I85PREP
⌘ K
Dekksoffiser klasse 4 (Norwegian Deck Officer Class 4) study materials
Dekksoffiser klasse 4 (Norwegian Deck Officer Class 4) study resources

Dekksoffiser klasse 4 (Norwegian Deck Officer Class 4) practice questions

One question at a time. Build your Dekksoffiser klasse 4 (Norwegian Deck Officer Class 4) understanding.

First 50 of 200 questions. Each one lists the choices, the correct answer, and an explanation. The checker at the top of this page saves progress in this browser when it is available.

Continue in the practice tool above to load more questions, 50 at a time.

Question 1Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du styrer kompasskurs 045°. Deviasjonen er 3° øst og misvisningen er 7° vest. Hva er sann kurs?

  1. 049°
  2. 055°
  3. 035°
  4. 041° Correct answer.

Explanation

Ved overgang fra kompasskurs til sann kurs legges østlig deviasjon til og vestlig misvisning trekkes fra: 045° + 3° − 7° = 041°. Rekkefølgen er kompasskurs → misvisningskurs → sann kurs, og fortegnene følger retningen.

Question 2Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva kalles en posisjon som er bestemt ved at peilinger til to eller flere kjente sjømerker skjærer hverandre i sjøkartet?

  1. Løpende peiling
  2. Dødregnet posisjon
  3. GNSS-posisjon
  4. Krysspeiling Correct answer.

Explanation

Krysspeiling er posisjonsbestemmelse ved skjæring mellom peilingslinjer til kjente objekter. Jo nærmere 90° peilingene skjærer hverandre, desto sikrere er posisjonen.

Question 3Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva refererer dybdeangivelsene på norske sjøkart til når ikke annet er oppgitt?

  1. Middelvannstand
  2. Vannstanden ved kartets utgivelsesdato
  3. Høyeste astronomiske tidevann
  4. Sjøkartnull Correct answer.

Explanation

Dybder på norske sjøkart refereres til sjøkartnull, som ligger nær lavvann og er valgt slik at vannstanden sjelden blir lavere. Dermed viser kartet en konservativ minsteddybde under vanlige forhold.

Question 4Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Kl. 12:00 har du en peiling til et fyr, men bare én posisjonslinje. Kl. 13:00 tar du ny peiling til samme fyr. Hvordan lager du en running fix (forskyvet peiling)?

  1. Bruke avstanden til fyret fra kartet som eneste posisjonslinje
  2. Forskyve første peilingslinje med seilt kurs og distanse, skjær med ny Correct answer.
  3. Bruke bare den siste peilingen alene som fullstendig posisjon
  4. Midle de to peilingene og bruke midtlinjen mellom dem som posisjon

Explanation

Ved running fix flyttes en eldre peilingslinje parallelt med den seilte kursen og like langt som distansen seilt mellom observasjonene. Deretter skjæres den forskyvede linjen med den nye peilingen, og skjæringspunktet gir posisjonen.

Question 5Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Et fartøy gjør 10 knop gjennom vannet på kurs 000° sann. Strømmen setter 090° med 2 knop. Hva er fartøyets fart over grunnen (SOG) omtrent?

  1. 8,0 knop
  2. 10,2 knop Correct answer.
  3. 12,0 knop
  4. 20,0 knop

Explanation

Fartsvektorene står vinkelrett på hverandre: 10 knop nord og 2 knop øst. SOG blir √(10² + 2²) ≈ 10,2 knop, mens kurs over grunnen blir omtrent 011°.

Question 6Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du tar peilinger til to fyr for å bestemme posisjonen. Peilingslinjene skjærer hverandre i bare 15°. Hva betyr det for posisjonsbestemmelsen?

  1. Posisjonen blir usikker fordi små peilefeil gir stor forskyvning Correct answer.
  2. Posisjonen kan ikke brukes fordi peilinger alltid må skjære i 90°
  3. Posisjonen blir like sikker som ved 90° skjæring, bare peilingene er korte
  4. Posisjonen blir sikrere fordi peilingene møtes i et spisst punkt

Explanation

Når skjæringsvinkelen er liten, forstørres peilefeilene og usikkerheten i posisjonen blir stor. Best posisjon fås når peilingene skjærer nær 90°, og minst én vinkel bør være god.

