell kurs.

Avstand på sjøkart: 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m); avstand måles alltid langs breddeskalaen i kartets sidekant, ikke langs lengdeskalaen.

Tidevann: regel om tolvtedeler - vannstanden stiger 1/12, 2/12, 3/12, 3/12, 2/12, 1/12 av fjærens amplitude i hver av de seks timene mellom lavvann og høyvann.

Strømtriangel: kurs og fart gjennom vann (S) kombinert med strømvektor (V) gir kurs og fart over grunn (R); settes opp grafisk eller med trigonometri: R = S + V.

GPS-posisjon er WGS84 og må kontrolleres mot visuelle observasjoner; mottakeren kan vise feil datum eller feil posisjonsformat (grader/minutter vs. desimalgrader).

Ankring: ankervakt settes til ca. 3–5 ganger vanndypet pluss skipslengde; svingradius beregnes som kjettinglengde utlagt horisontalt.

Radar: avstand til horisonten (nm) ≈ 2,23 × √(antennehøyde i meter) + 2,23 × √(målhøyde i meter); brukes til å vurdere om mål kan forventes oppdaget.

Regel 13: innhentende fartøy viker for det fartøyet som innhentes; innhenting foreligger når et fartøy nærmer seg et annet bakfra i mer enn 22,5° aktenfor tvers.

Regel 14: to maskindrevne fartøy som møtes på motsatte eller nesten motsatte kurser skal begge dreie styrbord og passere babord mot babord.

Regel 15: ved kryssende kurser viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side; det andre holder kurs og fart (regel 17).

Regel 19 (nedsatt sikt): ingen av fartøyene har vikeplikt som sådan; alle skal redusere fart til sikker fart, og ved fare for sammenstøt skal begge dreie styrbord.

Regel 5 utkikk: utkikk skal holdes til enhver tid, både visuelt og med hørsel samt alle tilgjengelige midler; radar og AIS utfyller, men erstatter ikke, visuell utkikk.

Styrhusvakt STCW: minst én vakthavende offiser til stede i styrhuset; vakten skal ikke overlates til rormann alene, og utkikk skal være tilstrekkelig og ikke utføre andre oppgaver som hindrer utkikk.

Regel 9: fartøy som går langs trang lei skal holde så nær ytterkanten av leia på sin styrbord side som trygt mulig; fartøy under 20 m og seilfartøy skal ikke hindre gjennomgående trafikk.

Signalregler: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = jeg dreier babord; tre korte = maskin går akterover; fem eller flere korte = farevarsel eller tvil om den andres hensikt.

KGs formel: GM = KM − KG; positiv GM betyr stabil likevekt, GM = 0 nøytral, negativ GM ustabil likevekt med fare for krengeining.

Fri væskeoverflate reduserer tilsynelatende GM: FSC = Σ(ρ × i) / (ρ_skip × Δ), der i er væskeoverflatens treghetsmoment; tverrskips skott begrenser tapet.

Rettende moment: GZ = GM × sin θ for små vinkler (opptil ca. 10–15°); ved større krengning leses GZ av GZ-kurven.

Krengning fra vektforflytning: tan θ = (w × d) / (Δ × GM), der w er flyttet vekt, d er avstand og Δ er deplasement.

Statisk stabilitet måles ved arealet under GZ-kurven; dynamisk stabilitet er arbeidet som kreves for å krenge skipet til en gitt vinkel.

Fribord og lukningsarrangementer: lastelinjekonvensjonen fastsetter minste fribord; åpninger i dekk og skott skal være værtette der forskriftene krever det.

Dypgangsendring ved lasting: Δd = w / (TPC × 100) i meter når w er i tonn og TPC er tonn per centimeter; baug- og akterdypgang endres etter langskips tyngdepunktsforskyvning.

Lense- og ballastsystem: ballast planlegges for å holde GM, trim og bøyemoment innenfor lastemanualens grenser; fylling av høytsittende tanker senker GM.

SMCP-struktur: beskjeder og rapporter skal inneholde skipets navn, kallesignal og posisjon der det er relevant, og avsluttes med «over» eller «out» etter fast mønster.

