Norway Theory Test - Category C cheat sheet

Norske fartsgrenser: 30/40/50 km/t i tettbygd strøk, 60/70/80 km/t utenfor; generell grense 80 km/t utenfor tettbygd strøk der intet skilt er satt.

Tung bil (over 3,5 t) har i utgangspunktet samme fartsgrenser som personbil, men lavere grense kan være skiltet med eget underskilt for tung bil.

Vikeplikt fra høyre gjelder i kryss uten skilt eller lys; ved likestilt kryss må du vike for kjøretøy som kommer fra høyre.

Stopplikt (STOP-skilt, åttekantet rødt) krever full stans ved stopplinjen eller før innkjøring i krysset, uavhengig av om det kommer trafikk.

Forkjørsvei markeres med gult ruterute-skilt; forkjørsvei oppheves av «Slutt på forkjørsvei»-skilt eller ved nytt kryss med vikeplikt.

Forbikjøring forbudt der sikten er begrenset, i kryss, ved fotgjengerovergang og der midtlinjen er heltrukket; tung bil har i tillegg begrenset akselerasjon.

Veiskilt grupperes i fareskilt (trekant), forbudsskilt (sirkel rød ramme), påbudsskilt (blå sirkel) og opplysningsskilt (rektangel).

Sperrelinje (heltrukket midtlinje) må ikke krysses eller kjøres over; varsellinje (stiplet med korte korte streker) kan krysses når det er trygt.

Totalvekt = egenvekt + nyttelast + vekten av fører; tillatt totalvekt er maksimalt lovlig vekt inkludert last.

Togvekt er summen av trekkvognens aktuelle vekt og tilhengerens aktuelle vekt; maksimal tillatt togvekt er en egen grense i vognkortet.

Boggietrykk er vekten som hviler på boggien (to eller flere aksler); akseltrykk måles per aksel og overstigning gir overlast.

Luftbremser krever minst 0,6–0,7 MPa (ca. 6–7 bar) i driftsbremsesystemet før kjøring; lavt trykk gir varsellyd og sperret kjøring.

Fjærbremse (parkering) aktiveres med lufttrykk motsatt av driftsbremsen; ved trykktap låses hjulene automatisk.

Retarder eller motorbrems brukes ved langvarig nedkjøring for å unngå overoppheting og bremseglatthet (fading) på driftsbremsen.

Dekkmerking: belastningsindeks og hastighetskode må minst dekke kjøretøyets tillatte aksellast og topphastighet.

AdBlue/SCR-system reduserer NOx; tom tank eller feil kan gi redusert motoreffekt og må fylles før varsellys for tomgang.

Bremseavstand på tung bil er vesentlig lengre enn på personbil; ved 80 km/t regnes reaksjonsavstand ca. 22 m pluss bremselengde.

Regel: hold minst 3 sekunders avstand til kjøretøyet foran ved tørr vei, og doble ved regn, snø eller glatt føre.

Dødvinkelen på høyre side av en lastebil er stor; bruk speil aktivt og vær ekstra oppmerksom på syklister og fotgjengere ved høyresving.

Ved møte i trangt parti skal den som har hindringen på sin side vike; tung bil bør stoppe tidlig og bruke lyssignal for å avklare.

Fareoppfatning trenes ved å skanne langt fremover, se etter bremselys i kø, og forutse at myke trafikanter kan skjule seg bak kjøretøy.

Kjøretøyets svingradius og overheng gjør at bakre del svinger inn i svingen; sjekk speil før du svinger inn mot fortau.

Ved kjøring i tunnel skal lyset være tent og avstanden økes; ved brann skal du stanse, slå av motoren og evakuere til nødutgang.

Daglig kjøretid: maksimalt 9 timer, kan utvides til 10 timer to ganger per uke; ukentlig kjøretid maks 56 timer.

To ukers kjøretid: maksimalt 90 timer sammenlagt i to påfølgende uker.

Pause: etter 4,5 timers kjøring kreves minst 45 minutters pause, som kan deles i 15 minutter og deretter 30 minutter.

Daglig hvile: normalt minst 11 timer per 24-timer; redusert hvile 9 timer er tillatt, men ikke mer enn 3 ganger mellom to ukentlige hvileperioder.