Question 7Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva er en typisk begrensning ved GNSS-basert posisjonsbestemmelse om bord?

  1. Systemet krever at fartøyet ligger helt stille for å gi posisjon
  2. Signaler kan svekkes eller reflekteres; satellittene trenger fri sikt Correct answer.
  3. Systemet virker bare når sola er over horisonten
  4. Posisjonen blir alltid dårligere enn en vellykket krysspeiling

Explanation

GNSS-posisjon er avhengig av radiomottak fra satellitter, og bygninger, fjell eller skipets egen struktur kan skape skygge og multipath. Nøyaktigheten kan også reduseres av ionosfæriske forhold og av at mottakeren mister låsing.

Question 8Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du observerer sola i meridianen. Sola har deklinasjon 15° S og meridianhøyden er 50°. Du er nord for sola. Hva er bredden?

  1. 35° N
  2. 55° N
  3. 65° N
  4. 25° N Correct answer.

Explanation

Zenittavstanden er 90° − 50° = 40°. Når sola er sør for observatøren og deklinasjonen er sørlig, blir bredden 40° − 15° = 25° N.

Question 9Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Et sjøkart viser 6,2 m dybde ved sjøkartnull. Vannstanden er 0,8 m over sjøkartnull. Fartøyet stikker 5,5 m, og du ønsker minst 0,5 m under kjølen. Hva er situasjonen?

  1. Det er 1,3 m klaring under kjølen, så ønsket klaring er ikke oppfylt
  2. Det er 0,8 m klaring under kjølen, så ønsket klaring er oppfylt
  3. Det er 0,5 m klaring under kjølen, så ønsket klaring er akkurat oppfylt
  4. Det er 1,5 m klaring under kjølen, så ønsket klaring er oppfylt Correct answer.

Explanation

Faktisk vanndybde blir 6,2 + 0,8 = 7,0 m. Klaringen under kjølen er 7,0 − 5,5 = 1,5 m, som er større enn ønsket minimum på 0,5 m.

Question 10Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva menes med strømmens set og drift?

  1. Set er strømmens fart, og drift er strømmens varighet
  2. Set er vindretningen, og drift er avdrift for vind
  3. Set er forskjellen mellom sann og styrt kurs, og drift er avstanden
  4. Set er strømmens retning, og drift er strømmens fart Correct answer.

Explanation

Set angir den retningen strømmen setter mot, mens drift angir hvor mange knop strømmen fører fartøyet med. Begge brukes i strømtriangelen for å finne kurs og fart over grunnen.

Question 11Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

På et sjøkart i målestokk 1:50 000 måler du 1 cm mellom to punkter. Hvor stor avstand tilsvarer dette i virkeligheten?

  1. 50 kilometer
  2. 50 meter
  3. 5 kilometer
  4. 500 meter Correct answer.

Explanation

Målestokk 1:50 000 betyr at 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm i virkeligheten. 50 000 cm er 500 m, så 1 cm på kartet tilsvarer 500 m.

Question 12Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva menes med en DR-posisjon (dead reckoning) i navigasjon?

  1. En posisjon som mottas direkte fra en GNSS-mottaker uten korreksjon.
  2. En beregnet posisjon fra kurs, fart og tid siden siste kjente posisjon. Correct answer.
  3. En posisjon som er korrigert for strøm og avdrift etter en observasjon.
  4. En posisjon som er rettet opp mot kartets dybdeangivelser og tidevann.

Explanation

DR står for dead reckoning og er en posisjon du regner deg fram til fra en kjent startposisjon. Du bruker styrt kurs, fart gjennom vannet og seilt tid, og posisjonen blir usikker fordi strøm og avdrift ikke er observert.

Question 13Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva er en ledlinje (transit) når den brukes til posisjonsbestemmelse?

  1. En linje trukket mellom to fyr med ulik lyskarakter.
  2. En dybdekontur som viser lik dybde over et større område.
  3. En rett linje gjennom to faste sjømerker som fartøyet kan følge. Correct answer.
  4. En kurslinje fra GPS som viser fartøyets tidligere spor.

