Snekkermester key terms

En målsatt teknisk tegning som viser en konstruksjons eller bygningsdels form, dimensjoner og plassering, og som danner grunnlag for produksjon og kontroll på byggeplassen.

En tegning som viser bygningen eller en detalj kuttet gjennom et tenkt vertikalt eller horisontalt plan, slik at innvendig oppbygning og lagdeling blir synlig.

En tegning sett ovenfra som viser rom, vegger, åpninger og innredning i et bestemt nivå, vanligvis med angitte mål og akser.

En forstørret tegning av en avgrenset bygningsdel, for eksempel en gesims eller et vindu, som viser materialer, festemidler og lagtykkelser i nødvendig presisjon.

Forholdet mellom mål på tegningen og virkelige mål i bygget, for eksempel 1:50, angitt slik at avstanden kan kontrolleres direkte på papir eller skjerm.

Et nett av merkede akser med nummer eller bokstaver som brukes på tegninger for å plassere vegger, søyler og andre konstruksjoner entydig.

En bygningsdel som overfører laster fra bygget ned til fundamentet, og som derfor må dimensjoneres og utføres slik at styrke og stabilitet er tilstrekkelig.

Den lastverdien en konstruksjon beregnes mot, vanligvis karakteristisk last multiplisert med en sikkerhetsfaktor, fastsatt i gjeldende standarder for laster på konstruksjoner.

Beregning og valg av materialdimensjoner og forbindelser slik at en konstruksjon tåler forventede laster med tilstrekkelig sikkerhet gjennom hele levetiden.

En konstruksjons evne til å motstå velt, vridning og sidekrefter, ofte sikret med avstivning, skiver eller vindforband i byggets bæresystem.

Tiltak som gir bygget motstand mot horisontale krefter, for eksempel skivevirkning i vegger, vindkryss eller stive forbindelser mellom søyler og bjelker.

En målbar egenskap ved et materiale, som styrke, stivhet, tetthet eller fuktbevegelse, som legges til grunn ved valg av materiale og dimensjonering.

Betegnelse på hvilken treart materialet kommer fra, for eksempel gran, furu eller eik, som påvirker styrke, bestandighet, utseende og fuktopptak.

Endring i dimensjon og form som oppstår når treverk tar opp eller avgir fukt, og som må tas hensyn til ved detaljering og valg av festemåter.

Et materiales evne til å motstå nedbrytning fra fukt, råte, sopp, insekter og værpåkjenninger over tid, ofte angitt i egne bestandighetsklasser.

Den ytterste delen av bygningen som beskytter mot regn, vind og sol, og som sammen med isolasjon og dampsperre holder bygget tørt og energibruken nede.

Et materiallag med høy motstand mot vanndamp som plasseres på varm side av isolasjonen for å hindre at fukt fra inneluften trenger inn i konstruksjonen.

Et luftspalte bak kledningen som lar fukt og luft trekke ut, slik at ytterkledningen holdes tørr og ikke blir stående i kontakt med fuktig underlag.

Utforming av kledning, beslag, overlapping og hulrom slik at slagregn ledes bort og ikke trenger inn i vegg eller tak, også kalt totrinns tetting.

En punkt- eller linjeformet forbindelse med dårlig isolasjonsevne som gir økt varmetap og risiko for kondens og mugg på innsiden av konstruksjonen.

Et mål for hvor mye varme som passerer gjennom en bygningsdel per areal og gradsforskjell, der lavere verdi betyr bedre isolasjonsevne.

Et materiales evne til å motstå varmestrøm, uttrykt ved varmekonduktivitet, og avgjørende for hvor tykt isolasjonslaget må være for å oppfylle energikrav.

Grensen for tillatt samlet energibruk i en bygning, fastsatt i byggereglene, som prosjekteringen må dokumentere at bygget holder seg innenfor.

Et avgrenset område i bygningen som er utført slik at brann og røyk holdes tilbake i en bestemt tid, og som hindrer spredning til andre deler av bygget.

Den tiden en bygningsdel kan motstå brannpåvirkning uten å miste bæreevne, tetthet eller isolasjonsevne, angitt i klasser som REI og EI.

En utformet og merket vei fra et oppholdsrom til sikkert sted utendørs, med tilstrekkelig bredde, belysning og brannmotstand til å kunne brukes ved brann.

Lyd som oppstår når noen går, flytter møbler eller slipper gjenstander på et gulv, og som forplantes gjennom konstruksjonen til rommet under.

Lyd som forplantes gjennom luften og treffer en skilleflate, for eksempel tale eller musikk, og som dempes av veggens masse og tetthet.

En trinnvis klassifisering av hvor god lydisolasjon en konstruksjon gir, brukt for å dokumentere at krav til luft- og trinnlyd i byggereglene er oppfylt.

Et obligatorisk dokument som beskriver fareegenskaper, verneutstyr og førstehjelp for et kjemisk produkt, og som skal være tilgjengelig der produktet brukes.

En systematisk befaring på byggeplassen der ledelse og verneombud sammen kartlegger farer og avtaler tiltak, vanligvis med skriftlig rapport og oppfølging.

Sikker jobbanalyse, en metode der arbeidslaget før en risikofylt oppgave går gjennom farene, avtaler tiltak og sikrer at alle kjenner fremgangsmåten.

En midlertidig arbeidsplattform med rekkverk, fotlist og tilkomst som skal være montert og kontrollert av kompetent personell før den tas i bruk.

Systematisk utregning av mengder materialer og arbeid ut fra tegninger og beskrivelse, som grunnlag for å prise og bestille det som trengs i prosjektet.

Prisen for én måleenhet av en ytelse, for eksempel per kvadratmeter kledning, som multipliseres med mengden for å gi samlet kostnad i kalkylen.

En oppstilling av forventede kostnader for et prosjekt, bygget opp av mengder, enhetspriser og påslag for rigg, risiko og fortjeneste.

Et bindende tilbud fra en entreprenør til en byggherre om å utføre et definert arbeid til en gitt pris og innen en gitt frist, basert på forespørselen.

Måten ansvar og oppgaver er fordelt mellom byggherre og entreprenører i et prosjekt, for eksempel totalentreprise eller delt entreprise.

Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Standard for bygge- og anleggsarbeider, som regulerer partenes rettigheter, plikter, endringer og fristforlengelse.

Søknad til kommunen om tillatelse til å bygge, rive eller endre en bygning, med nødvendige tegninger og dokumentasjon av at regelverket er oppfylt.

Ordningen der ansvarlig søker, prosjekterende og utførende påtar seg formelt ansvar overfor kommunen for at tiltaket oppfyller kravene i byggereglene.

Forskjellen mellom salgsinntekt og variable kostnader for en jobb, som viser hvor mye som blir igjen til å dekke faste kostnader og gi overskudd.

Bedriftens evne til å betale regninger etter hvert som de forfaller, avhengig av hvor raskt tilgodehavender og beholdninger kan gjøres om til penger.

Utstedelse av krav om betaling for utført arbeid eller levert materiale, med riktige opplysninger, betalingsfrist og grunnlag for å sikre jevn innbetaling.