Dekksoffiser klasse 4 (Norwegian Deck Officer Class 4) key terms

Beregning av fartøyets posisjon ut fra siste kjente posisjon, styrt kurs og seilt distanse, korrigert for strøm og vind. Brukes som kontroll og reserve når elektroniske posisjonskilder svikter.

Set er retningen strømmen strømmer mot, og drift er hvor langt fartøyet forskyves av strømmen i løpet av en gitt tid, vanligvis per time. Begge må korrigeres i bestikket.

En linje på kartet der fartøyet befinner seg, utledet fra en måling som peiling, avstand eller himmelobservasjon. To eller flere kryssende posisjonslinjer gir en observert posisjon.

Elektronisk sjøkartsystem som viser egen posisjon og kurs på godkjente vektorkart. Det krever oppdaterte kart, godkjent backupløsning og at navigatøren kjenner begrensningene ved automatisk ruting og alarminnstillinger.

Plikten et fartøy har til å holde av vei for et annet fartøy etter sjøveisreglene, for eksempel når to maskindrevne fartøy møtes på kollisjonskurs. Vikepliktig fartøy skal tidlig og tydelig vise hva det gjør.

Situasjon der to fartøy nærmer seg hverandre slik at kurs og fart kan føre til sammenstøt. Den vurderes ved peiling som ikke endrer seg vesentlig, og usikkerhet skal tolkes som fare.

Regler for hvilke lanterner, signalfigurer og lydsignaler et fartøy skal vise etter type, størrelse og fart, blant annet sidelanterne, akterlanterne og topplanterne. Feil føring vanskeliggjør identifikasjon.

Offiser som har ansvar for navigasjon og vakthold på broa. Vedkommende skal være til stede, holde utkikk, følge med på posisjon og trafikk, og ikke overlate vakten til ukyndige.

Forhold med tåke, snø, regn eller mørke der siktbarheten er redusert. Da skal sikker fart tilpasses, lydsignaler gis og radar brukes aktivt, og maskinen være klar for nødmanøver.

Avstanden mellom fartøyets tyngdepunkt og metasenteret, et mål på tverrskips stabilitet. Positiv GM gir rettende moment; liten GM gir slak stabilitet og langsom tilbakesvingning.

Virkning av væske som kan bevege seg fritt i tanker eller rom når fartøyet krenger. Væsken forskyver seg og reduserer den rettende armen, noe som gir dårligere stabilitet.

Volumet av vanntette rom over vannlinjen som fortsatt kan gi oppdrift dersom skroget blir lek. Reserveoppdriften bestemmer hvor mye fartøyet tåler før det synker eller mister stabilitet.

Skott som er konstruert og testet for å hindre vanninntrengning mellom rom. Sammen med lukkede dekker deler de fartøyet inn i vanntette soner og begrenser konsekvensene av lekkasje.

Prøve der kjente vekter flyttes for å måle fartøyets rettende moment og beregne lettskipsvekt og tyngdepunkt. Resultatet danner grunnlag for stabilitetsdokumentasjonen og grensene for lasting.

Plan som viser hvilke rom og tanker som skal lastes eller ballasteres, med mengder og rekkefølge. Den brukes til å kontrollere stabilitet, trim, dypgang og sikring før lasting starter.

Volumet en tonne last opptar i et lasterom, uttrykt i kubikkmeter per tonne. Faktoren brukes til å beregne hvor mye et rom kan fylles, og om lasten blir volumbegrenset.

Bruk av surringer, kjetting, støtter og festepunkter for å holde lasten på plass under bevegelser i sjøen. Sikringen dimensjoneres etter vekten og kreftene lasten kan utsettes for.

Forskjellen mellom dypgang akter og dypgang forut. Riktig trim gir bedre manøvrering, mindre motstand og kontrollert rorrespons; feil trim kan gi dårlig kursstabilitet og økt brenselforbruk.