Explanation

En ledlinje dannes av to sjømerker som ligger på linje, for eksempel to fyr eller to sjømerker. Når merkene ses over hverandre, ligger fartøyet på en kjent retningslinje som kan brukes alene eller sammen med en peiling.

Question 14Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du måler den vertikale vinkelen mellom horisonten og toppen av et fyr til 1°. Fyrets høyde over havet er 30 m. Omtrent hvor langt unna er fyret?

  1. 1 nautisk mil Correct answer.
  2. 4 nautiske mil
  3. 2 nautiske mil
  4. 0,5 nautiske mil

Explanation

Bruk tilnærmingen avstand i nautiske mil ≈ 1,856 × høyde i meter / vinkel i bueminutter. Med 30 m og 60 bueminutter får du omtrent 0,93 nautiske mil, som avrundes til 1 nautisk mil.

Question 15Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du har en GPS-posisjon oppgitt i WGS 84, men sjøkartet er basert på et annet geodetisk datum. Hva bør du gjøre før posisjonen plottes?

  1. Bruke kompasskursen i stedet for GPS-posisjonen.
  2. Plot GPS-posisjonen direkte fordi datumforskjeller er ubetydelige.
  3. Legge til misvisningen for å få en sann posisjon.
  4. Konvertere posisjonen til kartets datum før plotting. Correct answer.

Explanation

Ulike geodetiske datum kan gi en forskyvning på flere hundre meter. Derfor må GPS-posisjonen konverteres til kartets datum, eller mottakeren stilles til samme datum, før du plotter.

Question 16Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du seiler i tåke og har en dybdemåler og en peiling til et kjent fyr. Hvordan kan dybden brukes som posisjonslinje?

  1. Dybden gir en posisjonslinje langs en dybdekontur som kan skjære peilingslinjen. Correct answer.
  2. Dybden angir retningen til fyret og erstatter peilingen.
  3. Dybden viser fartøyets kurs over grunn og kan erstatte GPS.
  4. Dybden gir en eksakt posisjon uten behov for andre observasjoner.

Explanation

En dybdekontur viser alle punkter med samme dybde og kan derfor brukes som en posisjonslinje når bunnen skråner jevnt. Sammen med peilingen til fyret får du en skjæring som gir en omtrentlig posisjon, men bare hvis dybden er nøyaktig avlest og konturen er tydelig.

Question 17Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hvordan kan du kontrollere at en GPS-posisjon er riktig ved hjelp av to kjente fyr?

  1. Du bruker bare avstanden mellom fyrene og ignorerer peilingene.
  2. Du tar peilinger til begge fyr og ser om de skjærer nær GPS-posisjonen. Correct answer.
  3. Du erstatter GPS-posisjonen med en DR-posisjon fordi peilinger alltid er unøyaktige.
  4. Du sammenligner GPS-kursen med fyrenes lyskarakter og justerer posisjonen deretter etter behov.

Explanation

To peilinger til kjente fyr gir en uavhengig posisjon i kartet. Hvis denne skjæringen faller nær den plottede GPS-posisjonen, styrker det tilliten til GPS-posisjonen; et stort avvik bør undersøkes før posisjonen brukes.

Question 18Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva betyr en høy HDOP-verdi i en GNSS-posisjon?

  1. At posisjonen er korrigert med differensialkorreksjoner og derfor svært nøyaktig.
  2. At fartøyet ligger stille, slik at posisjonen blir mer stabil.
  3. At mottakeren har lav batterispenning og derfor mister posisjonen.
  4. At satellittgeometrien gir stor horisontal usikkerhet i posisjonen. Correct answer.

Explanation

HDOP beskriver hvordan satellittenes geometri påvirker den horisontale posisjonsnøyaktigheten. Høy HDOP betyr dårlig geometri og større usikkerhet, selv om signalstyrken ellers er god.

Question 19Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du tar tre peilinger til tre kjente fyr, og peilingslinjene danner en liten trekant i stedet for å møtes i ett punkt. Hva er en vanlig årsak, og hvordan bør posisjonen velges?

