Lang bratt nedkjøring med varmgang i bremsene
Du kjører en 7,5 tonns lastebil lastet til 7 200 kg ned en fjellovergang. Skiltet i starten av bakken viser «8 % i 6 km». Det er sommer, tørt føre og lite trafikk. Bilen har manuell girkasse, eksosbrems, luftbremser og ABS, men ingen retarder. Du setter girkassen i fri og bruker bremsepedalen lett og jevnt for å holde 45 km/t, slik du er vant til fra personbil. Etter halvannen kilometer merker du at pedalen må trykkes lenger ned, at bilen akselererer til tross for bremsing, og at det lukter svidd. Det kommer litt røyk fra høyre bakhjul, og speedometeret viser nå 65 km/t. Det er 400 meter til en utvidelse av veien der du kan stoppe. Lasten på 4 tonn er ikke surret, bare plassert mot veggen i front.
1. Forklar hva som skjer med bremsene, og hvorfor måten du kjører på er farlig. Bruk gjerne tall fra situasjonen.
Read the worked answer
Ved jevn nedkjøring på 8 % må bremsene hele tiden holde igjen tyngdekraftens komponent nedoverbakke. For 7 200 kg er denne kraften omtrent 7 200 × 9,81 × 0,08 ≈ 5,7 kN. Over 6 km skal denne kraften virke over 6 000 m, det vil si rundt 34 MJ som må gjøres om til varme. Bremsene er konstruert for å bremse ned, ikke for å absorbere energi kontinuerlig i flere minutter.
Det som skjer: tromler og bremsebånd blir svært varme, friksjonen faller (fading), og trommelen utvider seg slik at stempelet må gå lenger – derfor virker pedalen «lenger ned». Røyk og svidd lukt er tegn på at temperaturen er kritisk høy. I verste fall mister du bremsevirkningen helt, eller det tar fyr i dekk og bremser.
Ekstra risiko: å kjøre i fri gir deg ingen motorbrems, du har ingen ekstra retning å hente kraft fra, og 4 tonn usikret last foran deg gjør en bråstopp livsfarlig – lasten kan rive seg løs og komme inn i førerhuset.
2. Hvordan skulle nedkjøringen vært planlagt og gjennomført fra toppen? Gi en konkret plan.
Read the worked answer
Før bakken:
- Kontroller bremsene med en prøvebremsing i lav fart før du begynner på bakken.
- Velg gir før nedkjøringen starter. Målet er at motorbremsen sammen med eksosbremsen alene holder farten nede på 25–35 km/t, slik at du ikke trenger å bremse kontinuerlig. På 8 % med 7,2 tonn betyr det typisk et lavt gir – ofte 3. gir – og du må prøve deg fram: klarer bilen å øke farten med giret i, er giret for høyt.
Under nedkjøringen:
- Aldri fri eller clutch ned; motoren skal bremse hele veien.
- Bruk eksosbremsen kontinuerlig.
- Når farten likevel kryper opp, gir du korte, bestemte nedbremsinger på 10–15 km/t og slipper pedalen igjen, slik at bremsene får avkjøling mellom hver gang. Lett, vedvarende trykk er nettopp det som ødelegger bremsene.
- Les bakken: er det glatt, må eksosbremsen brukes forsiktig fordi den kan låse drivhjulene.
Poenget er at farten skal bestemmes av giret, ikke av bremsepedalen. Da har du bremsene i reserve til det uforutsette.
3. Hva gjør du de neste 400 meterne, og hva gjør du etter at du har stoppet?
Read the worked answer
De neste 400 meterne: fortsett å gire ned – hvert gir du klarer å få inn, reduserer farten – og bruk eksosbremsen for fullt. Unngå panikkbremsing som låser hjulene; brems bestemt og jevnt, og vær forberedt på at virkningen er redusert. Klarer du ikke å holde farten, må du se etter en nødutvei: utvidelsen, en gruslomme eller en sidevei. Parkeringsbremsen kan brukes gradvis som siste utvei, men den virker bare på bak- eller drivhjulene og kan låse dem.
Etter stopping:
- Stopp på plant underlag, sett på parkeringsbrems, legg i gir og sett kiler foran og bak hjulene.
- La bremsene kjøles av i ro – 30–60 minutter. Hell aldri vann på glovarme tromler; de kan sprekke.
- Sjekk for hengende bremser, svidde bremsebånd, lekkasje fra bremsekammer, skadde dekk og at lufttrykket er normalt.
- Sikre lasten skikkelig før du kjører videre – 4 tonn usikret er en egen, selvstendig fare.
- Meld fra til driftsleder, og kjør ikke videre hvis pedalvandringen er unormal eller det lukter brent. Da skal bilen berges, ikke «prøvekjøres» ned resten av bakken.