I85PREP
⌘ K
Snekkermester study materials
Snekkermester study resources

Snekkermester practice questions

One question at a time. Build your Snekkermester understanding.

First 50 of 200 questions. Each one lists the choices, the correct answer, and an explanation. The checker at the top of this page saves progress in this browser when it is available.

Continue in the practice tool above to load more questions, 50 at a time.

Question 1Teknisk tegning og prosjektering

I norsk teknisk tegning etter NS-ISO 128, hva angir en heltrukket tykk linje (type A) i en arbeidstegning?

  1. Skjulte kanter som ligger bak synlige flater
  2. Sentrisk akse eller symmetrilinje
  3. Synlige kanter og omriss av gjenstanden Correct answer.
  4. Mål- og hjelpelinjer for målsetting

Explanation

Heltrukket tykk linje er den grunnleggende konturlinjen og brukes til synlige kanter og omriss. Skjulte kanter tegnes med stiplet linje, akser med tynn strekpunktlinje og mål- og hjelpelinjer med tynn heltrukket linje. Dette følger linjetypene i NS-ISO 128-serien.

Question 2Teknisk tegning og prosjektering

Hva er riktig målestokkbetegnelse på en tegning der gjenstanden er tegnet i halv størrelse av virkelig mål?

  1. 1:50
  2. 1:2 Correct answer.
  3. 2:2
  4. 2:1

Explanation

Målestokk angis som forholdet mellom tegningens mål og virkelig mål. Ved 1:2 er én enhet på tegningen lik to enheter i virkeligheten, altså halv størrelse. Forstørrelse skrives med tallet større enn 1 foran, for eksempel 2:1.

Question 3Teknisk tegning og prosjektering

Hvilken projeksjonsmetode brukes når gjenstanden plasseres mellom betrakteren og projeksjonsplanet?

  1. Isometrisk projeksjon
  2. Sentralprojeksjon
  3. Første vinkelprojeksjon (metode E) Correct answer.
  4. Tredje vinkelprojeksjon (metode A)

Explanation

I første vinkelprojeksjon ligger gjenstanden mellom betrakteren og planet, og bildet projiseres bak gjenstanden. Dette er den vanlige metoden i Europa og merkes med symbolet for metode E. Tredje vinkelprojeksjon, metode A, har planet mellom betrakter og gjenstand og brukes blant annet i USA.

Question 4Teknisk tegning og prosjektering

Hva er hovedformålet med en samlingstegning (assembly drawing) i et prosjekteringsgrunnlag?

  1. Å erstatte detaljtegningene for hver del
  2. Å vise hvordan delene er montert sammen og deres innbyrdes plassering Correct answer.
  3. Å dokumentere materialpris per kilo for alle komponenter
  4. Å angi nøyaktig skjærehastighet for hver enkelt del

Explanation

Samlingstegningen viser hvordan komponentene settes sammen, posisjonsnumre og eventuelle monteringsmål. Den er ikke en erstatning for detaljtegninger, som fortsatt beskriver hver del for produksjon. Slike tegninger inngår typisk i et samlet prosjekteringsgrunnlag.

Question 5Teknisk tegning og prosjektering

Hva betyr toleransebetegnelsen H7 for et innvendig sylindrisk hull?

  1. Hullet er alltid 7 mm større enn nominelt mål
  2. Hullet er et utvendig mål med toleranseklasse 7
  3. Hullet har grunnavvik H og toleransekvalitet IT7 Correct answer.
  4. Hullet har grunnavvik 7 og toleransekvalitet H

Explanation

I ISO-toleransesystemet angir bokstaven grunnavviket og tallet toleransekvaliteten. Stor H betyr at nedre avvik er null for et hull, og 7 angir IT7. Toleransebetegnelsen sier ingenting om en fast millimeterdifferanse.

Question 6Teknisk tegning og prosjektering

Hva angir symbolet Ra i en overflatetekst på en tegning?

  1. Rotasjonsakse for en dreid komponent
  2. Rundhetsavvik for en sylindrisk flate
  3. Aritmetisk middelhøyde for profilen etter filtrering Correct answer.
  4. Maksimal ruhet målt over hele overflaten

Explanation

Ra er aritmetisk middelhøyde for den filtrerte profilen og er det vanligste ruhetsmålet. Den angis i mikrometer og beskriver overflatens finhet etter produksjon. Rundhet er et formavvik og har eget symbol.