  1. Trekanten betyr at fyrene ligger på samme dybdekontur, så du bør velge det fyret som ligger nærmest fartøyet.
  2. Små peilefeil og tidsforskjell gir en cocked hat; velg et skjønnsmessig punkt i trekanten. Correct answer.
  3. Trekanten viser at GPS-posisjonen er riktig, så du bør velge GPS-posisjonen og se bort fra peilingene helt.
  4. Trekanten skyldes alltid feil i kartet, så du kan velge midten av trekanten uten å vurdere observasjonene.

Explanation

Når tre peilinger ikke møtes i ett punkt, oppstår en cocked hat på grunn av små observasjonsfeil, kompassfeil eller at peilingene er tatt på litt ulike tidspunkt. Posisjonen er usikker, og du bør vurdere feilkildene og velge et punkt i trekanten som samsvarer best med andre observasjoner.

Question 20Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

På et Mercator-kart ser avstanden mellom to breddegrader større ut når du kommer høyt mot nord. Hva betyr dette for avstandsmåling på kartet?

  1. Du må måle mot breddeminutter på samme bredde fordi målestokken varierer. Correct answer.
  2. Du må alltid bruke lengdegradsminutter fordi de er like store overalt.
  3. Du kan bruke målestokken ved ekvator for alle bredder uten korreksjon.
  4. Du kan måle avstand med en vanlig linjal hvor som helst fordi Mercator er konform.

Explanation

Mercator-projeksjonen er konform, men målestokken øker med bredden. Derfor må avstander måles mot breddeskalaen ved den bredden der målingen gjøres, ikke med en fast linjal eller ekvatorskala.

Question 21Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du styrer 090° sann. Vinden gir en avdrift på 6° til styrbord. Hva er kursen over grunnen?

  1. 090°
  2. 084°
  3. 096° Correct answer.
  4. 102°

Explanation

Avdrift på grunn av vind legges til styrt kurs når den virker mot styrbord. Kursen over grunnen blir derfor 090° + 6° = 096°.

Question 22Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Gyrokompasset viser kurs 075°. Gyrofeilen er 2° vest. Hva er sann kurs?

  1. 073° Correct answer.
  2. 077°
  3. 079°
  4. 075°

Explanation

Ved vestlig gyrofeil ligger gyronord vest for sann nord, og gyrokompasset viser en høyere kurs enn sann kurs. Derfor må feilen trekkes fra: 075° − 2° = 073°.

Question 23Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva kjennetegner en loxodrom (rhumb line)?

  1. En kurs som skjærer alle meridianer under samme vinkel. Correct answer.
  2. En linje som bare kan brukes nær ekvator.
  3. En storsirkel som gir korteste vei mellom to punkter.
  4. En kurs som alltid følger en breddegrad.

Explanation

En loxodrom er en kurs som skjærer meridianene under konstant vinkel, og på Mercator-kartet blir den en rett linje. Det er ortodromen, ikke loxodromen, som gir korteste vei mellom to punkter.

Question 24Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

På sjøkartet står det «Variation 4° W (2018), annual change 8' E». Hva er misvisningen i 2024?

  1. 4°48' W
  2. 3°12' E
  3. 4°48' E
  4. 3°12' W Correct answer.

Explanation

Årsendringen på 8' E betyr at misvisningen flytter seg 8 bueminutter østover per år. Fra 2018 til 2024 er det 6 år, altså 48' = 0°48'. 4° W minus 0°48' gir 3°12' W.

Question 25Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Fartøyet styrer 030° sann. Radaren viser peiling til et fyr 050° relativt til kjølvannslinjen. Hva er sann peiling til fyret?

  1. 350°
  2. 080° Correct answer.
  3. 020°
  4. 340°

Explanation

Når relativ peiling måles medurs fra kjølvannslinjen, finnes sann peiling ved å legge relativ peiling til styrt kurs. Her blir det 030° + 050° = 080°.

Question 26Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du måler horisontalvinkelen mellom to kjente fyr til 60°. Hvilken posisjonslinje gir denne ene målingen?

  1. En rett linje midt mellom fyrene.
  2. En sirkel som går gjennom begge fyrene og observatøren. Correct answer.
  3. En rett linje gjennom observatøren og det ene fyret.
  4. En sirkel med sentrum i det ene fyret og radius lik avstanden til det andre.