Ukentlig hvile: minst 45 timer, kan reduseres til 24 timer med kompensasjon; kompensasjon skal tas før utgangen av tredje uke.

Hvile i kjøretøy: daglig hvile kan tas i kjøretøy med tilstrekkelig soveplass, men ukentlig hvile skal normalt tas utenfor kjøretøyet.

Kabotasje og internasjonal transport følger samme kjøre- og hviletidsforordning (EU 561/2006) som Norge har implementert via EØS.

Unntak: visse kjøretøy under 7,5 t og visse håndverk-/serviceoppdrag kan være unntatt, men reglene må sjekkes mot virksomhetens tillatelse.

Digitale fartsskriver registrerer kjøretøybevegelse, hastighet, motorpådrag, førerkort-ID og posisjon; data lagres minst 365 dager.

Førerkort skal settes i fartsskriveren ved kjøring; manuell innlegging (ferje, annet arbeid) skal registreres ved dagens start.

Sjåføren må kunne vise frem førerkort, sjåførkort og papirutskrift av de siste 28 dagene ved kontroll.

Fartsskriveren skal ha gyldig kalibrering hvert annet år; kalibreringsplakett i kjøretøyet viser neste frist.

Transportdokument (fraktbrev/CMR) skal inneholde avsender, mottaker, godsbeskrivelse, vekt og sted for lasting/lossing.

Ved nedlasting av fartsskriverdata skal sjåføren laste ned sjåførkortet og kjøretøyets enhet jevnlig; virksomheten har egne frister.

Fartsskriveren varsler om feil eller manipulasjon; uregelmessigheter skal noteres skriftlig og rapporteres til arbeidsgiver.

Ved kjøring uten gyldig sjåførkort eller fartsskriver kan det gis gebyr og kjøreforbud; bruk alltid eget kort og egen PIN.

Last skal sikres slik at den ikke kan forskyve seg, velte eller falle av; sikring skal tåle minst 0,8 g fremover og 0,5 g bakover/sideveis.

Surring: bruk stropper med dokumentert LC (lastevne); antall stropper = lastens vekt × sikkerhetsfaktor ÷ stroppens LC.

Friksjon mellom last og underlag reduserer behovet for surring; lav friksjon (glatt stål) krever flere stropper eller mellomlegg.

Maksimal tillatt bredde er 2,55 m for kjøretøy (2,60 m for visse kjøletilhengere); høyde maks 4,0 m og lengde maks 18,75 m for vogntog.

Totalvekt for vogntog i Norge er normalt maks 50 tonn på tillatte veier; akseltrykk og boggietrykk må ikke overskrides.

Overlast gir gebyr og kjøreforbud; kontroller totalvekt, akseltrykk og boggietrykk på vektstasjon før kjøring.

Last som stikker mer enn 1 m ut bakover skal merkes med rød flagg eller lys; utstikk over 1,5 m krever spesiell varsling.

Tyngdepunkt: plasser tyngste last lavest og sentrert; feil fordeling gir dårlig stabilitet og økt veltfare i sving.

Ved ulykke: sikre stedet, varsle nødnummer 113 (medisinsk) eller 110 (brann), og gi livreddende førstehjelp.

Sjekk bevissthet og pust; ved manglende pust start hjerte-lungeredning med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger.

Bruk hjertestarter (AED) så snart den er tilgjengelig; følg stemmeinstruksjonene og ikke fjern elektrodene under analyse.

Ved brann i kjøretøy: stans, slå av tenning, evakuer passasjerer og bruk brannslukker mot brennpunktet fra siden.

Brannslukker skal være kontrollert og ha gyldig kontrollmerke; pulverapparat egner seg for bensin- og dieselsbrann.

Varsle om ulykke med nødblink og varseltrekant; trekk på refleksvest før du går ut av kjøretøyet.

Ved brann i tunnel: kjør ut om mulig, ellers stopp, slå av motoren, la nøklene stå og gå til nødutgang mot friskluft.

Førstehjelp ved brannskade: kjøl med vann i minst 10–20 minutter, fjern klær som ikke sitter fast, og tilkall hjelp.