Question 7Teknisk tegning og prosjektering

En detalj har nominelt mål 40 mm med toleransebetegnelse 40 +0,05/-0,02. Hva er toleranseverdien?

  1. 0,03 mm
  2. 0,02 mm
  3. 0,07 mm Correct answer.
  4. 0,05 mm

Explanation

Toleransen er differansen mellom øvre og nedre grenseavvik. Her blir det 0,05 − (−0,02) = 0,07 mm. Største tillatte mål er 40,05 mm og minste er 39,98 mm.

Question 8Teknisk tegning og prosjektering

Du skal tegne en plate med et gjennomgående hull og ønsker å vise hullets plassering uten å tegne skjulte linjer. Hvilken framstilling er mest hensiktsmessig?

  1. En forstørret detalj uten mål
  2. En snittvisning gjennom hullets akse Correct answer.
  3. En isometrisk skisse uten snitt
  4. En samlingstegning i målestokk 1:100

Explanation

Et snitt gjennom hullets akse gjør den indre geometrien synlig som heltrukne kanter og erstatter behovet for skjulte linjer. Snittet må merkes med skjærelinje og visningsretning i henhold til reglene. En detalj eller skisse uten mål gir ikke den nødvendige plasseringsinformasjonen.

Question 9Teknisk tegning og prosjektering

På en tegning er et mål merket med symbolet Ø foran tallet 25. Hva beskriver målet?

  1. Radien til en avrundet kant
  2. Vinkelen mellom to flater
  3. Diameteren på en sylindrisk flate eller et rundt hull Correct answer.
  4. Gjengestigningen på en skrue

Explanation

Symbolet Ø foran et tall angir diameter, altså et fullt tverrmål på en sylindrisk eller rund geometri. Radius merkes med R, og vinkel angis i grader. Gjengestigning skrives som en del av gjengebetegnelsen.

Question 10Teknisk tegning og prosjektering

Hva er forskjellen mellom en referansedimensjon og en styrende dimensjon på en arbeidstegning?

  1. Referansedimensjonen er alltid større enn den styrende dimensjonen
  2. Referansedimensjonen er gjentatt informasjon uten toleranse, mens den styrende dimensjonen styrer produksjonen Correct answer.
  3. Den styrende dimensjonen angis bare i samlingstegninger
  4. Referansedimensjonen brukes bare for vinkler og den styrende bare for lengder

Explanation

En referansedimensjon er satt i parentes og gjengir et mål som allerede er bestemt av andre mål, uten å styre produksjonen. Den styrende dimensjonen er den målsettingen som faktisk definerer geometrien og toleransen. Dette unngår motstridende krav i produksjonen.

Question 11Teknisk tegning og prosjektering

En tegning viser et spor med bredde 8H9. Hva forteller bokstaven H om sporets toleranse?

  1. Øvre grenseavvik er null, slik at sporet aldri blir bredere enn nominelt mål
  2. Sporet har symmetrisk toleranse rundt nominelt mål
  3. Sporet er et utvendig mål med grunnavvik H
  4. Nedre grenseavvik er null, slik at sporet aldri blir smalere enn nominelt mål Correct answer.

Explanation

For innvendige mål med grunnavvik H ligger nedre avvik på null, og toleransen legges oppover. Det betyr at minste tillatte bredde er lik nominelt mål, mens største bredde er nominelt mål pluss toleransen. Symmetrisk toleranse krever et annet grunnavvik, for eksempel JS.

Question 12Teknisk tegning og prosjektering

Hvilken opplysning hører normalt hjemme i tittelfeltet på en teknisk tegning?

  1. Skjærehastighet og mating for hver operasjon
  2. Full materialspesifikasjon for alle underleverandører
  3. Beregning av sikkerhetsfaktor for konstruksjonen
  4. Tegningsnummer, målestokk, format og ansvarlig godkjenning Correct answer.

Explanation

Tittelfeltet identifiserer tegningen med tegningsnummer, målestokk, arkformat, revisjon og godkjenninger. Produksjonsparametere og beregninger hører til andre dokumenter. Tittelfeltet er en del av tegningshodet etter NS-ISO 7200.

Question 13Teknisk tegning og prosjektering

Du skal angi en gjenge på en tegning som M12×1,75. Hva betyr tallet 1,75?