Explanation

En målt horisontalvinkel mellom to faste objekter gir en sirkel av posisjon som går gjennom begge objektene og observatøren. For en entydig posisjon trengs normalt en ekstra posisjonslinje eller opplysning om hvilken side av linjen du er på.

Question 27Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva brukes en clearing bearing (klaringspeiling) til i kystnavigasjon?

  1. Å korrigere gyrokompasset mot sann nord.
  2. Å finne strømmens set og drift fra to posisjoner.
  3. Å holde peilingen til et kjent objekt på riktig side av en faresone. Correct answer.
  4. Å måle avstanden til et fyr med vertikal vinkel.

Explanation

En klaringspeiling brukes til å overvåke at et kjent objekt holder seg på riktig side av en bestemt peiling, slik at fartøyet ikke kommer inn i en faresone. Den er en kontroll, ikke en full posisjonsbestemmelse.

Question 28Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du får to radaravstander til to kjente objekter. Hva må du være oppmerksom på når du bruker dem som posisjonslinjer?

  1. At radaravstander er uavhengige av antennehøyden.
  2. At avstandssirkler alltid gir én entydig posisjon.
  3. At sirklene kan gi to mulige skjæringspunkt. Correct answer.
  4. At avstandssirkler bare brukes om natten.

Explanation

To avstandssirkler kan skjære hverandre i to punkter, og begge kan være geometrisk mulige. Du må derfor vite hvilken side av objektene du befinner deg på, eller bruke en tredje posisjonslinje for å velge riktig punkt.

Question 29Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du måler solas høyde til 30°10,0'. Indeksfeilen er 2,0' på buen (on the arc). Hva er den korrigerte høyden?

  1. 30°06,0'
  2. 30°08,0' Correct answer.
  3. 30°12,0'
  4. 30°10,0'

Explanation

Indeksfeil «på buen» betyr at sekstanten viser en høyere høyde enn den virkelige. Korreksjonen blir derfor å trekke indeksfeilen fra: 30°10,0' − 2,0' = 30°08,0'.

Question 30Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva kjennetegner en ortodrom (storsirkel) på et Mercator-kart?

  1. Den vises som en krum linje og skjærer meridianene under skiftende vinkler. Correct answer.
  2. Den faller alltid sammen med en breddegrad.
  3. Den vises som en rett linje mellom punktene.
  4. Den skjærer alle meridianer under samme vinkel.

Explanation

På et Mercator-kart blir en ortodrom tegnet som en krum linje fordi kartet strekker ut høye bredder. Den skjærer meridianene under skiftende vinkler, i motsetning til loxodromen som er en rett linje.

Question 31Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

På et magnetkompass om bord skyldes deviasjonen først og fremst hva?

  1. Fartøyets eget magnetfelt og påvirkning fra skipets struktur Correct answer.
  2. Misvisningen som er trykt på sjøkartet for området
  3. Fartøyets fart gjennom vannet
  4. Jordas magnetfeltendring over tid og årstid

Explanation

Deviasjon er den magnetiske feilen som skyldes fartøyets eget felt og magnetiske strukturer om bord. Den endrer seg med kurs og må kompenseres eller tabuleres; misvisning er jordas felt.

Question 32Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva er en posisjonslinje i navigasjon?

  1. En linje fartøyet ligger på etter en observasjon Correct answer.
  2. En linje på kartet som viser planlagt kurs
  3. En linje som forbinder to waypoints på kartet
  4. En linje som viser strømmens retning og fart

Explanation

En posisjonslinje viser alle punkter der fartøyet kan være ut fra én observasjon, for eksempel en peiling eller en avstand. To eller flere posisjonslinjer skjærer hverandre og gir en fix.

Question 33Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

I strømnavigasjon, hva betyr «set» og «drift»?

  1. Set er strømmens retning, drift er strømmens fart Correct answer.
  2. Set er strømmens fart, drift er strømmens retning
  3. Set er fartøyets kurs, drift er avstanden seilt
  4. Set er vindens retning, drift er vindens styrke

Explanation

«Set» er retningen strømmen strømmer mot, mens «drift» er strømmens hastighet. Sammen brukes de til å beregne fartøyets bevegelse over grunnen.

