Juniorofficerseksamen key terms

Den faktiske bevegelsesretningen fartøyet har over grunnen, målt i grader fra nord. Avviker fra styrkursen når strøm og vind driver fartøyet sidelengs.

Retningen fartøyets langskipsakse peker, målt fra nord og vist på kompasset. Ikke det samme som den retningen fartøyet faktisk beveger seg i.

Vinkelen mellom sann nord og magnetisk nord på stedet, forårsaket av jordens magnetfelt. Østlig misvisning legges til kompasskursen, vestlig trekkes fra.

Feil i magnetkompasset forårsaket av fartøyets eget magnetfelt og jernmasser om bord. Varierer med styrkurs og rettes opp ved å justere kompasset og føre deviasjonstabell.

Fartøyets hastighet i forhold til sjøbunnen, vanligvis målt med GNSS eller logg korrigert for strøm. Brukes ved navigasjon og ved vurdering av manøvreringsavstand.

Et godkjent digitalt navigasjonssystem som viser offisielle elektroniske sjøkart og fartøyets posisjon i sanntid. Krever opplæring, sikkerhetsinnstillinger og rutekontroll før bruk.

Internasjonale regler for å forebygge sammenstøt på sjøen, som fastsetter vikeplikt, lysføring, signaler og aktsomhet. Gjelder alle fartøy på sjøen og er grunnlaget for sikker navigasjon.

Plikten et fartøy har til å holde av vei for et annet fartøy etter sjøveisreglene, ved å manøvrere tidlig og tydelig. Vikepliktig fartøy skal ikke krysse foran den andre.

Fartøy som drives frem med maskinkraft, uavhengig av om det også fører seil. Begrepet brukes i sjøveisreglene for å fastsette lys, signaler og vikeplikt mellom fartøytyper.

Prinsippet om at broen alltid skal være bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell som kan føre sikker navigasjon. Vakthavende skal ikke overlate broen uten avløsning.

En person som er plassert til å holde systematisk oppsyn med farvannet med syn og hørsel, og som rapporterer til vakthavende offiser. Utkikken skal ikke ha andre oppgaver som hindrer dette.

Fartøyets evne til å rette seg opp etter krengning, avhengig av tyngdepunktets og oppdriftssenterets innbyrdes stilling. Reduseres ved last som plasseres høyt eller ved frie væskeoverflater.

Avstanden mellom fartøyets tyngdepunkt og metasenteret, et nøkkeltall for rettende stabilitet. Positiv GM gir stabil oppretting, mens negativ GM gir farlig slingring eller krengning.

Væske i tanker som kan bevege seg fritt ved krengning og dermed forskyve tyngdepunktet sidelengs. Dette reduserer rettende stabilitet og kan gjøre fartøyet ustabilt.

Planlagt prøve der fartøyet krenges med kjente vekter for å bestemme det faktiske tyngdepunktet og stabilitetsegenskapene. Resultatet danner grunnlag for stabilitetsdokumentasjonen om bord.

Vann som tas inn i tanker for å gi fartøyet tilstrekkelig dypgang, stabilitet og trim. Håndtering og utslipp er strengt regulert for å hindre spredning av fremmede arter.

Avstanden fra vannlinjen til øverste gjennomgående dekk, fastsatt etter lastelinjekonvensjonen. For lite fribord gir økt risiko for å ta inn vann og redusert sikkerhet.

Merket på skipssiden som angir største tillatte dypgang under ulike forhold og årstider. Det skal være synlig og respekteres for å sikre tilstrekkelig fribord og stabilitet.

Internasjonalt nødsignal som brukes når et fartøy eller personer er i umiddelbar livsfare og trenger øyeblikkelig hjelp. Sendes på VHF-kanal 16 med posisjon og nødens art.

Internasjonalt hastevarsel som brukes når et fartøy eller personer er i fare, men uten umiddelbar livsfare. Signalet gjentas tre ganger og sendes på kanal 16.

Internasjonalt signal som innleder en sikkerhetsmelding om navigasjonsfarer, værvarsler eller andre forhold som angår sikkerheten til sjøs. Sendes typisk på VHF-kanal 16.

Det globale systemet for nød- og sikkerhetskommunikasjon til sjøs, som omfatter DSC, EPIRB, SART og satellittkommunikasjon. Sikrer at nødsignal oppdages og besvares automatisk.

Nødpeilesender som ved forlis sender alarmsignal via satellitt med fartøyets identitet og posisjon. Skal være registrert, testet jevnlig og kunne utløses manuelt eller automatisk.

Søkeradar-transponder som ved aktivering svarer på radarsignaler fra redningsfartøy og viser posisjonen som prikker på radarskjermen. Brukes i redningsflåte eller livbåt.

Den internasjonale koden for sikker drift av skip og hindring av forurensning, som krever dokumenterte prosedyrer og sikkerhetsstyringssystem om bord. Grunnlaget for fartøyets sikkerhetsarbeid.

Fartøyets samlede dokumentasjon av prosedyrer, ansvar og rutiner for å oppfylle ISM-koden. Skal være tilgjengelig om bord og kjent for mannskapet.

Plan som beskriver hvordan mannskapet skal handle ved brann, forlis, mann over bord og andre nødsituasjoner. Øves jevnlig gjennom beredskapsøvelser om bord.

Øvelse der mannskapet samles ved sine møteplasser og gjennomgår oppgaver ved nød, som å ta på redningsdrakt og klargjøre livbåt. Skal gjennomføres med jevne mellomrom.

Vanntett drakt som beskytter mot nedkjøling og holder brukeren flytende i sjøen. Skal være tilgjengelig for alle om bord og kontrolleres ved mønstringsøvelser.

Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, som fastsetter krav til konstruksjon, brannsikkerhet, redningsutstyr og drift. Grunnleggende regelverk for all yrkessjøfart.

Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfolk. Fastsetter kompetansekrav, hviletid og krav til vakthold om bord.

Offentlig dokument som bekrefter at innehaveren har nødvendig kompetanse for en bestemt stilling eller funksjon om bord. Skal medbringes og være gyldig under tjeneste.

Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, med vedlegg som regulerer olje, kjemikalier, søppel og luftutslipp. Danner grunnlaget for miljøkravene til sjøs.

Obligatorisk journal der alle operasjoner med olje og oljeholdig vann om bord føres, som overføring, rensing og utslipp. Skal kunne fremvises ved inspeksjon.

Plan som beskriver hvordan avfall om bord skal samles, sorteres, lagres og leveres til mottak på land. Kravet følger av MARPOL og skal være kjent for mannskapet.

Internasjonal konvensjon som regulerer håndtering og behandling av ballastvann for å hindre spredning av skadelige fremmede arter. Krever ballastvannhåndteringsplan og journal om bord.

Svartvann er avløp fra toaletter, mens gråvann er avløp fra vask, dusj og bysse. Utslipp er regulert og skal i stadig flere farvann leveres til mottak på land.