Forsvaret Sesjon Cognitive Test key terms

En oppgave der du skal regne ut et svar, ofte med de fire grunnregningsartene. Du velger riktig svar blant flere alternativer, og oppgaven er typisk formulert kort uten kontekst.

Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Disse fire operasjonene er grunnlaget for nesten alle regneoppgaver på prøven, og du må kunne dem raskt og sikkert uten hjelpemidler.

Fast rekkefølge for å løse sammensatte uttrykk: parenteser først, deretter potenser, så multiplikasjon og divisjon fra venstre mot høyre, og til slutt addisjon og subtraksjon. Rekkefølgen avgjør svaret.

Tegn som samler en del av et uttrykk slik at den regnes ut først. Alt innenfor parentesene beregnes før operasjonene utenfor, og parenteser kan være nøstet inne i hverandre.

Et tall mindre enn null, skrevet med minustegn foran. Du må kunne addere, subtrahere og multiplisere negative tall, for eksempel at minus ganger minus gir pluss.

En rett linje der tallene er plassert i stigende rekkefølge fra venstre mot høyre, med null i midten. Den brukes til å visualisere avstand, rekkefølge og regning med negative tall.

Avstanden fra et tall til null på tallinjen, uten hensyn til fortegn. Absoluttverdien er alltid positiv eller null, og skrives med to loddrette streker rundt tallet.

Et tall skrevet som en del av en helhet, med teller over en brøkstrek og nevner under. Nevneren viser hvor mange like deler helheten er delt i, telleren hvor mange deler du har.

Telleren står over brøkstreken og angir antall deler du har. Nevneren står under og angir hvor mange like deler helheten er delt i. Nevneren kan aldri være null.

En felles nevner for to eller flere brøker, slik at de kan legges sammen eller trekkes fra hverandre. Du finner den ofte ved å multiplisere nevnerne eller ved å bruke minste felles multiplum.

Å dele teller og nevner med samme tall slik at brøken blir enklere uten at verdien endres. En brøk er fullt forkortet når teller og nevner ikke har felles faktorer utover én.

Et tall skrevet med komma, der sifrene etter kommaet angir deler av en helhet. Posisjonen etter kommaet bestemmer verdien: tideler, hundredeler, tusendeler og videre.

En hundredel, det vil si en brøk med nevner 100. Prosent brukes til å uttrykke andeler og endringer, og regnes ut ved å dele delen på helheten og multiplisere med hundre.

Forskjellen mellom to prosentverdier målt i prosentenheter, ikke i relativ endring. Går en andel fra 20 til 25 prosent, er økningen fem prosentpoeng, men 25 prosent relativt.

Et uttrykk som sammenligner to størrelser, for eksempel 3 til 5. Forholdet sier hvor mange ganger den ene størrelsen er større enn den andre, og brukes ofte i delingsoppgaver.

Et forhold mellom avstand på en tegning eller kart og virkelig avstand. Målestokk 1 til 50 000 betyr at én centimeter på kartet tilsvarer 50 000 centimeter i virkeligheten.

Summen av alle verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet beskriver en typisk verdi i et tallmateriale og brukes ofte i oppgaver der du skal finne en manglende verdi.

Den midterste verdien når tallene er sortert i stigende rekkefølge. Ved et partall antall verdier er medianen gjennomsnittet av de to midterste verdiene, og den påvirkes lite av ekstreme verdier.

Et tall skrevet som en grunntall med en eksponent, der eksponenten viser hvor mange ganger grunntallet multipliseres med seg selv. For eksempel betyr to i tredje potens to ganger to ganger to.

Det tallet som multiplisert med seg selv gir det opprinnelige tallet. Kvadratroten av 49 er 7, fordi 7 ganger 7 er 49, og roten av et negativt tall er ikke et reelt tall.

Det minste tallet som er delelig med to eller flere gitte tall. Det brukes blant annet til å finne fellesnevner og til å løse oppgaver om hendelser som gjentar seg med ulike intervaller.