Økonomisk kjøring: hold jevn hastighet, bruk høyest mulig gir uten å overbelaste motoren, og unngå unødvendig tomgang.

Tomgang over ca. 1 minutt bruker mer drivstoff enn å starte motoren på nytt; slå av motoren ved lengre stopp.

Sparepotensial ved eco-driving er typisk 5–15 % drivstoff; bruk cruisekontroll og forutse trafikkbildet.

Riktig dekktrykk reduserer rullemotstand; lavt trykk øker forbruket og sliter dekkene raskere.

Luftmotstand øker kvadratisk med hastigheten; å senke topphastigheten fra 90 til 80 km/t gir merkbar besparelse.

Bruk av klimaanlegg og ekstra utstyr øker forbruket; slå av unødvendig utstyr og planlegg ruten for å unngå tomkjøring.

AdBlue-forbruk og riktig service på SCR-systemet holder utslippene nede og unngår motorfeil.

Miljøsoner i norske byer kan kreve visse utslippskrav; sjekk gjeldende krav før kjøring inn i sonen.

Førerkort klasse C krever fylt 18 år, bestått teoretisk og praktisk prøve, og helsekrav med legeerklæring.

Klasse C gir rett til å kjøre lastebil over 3,5 t uten tilhenger; klasse CE krever tilhenger over 750 kg.

Førerkortet må fornyes hvert 5. år for klasse C og CE, med ny helseattest; utløpt førerkort gir ikke kjøretillatelse.

Yrkesførerbevis (YKB) kreves for yrkesmessig godstransport og innebærer grunnleggende og periodisk opplæring.

Transportløyve fra Statens vegvesen kreves for godstransport mot betaling over visse grenser; løyve skal medbringes.

Arbeidsgiver har ansvar for at kjøre- og hviletid overholdes, og sjåføren har selv ansvar for å føre korrekt registrering.

Alkoholgrensen for bilførere er 0,2 promille; brudd gir straff, tap av førerkort og kan gi kjøreforbud.

Ved kontroll skal sjåføren kunne vise førerkort, løyve, transportdokument og fartsskriverdata; manglende dokumenter gir gebyr.

Tung bil skal bruke venstre felt kun ved forbikjøring og ved feltskifte; høyrefelt skal brukes ellers.

Forbudsskilt med tilleggstavle «gjelder tung bil» gjelder kjøretøy over 3,5 t; sjekk alltid tilleggstavlen.

Ved rundkjøring gjelder vikeplikt for trafikk som allerede er i rundkjøringen; blink til høyre før utkjøring.

Sperret linje og midtlinje skal respekteres; kryssing av heltrukket linje er kun tillatt ved forbikjøring av saktegående kjøretøy der det er trygt.

Ved fotgjengerfelt skal kjøretøyet stanse for fotgjengere som er i eller på vei inn i feltet.

Parkeringsforbud gjelder der skilt viser det; tung bil må ikke parkere på fortau eller gangvei.

Ved veiarbeid gjelder skilt og anvisninger fra flaggvakt foran vanlige trafikkregler; senk hastigheten.

Vikeplikt ved innkjøring fra privat vei, parkeringsplass eller bensinstasjon: du skal vike for all trafikk på hovedveien.

Fareskilt varsler om fare som sving, glatt vei, innsnevring eller fotgjengerovergang; tilpass hastigheten før du når faresonen.

Påbudsskilt (blå sirkel) angir påbudt kjøreretning eller minstehastighet; påbudet må følges.

Skilt for maksimal høyde, bredde og vekt gjelder kjøretøyets faktiske mål og vekt, inkludert last.

Gul ruterute markerer forkjørsvei; gjelder til «Slutt på forkjørsvei» eller til nytt kryss med vikeplikt.

Ved kryss med trafikklys gjelder lyssignalene foran skiltene; gul blink betyr at vanlige vikepliktsregler gjelder.

Ved møte i bakke skal kjøretøy som kjører nedover vike for kjøretøy som kjører oppover, med mindre annet er skiltet.

Ved jernbaneovergang uten bom skal du stanse, lytte og se; tung bil har lang bremselengde og må planlegge tidlig.