«Mayday» brukes kun ved alvorlig og overhengende fare for liv eller skip; «Pan-Pan» ved nødsituasjon uten umiddelbar livsfare; «Sécurité» ved sikkerhetsmelding.

Korrekt nødprosedyre: «Mayday, Mayday, Mayday, this is [navn], [kallesignal], [posisjon], [art av nød], [assistanse], [personer om bord], over.»

Tall og bokstaver leses med standarduttale: «one» uttales «wun», «three» som «tree», «five» som «fife», «nine» som «niner»; bokstaver bruker NATO-alfabetet (Alfa, Bravo, Charlie).

«Stand by» betyr å være klar og avvente videre ordre; «stand by on VHF channel one-six» er en instruks, ikke en bekreftelse.

«I am not under command» betyr at fartøyet av ekstraordinære grunner ikke kan manøvrere som påkrevd; dette er en status, ikke en unnskyldning for manglende utkikk.

«Make fast» / «let go» / «single up» / «cast off» er fortøyningstermer; «heave up» og «slack away» gjelder ankring og tauverk.

Rapportering til VTS: oppgi skipets navn, posisjon, kurs, fart og hensikt; kvittering gis ved å gjenta meldingen (read-back) for å bekrefte forståelse.

Øvelseskrav (SOLAS): brann- og livbåtøvelse minst én gang hver måned; hver besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse per måned og øvelser skal loggføres.

Mønstringsstasjon: hver person skal ha anvist mønstringsstasjon og oppgave i mønstringslisten; listen skal være oppslått og oppdatert.

Livbøye: minst 8 livbøyer på skip over 200 bruttotonn, hvorav minst halvparten med lys; redningsvest skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved inspeksjon.

Brann: varsle, begrense (lukke dører og ventilasjon), slokke med riktig medium (CO2 ikke i bemannet rom, pulver til elektrisk brann, skum til olje), og kjøle ned.

Nødsituasjon: alarm gis med signalet sju korte støt etterfulgt av ett langt støt; besetningen går til mønstringsstasjon og venter på ordre fra skipsfører.

MOB: rop «mann over bord», kast livbøye, marker posisjon med MOB-knapp på GPS, dreie med baugen mot vind, og iverksette redningsopptak iht. planen.

Evakuering: livbåt skal kunne settes ut og manøvreres av øvet personell; frigjøringsmekanisme kontrolleres ved øvelse og vedlikehold etter produsentens krav.

Beredskapsplan: skal angi alarminstruks, mønstringsstasjoner, ansvarsfordeling, kommunikasjonsmidler og kontaktpunkter for redningstjeneste.

SOLAS kapittel V: skipsfører har plikt til å yte bistand til personer i fare til sjøs når det kan gjøres uten alvorlig fare for eget skip og personer om bord.

STCW: vakthavende offiser skal ha gyldig sertifikat og nødvendig hviletid; minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timer per 7 dager er hovedregelen.

MARPOL vedlegg I–VI dekker henholdsvis olje, skadelige flytende stoffer, skadelige stoffer i pakket form, kloakk, søppel og luftforurensning; hvert vedlegg har egne utslippskrav.

ISM-koden krever sikkerhetsstyringssystem med dokumentert policy, ansvarsforhold, prosedyrer for nødssituasjoner og intern revisjon om bord.

ISPS-koden: skip skal ha skipssikkerhetsplan, sikkerhetsoffiser og sikkerhetsnivå 1–3; adgangskontroll og sikkerhetsøvelser er obligatoriske.

Lastelinjekonvensjonen: fribordsmerket fastsettes for skipets soner og sesonger; overskridelse av merket er brudd på konvensjonen og kan medføre tilbakeholdelse.

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med norske skip; havnekontroll (PSC) utføres av havnestaten og kan ende i tilbakeholdelse ved alvorlige mangler.

Skipsførerens myndighet: i nødssituasjon kan føreren treffe tiltak utenom selskapets prosedyrer dersom det er nødvendig for å verne liv, skip og miljø.

Oljeutslipp (MARPOL vedlegg I): utslipp av oljeholdig vann er forbudt utenfor spesialområder med mindre oljeinnholdet er under 15 ppm og skipet har godkjent oljeutskillingsutstyr.