Internasjonalt regelverk for pakket farlig last til sjøs, med klassifisering, emballasje, merking, dokumentasjon og stuing. Fartøyet skal ha godkjent lasteseddel og nødprosedyrer for lasten om bord.

Angitt sted der mannskap og passasjerer skal samles ved alarm eller evakuering. Stasjonen er merket på mønstringslisten og skal være kjent fra sikkerhetsopplæringen om bord.

Rom med begrenset ventilasjon og adkomst, der det kan mangle oksygen eller finnes giftige gasser. Adgang krever tillatelse, måling av atmosfæren og en vakthavende person utenfor.

Pusteluftapparat med maske og luftflaske som gir brukeren ren luft i røykfylte eller oksygenfattige rom. Bruk krever opplæring, kontroll av trykk og kjennskap til innsatsens varighet.

Nødsituasjon der en person faller i sjøen. Umiddelbar handling er å rope varsel, kaste livbøye, merke posisjon og manøvrere slik at fartøyet kan komme tilbake til personen.

Førstehjelp ved hjertestans, med rytmiske brystkompresjoner og innblåsninger for å holde blodsirkulasjonen i gang. Behandlingen startes umiddelbart og fortsetter til hjelp ankommer eller ansvarlig helsepersonell overtar.

Standard Marine Communication Phrases, standardiserte engelske fraser for kommunikasjon mellom skip og mellom skip og land. De brukes for å gjøre meldinger korte, entydige og forståelige på tvers av språk.

Tre engelske nødsignaler: Mayday for livsfare, Pan-pan for en hastende men ikke livstruende situasjon, og Sécurité for sikkerhetsmeldinger som navigasjonsvarsel. Riktig signalnivå gir riktig prioritet.

Prosedyre der mottaker gjentar en ordre eller melding ordrett tilbake til avsenderen for å bekrefte at innholdet er oppfattet riktig. Brukes særlig ved rorkommandoer og ved meldinger om kurs og fart.

Standardiserte engelske ordrer for styring av ror, for eksempel «Port ten» og «Midships», med tilhørende kvittering fra rormann. Kommandoene skal gis tydelig og bekreftes før rorbevegelsen utføres.

De seks vedleggene i MARPOL-konvensjonen, som hver regulerer en type forurensning: olje, skadelige flytende stoffer i bulk, pakkede skadelige stoffer, kloakk, søppel og luftforurensning.

Obligatorisk journal der alle operasjoner med olje og oljeholdig vann om bord føres, som lossing, ballastering og overbordføring via separator. Den skal være tilgjengelig for kontroll og oppbevares i henhold til krav.

Område definert i MARPOL med strengere krav til utslipp fordi miljøet er særlig sårbart, for eksempel Østersjøen og Nordsjøen. Utslippskravene skjerpes, og utslipp kan i praksis være forbudt.

Alarmanordning på oljeutskilleren som varsler når oljeinnholdet i utløpsvannet overstiger 15 ppm. Ved alarm skal utslippet stenges automatisk eller manuelt, og årsaken undersøkes før ny utslipp.

Internasjonal konvensjon som skal hindre spredning av fremmede arter via ballastvann. Skip skal ha godkjent ballastvannhåndteringsplan og behandle ballastvann etter konvensjonens standarder før utslipp.

Krav i STCW-konvensjonen om minimum hvile for vakthavende personell, slik at tretthet ikke svekker sikkerheten. Hviletiden skal registreres og kunne dokumenteres ved kontroll.

System av prosedyrer, ansvar og rutiner som beskriver hvordan rederiet og fartøyet styrer sikkerhet og miljø. Det bygger på ISM-koden og skal være kjent og etterlevd om bord.

Norsk lov som setter krav til skip, rederi og mannskap for å sikre liv, helse, miljø og materielle verdier. Loven gir hjemmel for forskrifter og for tilsyn fra Sjøfartsdirektoratet.

Systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt i en arbeidsoperasjon, hvor sannsynlig og alvorlig det er, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Den skal gjøres før arbeidet starter og dokumenteres.