Question 34Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Kompasskursen er 120°. Deviasjonen er 3° øst, og misvisningen er 5° vest. Hva er sann kurs?

  1. 118° Correct answer.
  2. 128°
  3. 122°
  4. 112°

Explanation

Sann kurs = kompasskurs + deviasjon øst − misvisning vest. Med 120° + 3° − 5° blir sann kurs 118°.

Question 35Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du tar en peiling til et fyr kl. 12:00 og en ny peiling til samme fyr kl. 12:20. Fartøyet har i mellomtiden seilt 3 nm på kurs 090°. Hvordan lager du en running fix?

  1. Bruk bare den siste peilingen som posisjonslinje
  2. Flytt andre peilingslinje 3 nm langs kurs 090°
  3. Flytt begge peilingslinjer 1,5 nm hver
  4. Flytt første peilingslinje 3 nm langs kurs 090° Correct answer.

Explanation

Ved running fix flyttes den eldste peilingslinjen fremover langs fartøyets kurs og seilte distanse til tidspunktet for den nye peilingen. Skjæringspunktet mellom den flyttede linjen og den nye peilingen gir posisjonen.

Question 36Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Et fartøy styrer 000° sann med fart 12 kn. Strømmen setter 090° med 3 kn. Hva er omtrentlig kurs og fart over grunnen?

  1. 014° og 12,4 kn Correct answer.
  2. 014° og 15,0 kn
  3. 000° og 12,0 kn
  4. 076° og 12,4 kn

Explanation

Fartøyets fart gjennom vannet gir 12 kn nordover, mens strømmen gir 3 kn østover. Vektorsummen gir kurs over grunnen omtrent 014° og fart over grunnen 12,4 kn.

Question 37Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva brukes parallel indexing på radar til?

  1. Til å beregne magnetisk misvisning for kompasskursen
  2. Til å holde planlagt avstand til en kjent kant Correct answer.
  3. Til å finne dybden under kjølen ved lav hastighet
  4. Til å måle vindstyrken og vindretningen på dekk

Explanation

Parallel indexing bruker en fast avstand fra et radarekko til en parallellindekslinje på skjermen. Ved å holde ekkoet på linjen kontrollerer navigatøren at fartøyet følger ønsket avstand til en kjent kant eller led.

Question 38Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Hva er hovedformålet med RAIM i en GNSS-mottaker?

  1. Å forlenge mottakerens batterilevetid
  2. Å konvertere WGS 84 til kartets datum
  3. Å overvåke integritet og utelukke feil satellittsignaler Correct answer.
  4. Å beregne tidevannet i havnen

Explanation

RAIM er en integritetsfunksjon i GNSS-mottakeren som oppdager feilaktige satellittsignaler. Ved tilstrekkelig dekning kan mottakeren varsle om eller utelukke en feil satellitt fra posisjonsberegningen.

Question 39Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Du vil gjøre god 000° sann med fart 10 kn gjennom vannet. Strømmen setter 270° med 2 kn. Hvilken sann kurs må du styre for å holde grunnkursen 000°?

  1. 090°
  2. 012° Correct answer.
  3. 348°
  4. 000°

Explanation

Strømmen setter vestover, så fartøyet må styre øst for nord for å holde grunnkurs 000°. Med 10 kn gjennom vannet og 2 kn strøm blir korreksjonsvinkelen arcsin(2/10) ≈ 11,5°, altså kurs 012°.

Question 40Navigasjon og posisjonsbestemmelse (Navigation and position fixing)

Ved en tresirkelmetode måler du to horisontale vinkler mellom tre kjente fyr for å bestemme posisjonen. Hva er en viktig forutsetning for en pålitelig løsning?

  1. At alle tre fyr ligger nøyaktig på samme rette linje
  2. At avstandene fra fartøyet til alle fyrene er like store
  3. At fartøyet ikke ligger på en farlig sirkel gjennom to fyr Correct answer.
  4. At alle fyrene har samme høyde over havet og samme farge

Explanation

Tresirkelmetoden bygger på at en målt horisontal vinkel gir en sirkel gjennom fartøyet og to fyr. Hvis fartøyet ligger på samme sirkel som to fyr, blir vinkelen den samme over et område, og posisjonen kan bli tvetydig; derfor må slike «farlige sirkler» unngås.