Oljedagbok: alle operasjoner med olje, slam og ballast skal føres i oljedagboken (Oil Record Book), signeres av ansvarlig offiser og skipsfører.

Søppel (vedlegg V): plast og syntetiske tau skal aldri kastes på sjøen; matavfall kan kastes utenfor spesialområder når det er knust og minst 12 nm fra nærmeste land.

Kloakk (vedlegg IV): utslipp krever godkjent behandlingsanlegg eller avstand minst 12 nm fra land; i spesialområder gjelder strengere krav.

Luftforurensning (vedlegg VI): svovelinnhold i drivstoff er maksimalt 0,50 % globalt og 0,10 % i ECA-områder; NOx-grenser avhenger av motorens byggeår (Tier I–III).

Ballastvannkonvensjonen: ballastvann skal behandles etter D-2-standarden eller utveksles etter D-1; ballastvannjournal og ballastvannplan skal være om bord.

Forurensningsberedskap: skipet skal ha godkjent SOPEP (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) og tilhørende utstyr; øvelser skal gjennomføres og dokumenteres.

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer og bruk av haloner er forbudt; kjølemedium skal registreres og håndteres etter gjeldende regler.

Kartdatum: posisjoner skal alltid refereres til kartets eget datum; ved WGS84-kart og annet datum må offset beregnes og påføres før plotting.

Sann peiling (TB) = magnetisk peiling (MB) + misvisning + deviasjon; misvisning øst adderes, vest subtraheres; deviasjon leses av deviasjonstabellen for aktuell kurs.

Avstand på sjøkart: 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m); avstand måles alltid langs breddeskalaen i kartets sidekant, ikke langs lengdeskalaen.

Tidevann: regel om tolvtedeler - vannstanden stiger 1/12, 2/12, 3/12, 3/12, 2/12, 1/12 av fjærens amplitude i hver av de seks timene mellom lavvann og høyvann.

Strømtriangel: kurs og fart gjennom vann (S) kombinert med strømvektor (V) gir kurs og fart over grunn (R); settes opp grafisk eller med trigonometri: R = S + V.

GPS-posisjon er WGS84 og må kontrolleres mot visuelle observasjoner; mottakeren kan vise feil datum eller feil posisjonsformat (grader/minutter vs. desimalgrader).

Ankring: ankervakt settes til ca. 3–5 ganger vanndypet pluss skipslengde; svingradius beregnes som kjettinglengde utlagt horisontalt.

Radar: avstand til horisonten (nm) ≈ 2,23 × √(antennehøyde i meter) + 2,23 × √(målhøyde i meter); brukes til å vurdere om mål kan forventes oppdaget.

Regel 13: innhentende fartøy viker for det fartøyet som innhentes; innhenting foreligger når et fartøy nærmer seg et annet bakfra i mer enn 22,5° aktenfor tvers.

Regel 14: to maskindrevne fartøy som møtes på motsatte eller nesten motsatte kurser skal begge dreie styrbord og passere babord mot babord.

Regel 15: ved kryssende kurser viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side; det andre holder kurs og fart (regel 17).

Regel 19 (nedsatt sikt): ingen av fartøyene har vikeplikt som sådan; alle skal redusere fart til sikker fart, og ved fare for sammenstøt skal begge dreie styrbord.

Regel 5 utkikk: utkikk skal holdes til enhver tid, både visuelt og med hørsel samt alle tilgjengelige midler; radar og AIS utfyller, men erstatter ikke, visuell utkikk.

Styrhusvakt STCW: minst én vakthavende offiser til stede i styrhuset; vakten skal ikke overlates til rormann alene, og utkikk skal være tilstrekkelig og ikke utføre andre oppgaver som hindrer utkikk.

Regel 9: fartøy som går langs trang lei skal holde så nær ytterkanten av leia på sin styrbord side som trygt mulig; fartøy under 20 m og seilfartøy skal ikke hindre gjennomgående trafikk.

Signalregler: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = jeg dreier babord; tre korte = maskin går akterover; fem eller flere korte = farevarsel eller tvil om den andres hensikt.

KGs formel: GM = KM − KG; positiv GM betyr stabil likevekt, GM = 0 nøytral, negativ GM ustabil likevekt med fare for krengeining.