Skilt for forbud mot forbikjøring gjelder til neste kryss eller til opphevelsesskilt; tung bil må overholde dette strengt.

Motorens dreiemoment er avgjørende for trekkraft; bruk gir slik at motoren arbeider i optimalt turtallsområde.

Luftfjæring gir bedre komfort og jevnere akseltrykk; sjekk at luftfjæringen er på riktig nivå før kjøring.

ABS hindrer blokkering av hjul ved bremsing; ABS forkorter ikke alltid bremselengden på løs grus.

ESP (antiskrens) hjelper mot utforkjøring og velt; systemet skal ikke slås av under normal kjøring.

Motorbrems og eksosbrems reduserer slitasje på driftsbremsen; bruk dem ved lange nedkjøringer.

Kjølevæske, motorolje og bremsevæske skal sjekkes ved daglig kontroll; lavt nivå kan gi motor- eller bremsesvikt.

Dekk med mønsterdybde under lovlig minstekrav (1,6 mm sommer, 3 mm vinter for tung bil) må skiftes.

Ved tilhengerkobling skal du sjekke at låsemekanismen er i inngrep, at sikkerhetskabel er festet og at lysene virker.

Ved kjøring i mørket skal fjernlys brukes når det ikke er motgående trafikk; blending av motgående trafikk skal unngås.

Ved tåke og kraftig regn: senk hastigheten, bruk tåkelys og øk avstanden; unngå å kjøre inn i tett tåke med høy fart.

Ved glatt føre øker bremselengden betydelig; bruk lavere gir og unngå brå rattbevegelser.

Myke trafikanter har prioritet i gangfelt; tung bil skal alltid stanse og være ekstra oppmerksom på barn og syklister.

Ved kjøring i kolonne skal du holde jevn avstand og ikke skifte felt unødig; bruk blinklys tidlig.

Ved ulykke eller havari skal du sette ut varseltrekant og bruke refleksvest; plasser trekanten i god avstand.

Tretthet og søvn er en vanlig ulykkesårsak; ta pause før du blir trøtt og overhold hviletidsreglene.

Ved kjøring i rundkjøring skal du sjekke speil og blindsoner før feltbytte og blinke tydelig ut.

Kjøretid registreres automatisk av fartsskriveren; manuell registrering kreves for arbeid utenom kjøring.

Pause skal registreres som «hvile» eller «pause» i fartsskriveren; feil registrering kan gi gebyr.

Daglig hvile kan tas i to perioder, men første del må være minst 3 timer og andre minst 9 timer.

Ukentlig hvile skal normalt tas innen 6 dager etter forrige ukentlige hvile; kompensasjon for redusert hvile skal tas samlet.

Ved ferge og tog kan hvile avbrytes; reglene for delt hvile og avbrudd må følges nøye.

Arbeidsgiver skal planlegge transporten slik at sjåføren kan overholde kjøre- og hviletiden.

Ved kontroll kan myndighetene kreve fremlagt fartsskriverdata for siste 28 dager; manglende data gir sanksjoner.

Kjøring utover tillatt kjøretid kan gi gebyr, inndragning av førerkort og kjøreforbud for kjøretøyet.

Digitale fartsskrivere har to kort: sjåførkort og verkstedkort; kun sjåførens eget kort skal brukes ved kjøring.

Ved bytte av kjøretøy skal sjåføren legge inn manuell registrering for å markere overgangen.

Fartsskriveren lagrer data i minst 365 dager; data skal kunne lastes ned og oppbevares i virksomheten.

Kalibrering av fartsskriver skal gjøres av godkjent verksted; plakett viser dato for siste kalibrering.

Transportdokument skal oppbevares i kjøretøyet under hele transporten og vises ved kontroll.

Ved brudd på fartsskriverreglene skal sjåføren notere årsaken skriftlig og levere til arbeidsgiver.

Sjåførkortet er personlig og skal ikke overlates til andre; misbruk gir straffansvar.

Ved teknisk feil på fartsskriveren skal kjøretøyet repareres snarest; midlertidig manuell registrering kreves.

