Snekkermester flashcards

32 cards. Read the term and the definition here. The deck at the top of this page is optional.

Målestokk 1:50

1 cm på tegningen tilsvarer 50 cm i virkeligheten. Brukes ofte på plan- og snittegninger for boliger og gir lesbar detaljgrad uten å bli for stor.

NS 3940

Norsk standard for areal- og volumberegning av bygninger. Definerer bruttoareal, nettoareal og hvilke arealer som regnes med i ulike typer bygg.

Snittlinje på plan

Markerer hvor snittet er tatt gjennom bygningen. Snittet skal vise bærende konstruksjoner, etasjehøyder og høyder over null, og samsvare med planen.

Nyttelast bolig

Karakteristisk nyttelast for boligetasjer settes typisk til 2,0 kN/m² etter NS-EN 1991-1-1. Kontor og fellesareal har høyere verdier, ofte 3,0 kN/m².

Moment jevnt fordelt last

For en fritt opplagt bjelke med jevnt fordelt last q over spennvidde L er maksimalt moment M = qL²/8. Brukes ved dimensjonering av sperrer og bjelker.

Slankhet og knekking

Slankhet λ = L_k/i, der L_k er knekklengde og i er treghetsradius. Høy slankhet gir lavere knekkapasitet, så slanke trykkstaver må dimensjoneres med redusert bæreevne.

Lastkombinasjon bruddgrense

Etter NS-EN 1990 kombineres laster med partialfaktorer, for eksempel 1,35·G + 1,5·Q for egenlast og nyttelast. Faktorene sikrer tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

Fuktkvotebegrep

Fuktkvot u = (m_våt − m_tørr)/m_tørr · 100 %. Konstruksjonstrevirke leveres typisk med 15–18 % fuktkvot, mens innvendig treverk bør ligge på 8–12 %.

Betongklasse C25/30

Angir karakteristisk sylinderfasthet 25 MPa og terningfasthet 30 MPa. Klassene følger NS-EN 206 og brukes ved dimensjonering og bestilling av betong.

Limtre

Sammelimt trevirke med lameller i samme fiberretning. Gir lange spenn, høy bæreevne og god formstabilitet, og brukes ofte til bjelker, søyler og buer.

Trykkimpregnering klasse AB

Impregnering som gir god beskyttelse mot råte og insekter i fuktutsatte konstruksjoner. Brukes der treverket er utsatt for fukt, for eksempel i terrassebjelker nær grunnen.

Dampsperre plassering

Dampsperren skal ligge på varm side av isolasjonen i kaldt klima, slik at fukt ikke diffunderer inn i veggen og kondenserer. Utvendig side skal være diffusjonsåpen.

Duggpunkt

Temperaturen der luften er mettet og vanndamp kondenserer. Kondens på en overflate oppstår når overflatetemperaturen er lavere enn duggpunktet for den aktuelle luftfuktigheten.

Kuldebro

Område i konstruksjonen med lavere varmemotstand enn omgivelsene. Gir varmetap og lavere overflatetemperatur, som kan gi mugg dersom temperaturen blir for lav over tid.

To-trinns tetting

Prinsipp der utvendig kledning er primær regntetting og vindpapir/vindsperre er sekundær tetting. Lekter og luftespalte gir drenering og utlufting av fukt.

U-verdi

Varmegjennomgangskoeffisient i W/m²K. Lavere verdi betyr bedre isolasjon. TEK17 har minstekrav for yttervegg, tak, vindu og grunn avhengig av bygningstype.

Varmemotstand R

R = d/λ, der d er tykkelse i meter og λ er varmeledningsevne i W/mK. Total U-verdi beregnes som 1 delt på summen av alle varmemotstander, inkludert overgangsmotstander.

Lufttetthet 0,6 oms/time

TEK17 krever normalt maksimalt 0,6 luftomsetninger per time ved 50 Pa trykkforskjell for boliger. Måles med trykktest (blower door) og dokumenteres.

Energiramme TEK17

Samlet netto energibehov beregnes etter NS 3031 og skal ligge under grenseverdien for bygningstypen, for eksempel ca. 100 kWh/m²·år for bolig.

REI 60

Brannmotstandsklasse der R står for bæreevne, E for tetthet og I for isolasjon, med 60 minutters motstand. Brukes til å beskrive bærende branncellebegrensende konstruksjoner.

Risikoklasse RK

Klassifisering av byggverk etter bruk og fare for liv og helse, fra RK 1 til RK 6. Boliger ligger typisk i RK 3–4, mens sykehus og hotell har strengere krav.

Trinnlydnivå L'n,w

Mål for hvor mye trinnlyd som overføres mellom boenheter. NS 8175 klasse C krever typisk L'n,w ≤ 53 dB, mens luftlydisolasjon R'w bør være minst 55 dB.

SHA-plan

Skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som byggherren skal sørge for etter byggherreforskriften, før byggearbeidet starter. Skal beskrive risikoforhold og tiltak.

Riggplan

Plan som viser adkomst, lagring, kran, stillas, avfallshåndtering og personalrom på byggeplassen. Utarbeides før oppstart og koordineres mellom alle parter.

Vernerunde

Systematisk gjennomgang av arbeidsplassen med sjekkliste for å avdekke HMS-avvik. Avvik registreres, og tiltak med ansvarlig person og frist settes for lukking.

Selvkost

Summen av materialer, arbeid, maskiner, rigg og drift samt indirekte kostnader. Påslag for risiko og fortjeneste legges til selvkost for å beregne tilbudspris.

NS 3420

Norsk standard for mengdebeskrivelse i bygg- og anleggsprosjekter. Kodene sikrer entydig prising av poster slik at tilbud kan sammenlignes mellom tilbydere.

Dagmulkt

Avtalt økonomisk kompensasjon til byggherren ved forsinkelse utover avtalt frist. Sats og beregning avtales i kontrakten, ofte etter NS 8405 eller NS 8406.

Endringsordre

Skriftlig pålegg om endring av kontraktsarbeidet. Skal varsles og prises etter kontraktens satser før utførelse, slik at tilleggsarbeid blir dokumentert og avregnet korrekt.

Tiltaksklasse SAK10

Klasser 1–3 som angir vanskelighetsgrad og krav til ansvarlig søker, prosjekterende og kontrollerende. Høyere klasse gir strengere krav til kompetanse og uavhengig kontroll.

Ferdigattest

Dokument fra kommunen som bekrefter at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen. Bygget kan normalt ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt.

Dekningsgrad

Dekningsbidrag delt på salgsinntekt, uttrykt i prosent. Viser hvor stor andel av inntekten som er igjen til å dekke faste kostnader og gi overskudd.