Fri væskeoverflate reduserer tilsynelatende GM: FSC = Σ(ρ × i) / (ρ_skip × Δ), der i er væskeoverflatens treghetsmoment; tverrskips skott begrenser tapet.

Rettende moment: GZ = GM × sin θ for små vinkler (opptil ca. 10–15°); ved større krengning leses GZ av GZ-kurven.

Krengning fra vektforflytning: tan θ = (w × d) / (Δ × GM), der w er flyttet vekt, d er avstand og Δ er deplasement.

Statisk stabilitet måles ved arealet under GZ-kurven; dynamisk stabilitet er arbeidet som kreves for å krenge skipet til en gitt vinkel.

Fribord og lukningsarrangementer: lastelinjekonvensjonen fastsetter minste fribord; åpninger i dekk og skott skal være værtette der forskriftene krever det.

Dypgangsendring ved lasting: Δd = w / (TPC × 100) i meter når w er i tonn og TPC er tonn per centimeter; baug- og akterdypgang endres etter langskips tyngdepunktsforskyvning.

Lense- og ballastsystem: ballast planlegges for å holde GM, trim og bøyemoment innenfor lastemanualens grenser; fylling av høytsittende tanker senker GM.

SMCP-struktur: beskjeder og rapporter skal inneholde skipets navn, kallesignal og posisjon der det er relevant, og avsluttes med «over» eller «out» etter fast mønster.

«Mayday» brukes kun ved alvorlig og overhengende fare for liv eller skip; «Pan-Pan» ved nødsituasjon uten umiddelbar livsfare; «Sécurité» ved sikkerhetsmelding.

Korrekt nødprosedyre: «Mayday, Mayday, Mayday, this is [navn], [kallesignal], [posisjon], [art av nød], [assistanse], [personer om bord], over.»

Tall og bokstaver leses med standarduttale: «one» uttales «wun», «three» som «tree», «five» som «fife», «nine» som «niner»; bokstaver bruker NATO-alfabetet (Alfa, Bravo, Charlie).

«Stand by» betyr å være klar og avvente videre ordre; «stand by on VHF channel one-six» er en instruks, ikke en bekreftelse.

«I am not under command» betyr at fartøyet av ekstraordinære grunner ikke kan manøvrere som påkrevd; dette er en status, ikke en unnskyldning for manglende utkikk.

«Make fast» / «let go» / «single up» / «cast off» er fortøyningstermer; «heave up» og «slack away» gjelder ankring og tauverk.

Rapportering til VTS: oppgi skipets navn, posisjon, kurs, fart og hensikt; kvittering gis ved å gjenta meldingen (read-back) for å bekrefte forståelse.

Øvelseskrav (SOLAS): brann- og livbåtøvelse minst én gang hver måned; hver besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse per måned og øvelser skal loggføres.

Mønstringsstasjon: hver person skal ha anvist mønstringsstasjon og oppgave i mønstringslisten; listen skal være oppslått og oppdatert.

Livbøye: minst 8 livbøyer på skip over 200 bruttotonn, hvorav minst halvparten med lys; redningsvest skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved inspeksjon.

Brann: varsle, begrense (lukke dører og ventilasjon), slokke med riktig medium (CO2 ikke i bemannet rom, pulver til elektrisk brann, skum til olje), og kjøle ned.

Nødsituasjon: alarm gis med signalet sju korte støt etterfulgt av ett langt støt; besetningen går til mønstringsstasjon og venter på ordre fra skipsfører.

MOB: rop «mann over bord», kast livbøye, marker posisjon med MOB-knapp på GPS, dreie med baugen mot vind, og iverksette redningsopptak iht. planen.

Evakuering: livbåt skal kunne settes ut og manøvreres av øvet personell; frigjøringsmekanisme kontrolleres ved øvelse og vedlikehold etter produsentens krav.

Beredskapsplan: skal angi alarminstruks, mønstringsstasjoner, ansvarsfordeling, kommunikasjonsmidler og kontaktpunkter for redningstjeneste.

SOLAS kapittel V: skipsfører har plikt til å yte bistand til personer i fare til sjøs når det kan gjøres uten alvorlig fare for eget skip og personer om bord.