  1. Gjengedybden i millimeter
  2. Antall gjenger per tomme
  3. Gjengestigningen i millimeter Correct answer.
  4. Den nominelle diameteren i tommer

Explanation

I betegnelsen M12×1,75 angir 12 den nominelle ytterdiameteren i millimeter og 1,75 stigningen i millimeter. M står for metrisk gjenge. Stigning er avstanden mellom tilsvarende punkter på to nabogjenger.

Question 14Teknisk tegning og prosjektering

En arbeidstegning skal vise en lang aksel med flere detaljer som er for små til å leses i hovedmålestokken. Hva er riktig tiltak?

  1. Endre hovedmålestokken til 1:1 uten å endre arket
  2. Lage en forstørret detalj med egen målestokkbetegnelse og markere området på hovedvisningen Correct answer.
  3. Tegne detaljene med skjulte linjer i stedet for mål
  4. Utelate detaljene og henvise til muntlig instruks

Explanation

Forstørrede detaljer brukes når viktig geometri blir for liten i hovedmålestokken. Detaljen merkes på hovedvisningen, for eksempel med en sirkel og bokstav, og får egen målestokkbetegnelse. Dette gir lesbar og entydig informasjon uten å endre hovedtegningen.

Question 15Teknisk tegning og prosjektering

Hva er hensikten med geometriske toleranser som retthet og planhet på en tegning?

  1. Å begrense formavvik som ikke fanges opp av dimensjonstoleransen Correct answer.
  2. Å angi overflateruhet i mikrometer
  3. Å bestemme målestokken for visningen
  4. Å fastsette materialets strekkfasthet

Explanation

Geometriske toleranser begrenser form- og posisjonsavvik, for eksempel retthet, planhet og posisjon. De supplerer dimensjonstoleransen der formen er kritisk for funksjonen. Ruhet angis med Ra og er et separat krav.

Question 16Teknisk tegning og prosjektering

En samlingstegning viser posisjonsnummer 4 pekende på en skrue. Hvor finner du de tekniske dataene for skruen?

  1. I snittmerkingen på hovedvisningen
  2. I tittelfeltets revisjonsrute
  3. I stykklisten der posisjon 4 er ført opp med betegnelse og antall Correct answer.
  4. I målestokkbetegnelsen under visningen

Explanation

Posisjonsnumre på samlingstegningen viser til stykklisten, som oppgir betegnelse, standard, materiale og antall for hver posisjon. Dermed holdes tegningen ryddig mens detaljdata samles på ett sted. Tittelfelt og målestokk gir ikke komponentdata.

Question 17Teknisk tegning og prosjektering

To hull skal plasseres med innbyrdes avstand 100 ±0,1 mm, men avstanden er en følge av to andre mål på tegningen. Hvordan bør dette håndteres?

  1. Avstanden dimensjoneres som styrende i tillegg til de to andre målene
  2. Avstanden angis bare i stykklisten
  3. Avstanden utelates helt fordi den er en følge
  4. Avstanden settes i parentes som referansemål, og de styrende målene dimensjoneres Correct answer.

Explanation

Når et mål er en følge av andre mål, skal det ikke dimensjoneres som styrende i tillegg, fordi det gir motstridende toleransekrav. Det kan angis i parentes som referanseinformasjon. De målene som faktisk definerer plasseringen, dimensjoneres og tolereres.

Question 18Teknisk tegning og prosjektering

En aksel er tolerert Ø30 h6 og hullet Ø30 H7. Hva kjennetegner denne pasningen?

  1. Den er en overgangspasning fordi toleransene overlapper
  2. Den er en løs pasning uten definert toleranse
  3. Den er en klaringpasning fordi hullets minstemål er større enn akselens størstemål Correct answer.
  4. Den er en presspasning fordi akselen alltid er større enn hullet

Explanation

For h6 ligger akselens avvik på eller under nominelt mål, og for H7 ligger hullets avvik på eller over nominelt mål. Dermed er hullets minstemål alltid større enn akselens størstemål, og det oppstår alltid klaring. Dette er en typisk klaringpasning.

Question 19Teknisk tegning og prosjektering

På en tegning er et snitt merket A–A, men snittvisningen viser også kanter som ligger bak skjæreplanet. Hva er riktig tolkning?

  1. Snittet viser bare skjæreflaten og ingen kanter bak planet
  2. Snittet viser bare kanter som ligger foran skjæreplanet
  3. Snittet er feil og må erstattes av en skjult linjevisning
  4. Snittet viser skjæreflatens geometri med synlige kanter bak planet, og skjulte kanter utelates normalt Correct answer.