At et tall går opp i et annet uten rest. Du bør kjenne enkle regler, for eksempel at tall som ender på partall er delelige med to, og at tverrsummen viser delelighet med tre og ni.

Et helt tall større enn én som bare er delelig med én og seg selv. De minste primtallene er 2, 3, 5, 7, 11 og 13, og 2 er det eneste partallsprimtallet.

Å skrive et tall eller uttrykk som et produkt av faktorer. Å faktorisere 24 gir for eksempel 2 ganger 2 ganger 2 ganger 3, noe som forenkler brøkregning og delelighetsoppgaver.

Å bytte mellom måleenheter for samme størrelse, for eksempel meter til centimeter eller minutter til timer. Riktig omregningsfaktor er avgjørende for at svaret får korrekt enhet.

Et utsagn der to uttrykk er satt lik hverandre med et likhetstegn. Å løse likningen betyr å finne verdien av den ukjente som gjør utsagnet sant, ofte ved å flytte ledd over likhetstegnet.

En størrelse i en likning eller oppgave som du ikke kjenner verdien til, ofte kalt x eller y. Målet er å isolere den ukjente på den ene siden av likhetstegnet.

En tegnet form med linjer, vinkler og flater, som på prøven ofte er satt sammen av mindre deler. Du skal finne mønstre, telle elementer eller avgjøre hvilken figur som mangler i en serie.

En rekke figurer eller symboler som endrer seg etter en fast regel. Du må identifisere regelen, for eksempel at figuren roterer eller får én ny strek, og velge neste element.

At en figur dreies et bestemt antall grader rundt et punkt, uten at formen endres. I mønstre kan rotasjonen være med eller mot klokken, ofte i faste trinn som 90 grader.

At en figur vendes om en akse, slik at den blir et speilbilde av seg selv. Speiling skiller seg fra rotasjon ved at rekkefølgen av detaljer blir motsatt.

At en figur kan deles eller foldes slik at de to delene dekker hverandre nøyaktig. Symmetri kan være om en linje eller om et punkt, og brukes til å gjenkjenne og fullføre figurer.

Hvor mange kanter og hjørner en figur har. Å telle disse er en vanlig måte å finne mønstre på, for eksempel at antall hjørner øker med én i hvert ledd.

Rommet mellom to linjer som møtes i et punkt, målt i grader. Rette vinkler er 90 grader, og vinkler kan brukes i figuroppgaver for å skille former fra hverandre.

Oppgavetype der du skal finne hvilket ord som har samme betydning som et gitt ord, eller hvilket par som forholder seg likt. Det handler om presist ordforråd og om å se nyanser i betydning.

Et ord som betyr omtrent det samme som et annet ord, for eksempel glad og fornøyd. På prøven gjelder det å velge det ordet som ligger nærmest i betydning, ikke bare beslektet.

Et ord med motsatt betydning av et annet, for eksempel kald og varm. Oppgaver kan be om det motsatte ordet, eller om å finne paret som står i motsetningsforhold til hverandre.

Et ord som samler en gruppe av mer spesifikke ord, for eksempel møbel i forhold til stol. I ordlikhetsoppgaver kan du måtte finne hvilket ord som er en type av et annet.

Et mer spesifikt ord som hører inn under et overordnet begrep, for eksempel stol under møbel. Å kjenne forholdet mellom over- og underbegrep hjelper deg å vurdere hvilket par som passer sammen.

Oppgaver der to ord forholder seg til hverandre på samme måte som to andre ord. Du må finne hvilket ord som fullfører paret slik at forholdet blir det samme.

Et ord som har flere betydninger avhengig av sammenhengen, for eksempel bank som bygning eller pengeinstitutt. Oppgaven kan kreve at du velger den betydningen som passer med de andre ordene.

Sammenhengen et ord står i, som avgjør hvilken betydning som er riktig. Når et ord er flertydig, gir de øvrige ordene i oppgaven ledetråder om hvilken betydning som menes.

Å skille mellom ord som ligger nær hverandre i betydning, men ikke er helt like. I ordlikhetsoppgaver må du velge det ordet som treffer betydningen mest presist, ikke bare omtrentlig.