STCW: vakthavende offiser skal ha gyldig sertifikat og nødvendig hviletid; minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timer per 7 dager er hovedregelen.

MARPOL vedlegg I–VI dekker henholdsvis olje, skadelige flytende stoffer, skadelige stoffer i pakket form, kloakk, søppel og luftforurensning; hvert vedlegg har egne utslippskrav.

ISM-koden krever sikkerhetsstyringssystem med dokumentert policy, ansvarsforhold, prosedyrer for nødssituasjoner og intern revisjon om bord.

ISPS-koden: skip skal ha skipssikkerhetsplan, sikkerhetsoffiser og sikkerhetsnivå 1–3; adgangskontroll og sikkerhetsøvelser er obligatoriske.

Lastelinjekonvensjonen: fribordsmerket fastsettes for skipets soner og sesonger; overskridelse av merket er brudd på konvensjonen og kan medføre tilbakeholdelse.

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med norske skip; havnekontroll (PSC) utføres av havnestaten og kan ende i tilbakeholdelse ved alvorlige mangler.

Skipsførerens myndighet: i nødssituasjon kan føreren treffe tiltak utenom selskapets prosedyrer dersom det er nødvendig for å verne liv, skip og miljø.

Oljeutslipp (MARPOL vedlegg I): utslipp av oljeholdig vann er forbudt utenfor spesialområder med mindre oljeinnholdet er under 15 ppm og skipet har godkjent oljeutskillingsutstyr.

Oljedagbok: alle operasjoner med olje, slam og ballast skal føres i oljedagboken (Oil Record Book), signeres av ansvarlig offiser og skipsfører.

Søppel (vedlegg V): plast og syntetiske tau skal aldri kastes på sjøen; matavfall kan kastes utenfor spesialområder når det er knust og minst 12 nm fra nærmeste land.

Kloakk (vedlegg IV): utslipp krever godkjent behandlingsanlegg eller avstand minst 12 nm fra land; i spesialområder gjelder strengere krav.

Luftforurensning (vedlegg VI): svovelinnhold i drivstoff er maksimalt 0,50 % globalt og 0,10 % i ECA-områder; NOx-grenser avhenger av motorens byggeår (Tier I–III).

Ballastvannkonvensjonen: ballastvann skal behandles etter D-2-standarden eller utveksles etter D-1; ballastvannjournal og ballastvannplan skal være om bord.

Forurensningsberedskap: skipet skal ha godkjent SOPEP (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) og tilhørende utstyr; øvelser skal gjennomføres og dokumenteres.

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer og bruk av haloner er forbudt; kjølemedium skal registreres og håndteres etter gjeldende regler.

Kartdatum: posisjoner skal alltid refereres til kartets eget datum; ved WGS84-kart og annet datum må offset beregnes og påføres før plotting.

Sann peiling (TB) = magnetisk peiling (MB) + misvisning + deviasjon; misvisning øst adderes, vest subtraheres; deviasjon leses av deviasjonstabellen for aktuell kurs.

Avstand på sjøkart: 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m); avstand måles alltid langs breddeskalaen i kartets sidekant, ikke langs lengdeskalaen.

Tidevann: regel om tolvtedeler - vannstanden stiger 1/12, 2/12, 3/12, 3/12, 2/12, 1/12 av fjærens amplitude i hver av de seks timene mellom lavvann og høyvann.

Strømtriangel: kurs og fart gjennom vann (S) kombinert med strømvektor (V) gir kurs og fart over grunn (R); settes opp grafisk eller med trigonometri: R = S + V.

GPS-posisjon er WGS84 og må kontrolleres mot visuelle observasjoner; mottakeren kan vise feil datum eller feil posisjonsformat (grader/minutter vs. desimalgrader).

Ankring: ankervakt settes til ca. 3–5 ganger vanndypet pluss skipslengde; svingradius beregnes som kjettinglengde utlagt horisontalt.

Radar: avstand til horisonten (nm) ≈ 2,23 × √(antennehøyde i meter) + 2,23 × √(målhøyde i meter); brukes til å vurdere om mål kan forventes oppdaget.