Explanation

En snittvisning viser både snittflaten og de synlige kantene som ligger bak skjæreplanet. Skjulte kanter utelates normalt for å holde visningen lesbar. Snittflaten markeres med skravering, og skjæreplanet angis med merking A–A.

Question 20Teknisk tegning og prosjektering

En konstruktør vurderer å bruke toleranseklasse IT6 i stedet for IT8 for et hull som skal produseres med vanlig boring. Hva er den viktigste konsekvensen?

  1. Toleransefeltet blir smalere, noe som stiller høyere krav til prosess og kontroll Correct answer.
  2. Toleransefeltet blir bredere, slik at produksjonen blir enklere
  3. Nominelt mål endres fordi toleranseklassen påvirker grunnmålet
  4. Overflateruheten blir automatisk grovere

Explanation

Lavere IT-tall gir et smalere toleransefelt og dermed strengere krav til prosessnøyaktighet og målekontroll. Vanlig boring vil ofte ikke klare IT6 uten etterfølgende finbearbeiding. Toleranseklassen endrer ikke nominelt mål eller ruhetskrav automatisk.

Question 21Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er den viktigste oppgaven til en bjelke i et bæresystem i tre?

  1. Å fordele punktlaster jevnt ned i grunnen
  2. Å isolere konstruksjonen mot fuktighet i ytterveggen
  3. Å gi vindavstivning i bygningens lengderetning
  4. Å overføre laster fra dekk eller tak til understøttelser som søyler og vegger Correct answer.

Explanation

En bjelke er et lineært bæreelement som tar opp tverrlaster og fører dem videre til understøttelsene i endene eller langs spennet. Vindavstivning og fuktsikring ivaretas av andre deler av konstruksjonen, og lastfordeling i grunnen er fundamentets oppgave.

Question 22Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva kjennetegner en fritt opplagt bjelke med hensyn til opplagerkrefter?

  1. Den har tre opplager for å redusere spennvidden
  2. Den er innspent i begge ender og overfører moment til søylene
  3. Den har to opplager som hver kan gi vertikal opplagerkraft, og momentet i endene er null Correct answer.
  4. Den har ett fast innspent opplager som tar både moment og vertikallast

Explanation

En fritt opplagt bjelke er statisk bestemt med to opplager som gir vertikal støtte, og det oppstår ikke endemoment fordi endene kan rotere fritt. Innspenning i endene gir derimot momentoverføring og en statisk ubestemt konstruksjon.

Question 23Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvilken lastkombinasjon er dimensjonerende for en enkel bjelke utsatt for egenlast og snølast etter vanlig norsk praksis?

  1. Bare egenlast uten lastfaktor
  2. Egenlast delt på lastfaktoren for snø
  3. Egenlast multiplisert med lastfaktor pluss snølast multiplisert med sin lastfaktor Correct answer.
  4. Snølast alene uten å ta med egenlast

Explanation

Dimensjonering skjer med lastfaktorer på både permanent og variabel last, og begge bidrar til bøyemomentet i bjelken. Egenlast virker alltid, mens snølast er en variabel last som kombineres med sin faktor.

Question 24Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva uttrykker sikkerhetsklassen i et norsk regelverk for konstruksjonssikkerhet?

  1. Hvilken brannmotstand bygningsdelen skal ha
  2. Hvilken materialkvalitet som er tillatt i bæresystemet
  3. Konsekvensen av brudd og dermed hvilken pålitelighet konstruksjonen må ha Correct answer.
  4. Hvor mange etasjer bygningen maksimalt kan ha

Explanation

Sikkerhetsklassen knyttes til konsekvensene av svikt, for eksempel personskaderisiko og økonomisk tap, og styrer hvilke partialfaktorer som brukes. Brannmotstand og materialvalg fastsettes etter andre kriterier.

Question 25Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er forskjellen mellom en søyle og en vegg som bærende element?

  1. Søylen bærer bare horisontale laster, mens veggen bærer bare vertikale laster
  2. Veggen kan ikke ta opp trykk, mens søylen kan ta opp både trykk og strekk
  3. Søylen har liten tverrsnittsbredde i forhold til høyden, mens veggen bærer over en lang strekning Correct answer.
  4. Søylen er alltid av stål, mens veggen alltid er av betong

Explanation

En søyle er et relativt slankt trykkelement som samler laster fra bjelker og dekker, mens en bærende vegg fordeler last over en lengre linje. Begge kan utføres i ulike materialer og kan ta både trykk og andre krefter avhengig av system.