Question 41Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Hvilken lanterne skal et maskindrevet fartøy underveis vise akterut, og hvilken lyssektor gjelder?

  1. Gul lanterne med 135 graders sektor, plassert over akterlanternen
  2. Hvit lanterne med 225 graders sektor, plassert på aktermasten
  3. Hvit lanterne med 135 graders sektor, plassert så nært akterenden som mulig Correct answer.
  4. Rød lanterne med 112,5 graders sektor, plassert på babord side

Explanation

Akterlanternen skal vise et hvitt lys over en horisontal bue på 135 grader, det vil si 67,5 grader på hver side av rett akterut. Den skal plasseres så nært akterenden som praktisk mulig, slik at den er synlig aktenfra. Sidelanternene er rød over 112,5 grader på babord og grønn over 112,5 grader på styrbord.

Question 42Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Du fører et maskindrevet fartøy underveis og endrer kursen til styrbord. Hvilket lydsignal skal du gi?

  1. Ett langt støt
  2. To korte støt
  3. Tre korte støt
  4. Ett kort støt Correct answer.

Explanation

Manøvresignalene etter regel 34 består av korte støt: ett kort støt betyr at du endrer kursen til styrbord, to korte støt betyr babord, og tre korte støt betyr at du går akterover med motoren. Signalet skal gis når manøveren utføres, og det skal være tydelig og ikke tvetydig.

Question 43Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Etter STCW kan døgnhviletiden for en vakthavende offiser deles i høyst to perioder. Hvor lang må den lengste av disse hvileperiodene minst være?

  1. Minst 10 timer
  2. Minst 8 timer
  3. Minst 4 timer
  4. Minst 6 timer Correct answer.

Explanation

Kravet er minst 10 timers hvile per 24 timer og 77 timers hvile per sju dager. Når hviletiden deles opp, skal den bestå av høyst to perioder, hvorav én er minst 6 timer, og intervallet mellom periodene skal ikke overstige 14 timer.

Question 44Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

To maskindrevne fartøy krysser kurser slik at det er risiko for sammenstøt. Du ser det andre fartøyet på din egen styrbord side. Hva krever sjøveisreglene?

  1. Det fartøyet med best manøvreringsevne skal vike
  2. Du skal vike og tidlig og tydelig holde klar av det andre fartøyet Correct answer.
  3. Begge fartøy skal samtidig svinge til styrbord
  4. Det andre fartøyet skal vike, fordi det er nærmest

Explanation

Ved kryssende kurser mellom maskindrevne fartøy skal det fartøyet som har det andre på sin styrbord side vike. Vikepliktig fartøy skal tidlig og tydelig vise sin manøver, og det andre fartøyet skal holde kurs og fart. Regelen gjelder uavhengig av avstand og av hvilket fartøy som er størst.

Question 45Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Du fører fartøy A, som nærmer seg fartøy B aktenfra og tar inn på det i en retning mer enn 22,5 grader aktenfor tvers av B. Hva gjelder for vikeplikten?

  1. A er innhentende fartøy og skal holde klar av B, uansett fartøystype Correct answer.
  2. B skal holde klar av A, fordi A kommer aktenfra
  3. Reglene for kryssende kurser gjelder, fordi kursene ikke er helt parallelle
  4. Vikeplikten avgjøres av hvilken type fartøy A og B er

Explanation

Et fartøy som nærmer seg et annet aktenfra i en retning mer enn 22,5 grader aktenfor tvers av det andre, er innhentende fartøy. Det innhentende fartøyet skal holde klar av det som innhentes, og fartøystypen har ingen betydning i denne situasjonen. En senere kursendring endrer ikke denne vikeplikten.

Question 46Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Du fører et maskindrevet fartøy som har fart gjennom vannet i nedsatt sikt. Hvilket tåkesignal skal du gi med intervaller på høyst to minutter?

  1. Ett langt støt fulgt av to korte støt
  2. To lange støt
  3. Ett langt og to korte støt i rask rekkefølge
  4. Ett langt støt Correct answer.