Regel 13: innhentende fartøy viker for det fartøyet som innhentes; innhenting foreligger når et fartøy nærmer seg et annet bakfra i mer enn 22,5° aktenfor tvers.

Regel 14: to maskindrevne fartøy som møtes på motsatte eller nesten motsatte kurser skal begge dreie styrbord og passere babord mot babord.

Regel 15: ved kryssende kurser viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side; det andre holder kurs og fart (regel 17).

Regel 19 (nedsatt sikt): ingen av fartøyene har vikeplikt som sådan; alle skal redusere fart til sikker fart, og ved fare for sammenstøt skal begge dreie styrbord.

Regel 5 utkikk: utkikk skal holdes til enhver tid, både visuelt og med hørsel samt alle tilgjengelige midler; radar og AIS utfyller, men erstatter ikke, visuell utkikk.

Styrhusvakt STCW: minst én vakthavende offiser til stede i styrhuset; vakten skal ikke overlates til rormann alene, og utkikk skal være tilstrekkelig og ikke utføre andre oppgaver som hindrer utkikk.

Regel 9: fartøy som går langs trang lei skal holde så nær ytterkanten av leia på sin styrbord side som trygt mulig; fartøy under 20 m og seilfartøy skal ikke hindre gjennomgående trafikk.

Signalregler: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = jeg dreier babord; tre korte = maskin går akterover; fem eller flere korte = farevarsel eller tvil om den andres hensikt.

KGs formel: GM = KM − KG; positiv GM betyr stabil likevekt, GM = 0 nøytral, negativ GM ustabil likevekt med fare for krengeining.

Fri væskeoverflate reduserer tilsynelatende GM: FSC = Σ(ρ × i) / (ρ_skip × Δ), der i er væskeoverflatens treghetsmoment; tverrskips skott begrenser tapet.

Rettende moment: GZ = GM × sin θ for små vinkler (opptil ca. 10–15°); ved større krengning leses GZ av GZ-kurven.

Krengning fra vektforflytning: tan θ = (w × d) / (Δ × GM), der w er flyttet vekt, d er avstand og Δ er deplasement.

Statisk stabilitet måles ved arealet under GZ-kurven; dynamisk stabilitet er arbeidet som kreves for å krenge skipet til en gitt vinkel.

Fribord og lukningsarrangementer: lastelinjekonvensjonen fastsetter minste fribord; åpninger i dekk og skott skal være værtette der forskriftene krever det.

Dypgangsendring ved lasting: Δd = w / (TPC × 100) i meter når w er i tonn og TPC er tonn per centimeter; baug- og akterdypgang endres etter langskips tyngdepunktsforskyvning.

Lense- og ballastsystem: ballast planlegges for å holde GM, trim og bøyemoment innenfor lastemanualens grenser; fylling av høytsittende tanker senker GM.

SMCP-struktur: beskjeder og rapporter skal inneholde skipets navn, kallesignal og posisjon der det er relevant, og avsluttes med «over» eller «out» etter fast mønster.

«Mayday» brukes kun ved alvorlig og overhengende fare for liv eller skip; «Pan-Pan» ved nødsituasjon uten umiddelbar livsfare; «Sécurité» ved sikkerhetsmelding.

Korrekt nødprosedyre: «Mayday, Mayday, Mayday, this is [navn], [kallesignal], [posisjon], [art av nød], [assistanse], [personer om bord], over.»

Tall og bokstaver leses med standarduttale: «one» uttales «wun», «three» som «tree», «five» som «fife», «nine» som «niner»; bokstaver bruker NATO-alfabetet (Alfa, Bravo, Charlie).

«Stand by» betyr å være klar og avvente videre ordre; «stand by on VHF channel one-six» er en instruks, ikke en bekreftelse.

«I am not under command» betyr at fartøyet av ekstraordinære grunner ikke kan manøvrere som påkrevd; dette er en status, ikke en unnskyldning for manglende utkikk.

«Make fast» / «let go» / «single up» / «cast off» er fortøyningstermer; «heave up» og «slack away» gjelder ankring og tauverk.

Rapportering til VTS: oppgi skipets navn, posisjon, kurs, fart og hensikt; kvittering gis ved å gjenta meldingen (read-back) for å bekrefte forståelse.