Question 26Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva menes med spennvidde for en bjelke?

  1. Avstanden mellom de opplagerpunktene som bjelken hviler på Correct answer.
  2. Avstanden fra bjelken ned til underliggende etasje
  3. Bjelkens totale lengde inkludert endene utenfor opplagrene
  4. Bjelkens høyde i tverrsnittet

Explanation

Spennvidden er den frie avstanden mellom opplagrene, og det er denne lengden som bestemmer moment og nedbøyning i hovedspennet. Overheng utenfor opplagrene regnes som utkrager og inngår ikke i hovedspennvidden.

Question 27Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvilken hovedfunksjon har et dekke i et etasjeskiller-system?

  1. Å hindre lydgjennomgang mellom etasjene
  2. Å gi bygningen vertikal avstivning mot vind
  3. Å fungere som dampsperre mot kjelleren
  4. Å ta opp nyttelast og egenlast og føre dem til bjelker eller vegger Correct answer.

Explanation

Dekket er den plane bærende flaten som mottar laster fra bruken og egenvekten og overfører dem videre til bjelker, vegger eller søyler. Lyd- og fuktegenskaper er tilleggskrav, men ikke den bærende hovedfunksjonen.

Question 28Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er en utkragerbjelke?

  1. En bjelke som hviler på tre eller flere opplager
  2. En bjelke som er opplagret i begge ender og belastet midt på
  3. En bjelke som bare bærer egenlast
  4. En bjelke som er innspent i den ene enden og fri i den andre Correct answer.

Explanation

En utkrager er innspent i den ene enden slik at opplageret kan overføre moment, mens den andre enden er fri. Dette gir negativt moment ved innspenningen og størst nedbøyning ved den frie enden.

Question 29Byggkonstruksjon og bæresystemer

En fritt opplagt bjelke med spennvidde 4 m bærer en jevnt fordelt last på 10 kN/m. Hva er det maksimale bøyemomentet omtrent?

  1. 20 kNm Correct answer.
  2. 80 kNm
  3. 40 kNm
  4. 10 kNm

Explanation

For jevnt fordelt last på fritt opplagt bjelke er maksimalt moment q·L²/8 = 10·4²/8 = 20 kNm. Momentet opptrer midt på spennet.

Question 30Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva skjer med nedbøyningen i en fritt opplagt bjelke dersom spennvidden dobles og last og tverrsnitt holdes uendret?

  1. Nedbøyningen øker med omtrent en faktor 16 Correct answer.
  2. Nedbøyningen øker med en faktor 4
  3. Nedbøyningen forblir uendret
  4. Nedbøyningen øker med en faktor 2

Explanation

Nedbøyningen for jevnt fordelt last er proporsjonal med L⁴, slik at dobling av spennvidden gir 2⁴ = 16 ganger større nedbøyning. Dette er grunnen til at spennvidden er svært avgjørende for bjelkedimensjonering.

Question 31Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er hensikten med å legge inn en ledd i en kontinuerlig bjelke over en søyle?

  1. Å gjøre systemet statisk bestemt og styre hvor momentet blir null Correct answer.
  2. Å redusere bjelkens egenvekt vesentlig
  3. Å øke bjelkens bøyestivhet over søylen
  4. Å overføre torsjonsmoment til søylen

Explanation

Et ledd kan ikke overføre moment, og ved å plassere det riktig blir den kontinuerlige bjelken statisk bestemt med kjent momentnullpunkt. Dette gir forutsigbar momentfordeling og enklere dimensjonering.

Question 32Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvilken effekt har skjærkraften nær et opplager i en bjelke av tre?

  1. Den gir strekk i overkanten og trykk i underkanten midt på spennet
  2. Den påvirker bare nedbøyningen, ikke spenningene
  3. Den gir størst bøyemoment nær opplageret
  4. Den gir størst skjærspenning nær opplageret og kan gi riss langs fiberretningen Correct answer.

Explanation

Skjærkraften er størst ved opplagrene for jevnt fordelt last, og i tre kan høy skjærspenning gi riss parallelt med fiberretningen. Bøyemomentet er derimot størst midt på spennet.