Lastens tyngdepunkt skal være lavt og sentrert; feil fordeling gir dårlig stabilitet og økt veltfare.

Surring skal kontrolleres etter kort kjøretid, og deretter jevnlig; stropper kan strekke seg.

Last som kan bevege seg skal sikres med stoppklosser, kile eller sidevegg i tillegg til stropper.

Maksimal tillatt høyde er 4,0 m; last over dette krever dispensasjon og spesiell merking.

Bredde over 2,55 m krever dispensasjon; visse kjøletilhengere kan være 2,60 m brede.

Akseltrykk og boggietrykk må ikke overskrides; overlast gir gebyr og kan gi kjøreforbud.

Ved lasting skal du bruke vektfordelingsskjema og kontrollere at totalvekten er innenfor tillatt grense.

Last som stikker ut bakover skal merkes med rød flagg eller lys; utstikk over 1,5 m krever spesiell varsling.

Ved ulykke: sikre stedet med varseltrekant og nødblink, varsle 113, og gi førstehjelp etter ABC-prinsippet.

ABC: sjekk luftveier, pust og sirkulasjon; start hjerte-lungeredning ved manglende pust.

Hjerte-lungeredning: 30 kompresjoner og 2 innblåsninger, med en takt på ca. 100–120 kompresjoner per minutt.

Bruk hjertestarter (AED) så snart den er tilgjengelig; følg stemmeinstruksjonene og ikke fjern elektrodene under analyse.

Ved brann i kjøretøy: stans, slå av tenning, evakuer passasjerer og bruk brannslukker mot brennpunktet fra siden.

Brannslukker skal være kontrollert og ha gyldig kontrollmerke; pulverapparat egner seg for bensin- og dieselsbrann.

Ved brann i tunnel: kjør ut om mulig, ellers stopp, slå av motoren, la nøklene stå og gå til nødutgang mot friskluft.

Førstehjelp ved brannskade: kjøl med vann i minst 10–20 minutter, fjern klær som ikke sitter fast, og tilkall hjelp.

Økonomisk kjøring: hold jevn hastighet, bruk høyest mulig gir uten å overbelaste motoren, og unngå unødvendig tomgang.

Tomgang over ca. 1 minutt bruker mer drivstoff enn å starte motoren på nytt; slå av motoren ved lengre stopp.

Sparepotensial ved eco-driving er typisk 5–15 % drivstoff; bruk cruisekontroll og forutse trafikkbildet.

Riktig dekktrykk reduserer rullemotstand; lavt trykk øker forbruket og sliter dekkene raskere.

Luftmotstand øker kvadratisk med hastigheten; å senke topphastigheten fra 90 til 80 km/t gir merkbar besparelse.

Bruk av klimaanlegg og ekstra utstyr øker forbruket; slå av unødvendig utstyr og planlegg ruten for å unngå tomkjøring.

AdBlue-forbruk og riktig service på SCR-systemet holder utslippene nede og unngår motorfeil.

Miljøsoner i norske byer kan kreve visse utslippskrav; sjekk gjeldende krav før kjøring inn i sonen.

Førerkort klasse C krever fylt 18 år, bestått teoretisk og praktisk prøve, og helsekrav med legeerklæring.

Klasse C gir rett til å kjøre lastebil over 3,5 t uten tilhenger; klasse CE krever tilhenger over 750 kg.

Førerkortet må fornyes hvert 5. år for klasse C og CE, med ny helseattest; utløpt førerkort gir ikke kjøretillatelse.

Yrkesførerbevis (YKB) kreves for yrkesmessig godstransport og innebærer grunnleggende og periodisk opplæring.

Transportløyve fra Statens vegvesen kreves for godstransport mot betaling over visse grenser; løyve skal medbringes.

Arbeidsgiver har ansvar for at kjøre- og hviletid overholdes, og sjåføren har selv ansvar for å føre korrekt registrering.

Alkoholgrensen for bilførere er 0,2 promille; brudd gir straff, tap av førerkort og kan gi kjøreforbud.

Ved kontroll skal sjåføren kunne vise førerkort, løyve, transportdokument og fartsskriverdata; manglende dokumenter gir gebyr.