Øvelseskrav (SOLAS): brann- og livbåtøvelse minst én gang hver måned; hver besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse per måned og øvelser skal loggføres.

Mønstringsstasjon: hver person skal ha anvist mønstringsstasjon og oppgave i mønstringslisten; listen skal være oppslått og oppdatert.

Livbøye: minst 8 livbøyer på skip over 200 bruttotonn, hvorav minst halvparten med lys; redningsvest skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved inspeksjon.

Brann: varsle, begrense (lukke dører og ventilasjon), slokke med riktig medium (CO2 ikke i bemannet rom, pulver til elektrisk brann, skum til olje), og kjøle ned.

Nødsituasjon: alarm gis med signalet sju korte støt etterfulgt av ett langt støt; besetningen går til mønstringsstasjon og venter på ordre fra skipsfører.

MOB: rop «mann over bord», kast livbøye, marker posisjon med MOB-knapp på GPS, dreie med baugen mot vind, og iverksette redningsopptak iht. planen.

Evakuering: livbåt skal kunne settes ut og manøvreres av øvet personell; frigjøringsmekanisme kontrolleres ved øvelse og vedlikehold etter produsentens krav.

Beredskapsplan: skal angi alarminstruks, mønstringsstasjoner, ansvarsfordeling, kommunikasjonsmidler og kontaktpunkter for redningstjeneste.

SOLAS kapittel V: skipsfører har plikt til å yte bistand til personer i fare til sjøs når det kan gjøres uten alvorlig fare for eget skip og personer om bord.

STCW: vakthavende offiser skal ha gyldig sertifikat og nødvendig hviletid; minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timer per 7 dager er hovedregelen.

MARPOL vedlegg I–VI dekker henholdsvis olje, skadelige flytende stoffer, skadelige stoffer i pakket form, kloakk, søppel og luftforurensning; hvert vedlegg har egne utslippskrav.

ISM-koden krever sikkerhetsstyringssystem med dokumentert policy, ansvarsforhold, prosedyrer for nødssituasjoner og intern revisjon om bord.

ISPS-koden: skip skal ha skipssikkerhetsplan, sikkerhetsoffiser og sikkerhetsnivå 1–3; adgangskontroll og sikkerhetsøvelser er obligatoriske.

Lastelinjekonvensjonen: fribordsmerket fastsettes for skipets soner og sesonger; overskridelse av merket er brudd på konvensjonen og kan medføre tilbakeholdelse.

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med norske skip; havnekontroll (PSC) utføres av havnestaten og kan ende i tilbakeholdelse ved alvorlige mangler.

Skipsførerens myndighet: i nødssituasjon kan føreren treffe tiltak utenom selskapets prosedyrer dersom det er nødvendig for å verne liv, skip og miljø.

Oljeutslipp (MARPOL vedlegg I): utslipp av oljeholdig vann er forbudt utenfor spesialområder med mindre oljeinnholdet er under 15 ppm og skipet har godkjent oljeutskillingsutstyr.

Oljedagbok: alle operasjoner med olje, slam og ballast skal føres i oljedagboken (Oil Record Book), signeres av ansvarlig offiser og skipsfører.

Søppel (vedlegg V): plast og syntetiske tau skal aldri kastes på sjøen; matavfall kan kastes utenfor spesialområder når det er knust og minst 12 nm fra nærmeste land.

Kloakk (vedlegg IV): utslipp krever godkjent behandlingsanlegg eller avstand minst 12 nm fra land; i spesialområder gjelder strengere krav.

Luftforurensning (vedlegg VI): svovelinnhold i drivstoff er maksimalt 0,50 % globalt og 0,10 % i ECA-områder; NOx-grenser avhenger av motorens byggeår (Tier I–III).

Ballastvannkonvensjonen: ballastvann skal behandles etter D-2-standarden eller utveksles etter D-1; ballastvannjournal og ballastvannplan skal være om bord.

Forurensningsberedskap: skipet skal ha godkjent SOPEP (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) og tilhørende utstyr; øvelser skal gjennomføres og dokumenteres.

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer og bruk av haloner er forbudt; kjølemedium skal registreres og håndteres etter gjeldende regler.