Question 33Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva betyr det at en konstruksjon er statisk ubestemt?

  1. Konstruksjonen har bare vertikale laster
  2. Konstruksjonen er dimensjonert uten lastfaktorer
  3. Konstruksjonen mangler opplager og er ustabil
  4. Antall ukjente opplagerkrefter overstiger antall likevektsligninger Correct answer.

Explanation

Statisk ubestemthet oppstår når det er flere ukjente reaksjoner enn det er likevektsligninger, slik at stivhetsforhold må brukes for å finne kreftene. Dette er typisk for innspente og kontinuerlige bjelker.

Question 34Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvorfor er det viktig å kontrollere både bruddgrensetilstand og bruksgrensetilstand for en bjelke?

  1. Bruksgrense er bare relevant for fundamenter
  2. Bruddgrense sikrer tilstrekkelig bæreevne, mens bruksgrense begrenser nedbøyning og riss Correct answer.
  3. Begge tilstandene kontrollerer bare brannmotstand
  4. Bruddgrense begrenser nedbøyning, mens bruksgrense sikrer bæreevnen

Explanation

Bruddgrensetilstanden dokumenterer at konstruksjonen tåler dimensjonerende laster uten å kollapse, mens bruksgrensetilstanden sikrer at nedbøyning, svingninger og riss holder seg innen akseptable grenser. Begge kontrollene er nødvendige for et forsvarlig bæresystem.

Question 35Byggkonstruksjon og bæresystemer

En søyle av tre er 3 m høy og har et slankt tverrsnitt. Hva er den viktigste konsekvensen av slankheten?

  1. Søylen kan ikke ta opp vertikal last i det hele tatt
  2. Søylen får større brannmotstand
  3. Bæreevnen reduseres på grunn av fare for knekking Correct answer.
  4. Bæreevnen øker fordi slanke søyler er lettere

Explanation

Slanke trykkstaver kan miste stabiliteten ved knekking før materialets trykkfasthet er utnyttet, slik at effektiv bæreevne reduseres. Derfor må slankhet og knekklengde vurderes ved dimensjonering av søyler.

Question 36Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er hovedprinsippet for et bæresystem basert på skiver?

  1. Dekket ligger fritt uten innfesting til veggene
  2. Bjelkene spennes opp med kabler for å ta horisontallast
  3. Alle laster føres ned gjennom en enkelt sentral søyle
  4. Horisontale og vertikale plane elementer avstiver bygningen mot sidekrefter Correct answer.

Explanation

Skivevirkning betyr at dekker og vegger virker som stive plane skiver som overfører horisontale krefter til fundamentet. Forutsetningen er at elementene er tilstrekkelig forbundet slik at kreftene kan overføres.

Question 37Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er forskjellen mellom nyttelast og egenlast i et bæresystem?

  1. Nyttelast er permanent, mens egenlast varierer med bruken
  2. Nyttelast gjelder bare tak, mens egenlast gjelder bare dekker
  3. Nyttelast regnes uten lastfaktor, mens egenlast alltid regnes med faktor 2
  4. Nyttelast er variabel last fra bruken, mens egenlast er den permanente vekten av konstruksjonen Correct answer.

Explanation

Egenlast er konstruksjonens egen vekt og virker permanent, mens nyttelast er den variable lasten fra bruk og innredning. Begge inngår i dimensjoneringen, men med ulike lastfaktorer og kombinasjonsregler.

Question 38Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er formålet med en momentfordelingsanalyse for en kontinuerlig bjelke?

  1. Å bestemme brannmotstanden til bjelken
  2. Å dimensjonere fundamentet under søylene
  3. Å beregne bjelkens egenvekt uten å kjenne materialet
  4. Å finne momentfordelingen mellom opplagrene ved å utnytte stivhetsforhold og likevekt Correct answer.

Explanation

Momentfordeling brukes for statisk ubestemte bjelker der momentene ved opplagrene avhenger av stivheten i de enkelte spennene. Metoden fordeler obalanserte momenter tilbake over opplagrene til likevekt er oppnådd.

Question 39Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvilken rolle spiller en bjelke over en åpning i en bærende vegg?

  1. Den samler lasten fra veggen over åpningen og fører den ut til sidene av åpningen Correct answer.
  2. Den hindrer fukt i å trenge inn i veggen
  3. Den erstatter behovet for fundament under veggen
  4. Den gir veggen økt varmeisolasjon

Explanation

En overligger eller bjelke over åpningen tar opp lasten fra veggpartiet over og overfører den til veggdelene på hver side. Uten et slikt element måtte lasten bæres av en åpenning som ikke kan ta trykk.

Question 40Byggkonstruksjon og bæresystemer

En utkragerbjelke med lengde 2 m bærer en punktlast på 5 kN ved den frie enden. Hva er omtrent det største bøyemomentet ved innspenningen?

  1. 5 kNm
  2. 10 kNm Correct answer.
  3. 2,5 kNm
  4. 20 kNm

Explanation

For en utkrager med punktlast i enden er momentet ved innspenningen P·L = 5·2 = 10 kNm. Momentet er størst ved innspenningen og avtar mot den frie enden.

Question 41Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvorfor er det avgjørende at bjelker og søyler er tilstrekkelig forbundet i et bæresystem?

  1. For å øke bjelkenes egenvekt
  2. For at materialene skal få lov til å bevege seg fritt uten begrensning
  3. For at kreftene skal kunne overføres mellom elementene og systemet virke som en helhet Correct answer.
  4. For å redusere antall opplager i bygningen

Explanation

Forbindelsene overfører krefter mellom bjelker, søyler og dekker, og er forutsetningen for at systemet oppfører seg som forutsatt i beregningen. Svake forbindelser kan gi uventet lastfordeling og lokal svikt.

Question 42Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva menes med knekklengde for en trykkbelastet søyle?

  1. Den effektive lengden som brukes ved beregning av knekklast, avhengig av innspenning i endene Correct answer.
  2. Den fysiske lengden fra gulv til tak uten hensyn til opplager
  3. Den maksimale avstanden mellom to bjelker som hviler på søylen
  4. Den lengden søylen kan bære uten å få riss

Explanation

Knekklengden er en effektiv lengde som tar hensyn til hvordan endene er innspent eller leddlagret, og den brukes i beregningen av kritisk knekklast. En leddlagret søyle har lengre knekklengde enn en innspent søyle med samme fysiske høyde.

Question 43Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvordan påvirker en økning av bjelkens høyde bøyestivheten når bredden holdes konstant?

  1. Treghetsmomentet øker med høyden i tredje potens, slik at stivheten øker sterkt Correct answer.
  2. Treghetsmomentet øker bare lineært med høyden
  3. Treghetsmomentet avtar med høyden fordi bjelken blir tyngre
  4. Treghetsmomentet er uavhengig av høyden

Explanation

For et rektangulært tverrsnitt er treghetsmomentet b·h³/12, slik at høyden inngår i tredje potens. Det gjør bjelkehøyden til den mest effektive parameteren for å redusere nedbøyning.

Question 44Byggkonstruksjon og bæresystemer

En kontinuerlig bjelke over to spenn får jevnt fordelt last over begge spenn. Hvor opptrer det største bøyemomentet i felt?

  1. Bare ved det midtre opplageret, aldri i felt
  2. Jevnt fordelt likt over hele bjelken uten toppunkt
  3. Bare ved endene av bjelken
  4. Nær midten av hvert spenn, med negativt moment over midtre opplager Correct answer.

Explanation

Ved jevnt fordelt last på begge spenn oppstår positive feltmomenter nær midten av hvert spenn og et negativt moment over det midtre opplageret. Momentfordelingen avhenger av stivhetsforholdene, men mønsteret med feltmoment og opplagermoment er typisk.

Question 45Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva er den viktigste grunnen til at bæresystemet må vurderes for horisontale laster som vind og jordskjelv?

  1. Horisontale laster reduseres automatisk av egenlasten
  2. Horisontale laster påvirker bare taktekkingen og ikke bæresystemet
  3. Vertikale laster er alltid større, så horisontale laster kan ignoreres
  4. Horisontale krefter må føres trygt ned til fundamentet gjennom et avstivningssystem Correct answer.

Explanation

Vind og jordskjelv gir horisontale krefter som må tas opp av skiver, strevere eller andre avstivningselementer og føres ned til fundamentet. Uten et bevisst avstivningssystem kan bygningen få store sideforskyvninger eller kollapse.

Question 46Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hva menes med lastfordeling i et bæresystem av tre?

  1. At bjelker dimensjoneres likt uavhengig av plassering i systemet
  2. At all last fordeles jevnt utover hele bygningens grunnflate
  3. At egenlast og nyttelast dimensjoneres etter samme lastfaktor
  4. At laster føres fra sekundære til primære elementer og videre til fundamentene Correct answer.

Explanation

Lastfordeling beskriver veien lasten tar gjennom konstruksjonen, fra de elementene som mottar lasten direkte og ned til fundamentet. Et tydelig lastfordelingsprinsipp er nødvendig for at hvert element skal få riktig dimensjonerende last. Fordelingen bestemmes av opplagerforhold og forbindelser, ikke av at lasten spres jevnt over grunnflaten.

Question 47Byggkonstruksjon og bæresystemer

Hvilken hovedoppgave har en avstivningsskive i et bygg med bindingsverk av tre?

  1. Å overføre horisontale laster til fundamentet og hindre sidesvai Correct answer.
  2. Å isolere konstruksjonen mot fuktopptak i ytterveggen
  3. Å redusere nedbøyningen i de enkelte etasjeskillerbjelkene
  4. Å ta opp vertikale laster fra etasjeskillerne og føre dem ned

Explanation

En avstivningsskive virker som et stivt plan som tar horisontale krefter fra vind og jordskjelv og fører dem ned til fundamentet. Dermed begrenses sidesvai og vridning av bygget. Vertikale laster tas i utgangspunktet av bjelker og søyler, mens fuktisolering er en bygningsfysisk oppgave.

Question 48Byggkonstruksjon og bæresystemer

En fritt opplagt trebjelke har rektangulært tverrsnitt med bredde 100 mm og høyde 200 mm. Bjelken dreies 90 grader slik at bredden blir 200 mm og høyden 100 mm. Hvordan endres bøyestivheten om lasten virker i samme retning som før?

  1. Den firedobles fordi bredden øker
  2. Den forblir uendret fordi tverrsnittsarealet er det samme
  3. Den halveres fordi høyden halveres
  4. Den reduseres til omtrent en fjerdedel Correct answer.

Explanation

Bøyestivheten er proporsjonal med bredden og med høyden i tredje potens. Når høyden halveres, faller tredjepotensleddet med en faktor åtte, mens den doblede bredden bare gir en faktor to, slik at stivheten blir omtrent en fjerdedel. Tverrsnittsarealet alene sier derfor ingenting om bøyestivheten.

Question 49Byggkonstruksjon og bæresystemer

En trebjelke er opplagt på en yttervegg i den ene enden og på en innvendig søyle i den andre. Hva bør dimensjoneringen særskilt kontrollere ved opplageret på søylen?

  1. At bjelkens bøyemoment er størst nettopp over søylen
  2. At bjelken har tilstrekkelig kammer mot opplageret
  3. At trykkspenningen vinkelrett på fiberretningen i opplagerflaten er tilstrekkelig lav Correct answer.
  4. At skjærkraften i bjelken er null ved opplageret

Explanation

Ved et opplager overføres bjelkelasten som trykk vinkelrett på fiberretningen i underlaget, og treets styrke er vesentlig lavere i denne retningen enn parallelt med fiberen. Opplagerflaten må derfor være stor nok til at trykkspenningen holder seg under kapasiteten. Dette er en egen kontroll i tillegg til bøyning og skjær.

Question 50Byggkonstruksjon og bæresystemer

To identiske trebjelker med samme spennvidde og last skal forbindes til en samvirkende bjelke. Den ene løsningen legger bjelkene oppå hverandre uten mekanisk forbindelse, den andre forbinder dem med en stiv, gjennomgående forbindelse som hindrer glidning mellom flatene. Hva blir forholdet mellom bøyestivhetene i de to tilfellene?

  1. De får samme bøyestivhet fordi materialmengden er identisk
  2. Den samvirkende løsningen blir omtrent dobbelt så stiv som den uforbundne
  3. Den samvirkende løsningen blir omtrent fire ganger så stiv som den uforbundne Correct answer.
  4. Den uforbundne løsningen blir stivest fordi flatene kan bevege seg fritt

Explanation

Uten forbindelse virker de to bjelkene som separate tverrsnitt, og hver av dem bærer sin andel med sin egen lille høyde. Med full samvirkning virker de som ett tverrsnitt med dobbel høyde, og siden bøyestivheten går med høyden i tredje potens, blir den omtrent fire ganger større. Forutsetningen er at forbindelsen er stiv nok til å hindre glidning mellom flatene.