Explanation

Et maskindrevet fartøy med fart gjennom vannet skal i nedsatt sikt gi ett langt støt med intervaller på høyst to minutter. Signalet forteller andre fartøy at du er underveis og gjør det lettere å bedømme situasjonen på radar og hørsel. Andre signaler gjelder når fartøyet er stoppet, eller for seilfartøy og fartøy som ikke kan manøvrere.

Question 47Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Hva skal inngå når du overlater brovakten til avløseren ved vaktskifte?

  1. Kun antall fartøy som er synlige på radaren
  2. Trafikkbilde, posisjon, kurs og fart samt særlige forhold som påvirker vakten Correct answer.
  3. Kun posisjon og kurs, fordi øvrig informasjon står i brodagboken
  4. Værmeldinger og meldinger fra rederiet, men ikke trafikkbildet

Explanation

Overleveringen skal gi avløseren et fullt bilde av situasjonen: fartøyets posisjon, kurs og fart, trafikkbildet, navigasjonsstatus og forhold som kan påvirke den kommende vakten. Opplysninger om maskin- og rorkommandoer, vær og sikt hører også med. En kort muntlig overlevering skal ikke erstatte, men utfylle, det som er ført i brodagboken.

Question 48Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Du tar gjentatte kompasspeilinger av et annet fartøy i mørket. Peilingen holder seg uendret mens avstanden minker raskt. Hva viser dette?

  1. At du selv holder stabil kurs, uavhengig av det andre fartøyet
  2. At du bør øke farten for å komme klarere av fartøyet
  3. At fartøyet holder samme kurs, og at det ikke er risiko for sammenstøt
  4. At det er risiko for sammenstøt, og at du straks må ta en unngjøringsmanøver Correct answer.

Explanation

Når kompasspeilingen til et annet fartøy ikke endrer seg merkbart og avstanden samtidig minker, foreligger det risiko for sammenstøt etter regel 7. Da skal du tidlig og tydelig endre kurs eller fart, slik at manøveren er godt synlig for det andre fartøyet. Peilingen må tas over tid, fordi en enkelt observasjon ikke gir grunnlag for vurderingen.

Question 49Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Et seilfartøy under seil møter et fiskefartøy som tråler. Begge er underveis, og det er risiko for sammenstøt. Hvilket fartøy skal holde klar?

  1. Det fartøyet som har det andre på sin styrbord side skal holde klar
  2. Fiskefartøyet skal holde klar, fordi seilfartøyet er vinddrevet
  3. Ingen av dem, fordi begge skal holde kurs og fart og avvente situasjonen
  4. Seilfartøyet skal holde klar, fordi fiskefartøyet er bundet av redskapet Correct answer.

Explanation

I vikepliktshierarkiet skal et seilfartøy holde klar av et fartøy som fisker med redskap som begrenser manøvreringsevnen. Et fiskefartøy underveis skal på sin side holde klar av fartøy som ikke kan manøvrere og av fartøy som er begrenset i manøvreringsevne. Styrbordregelen gjelder i utgangspunktet mellom maskindrevne fartøy.

Question 50Sjøveisregler og vakthold (COLREG and watchkeeping)

Du går i nedsatt sikt og får radarekko av et fartøy forut for tvers. Det er risiko for sammenstøt, og fartøyet er ikke synlig. Hva er riktig unngjøringsmanøver?

  1. Øk farten for raskt å komme bort fra området der fartøyet befinner seg
  2. Behold kurs og fart, men avgi ett langt støt hvert annet minutt
  3. Sving til babord, slik at du passerer aktenfor det andre fartøyet
  4. Sving til styrbord eller gjør en stor kursendring, og unngå å svinge babord for et fartøy forut for tvers Correct answer.

Explanation

I nedsatt sikt skal du unngå å endre kursen til babord for et fartøy som er forut for tvers, med mindre det er snakk om innhenting, fordi en slik manøver kan føre deg inn i fartøyets kurslinje. Anbefalt løsning er en tydelig kursendring til styrbord eller en stor kursendring, kombinert med fartstilpasning. Ved risiko for sammenstøt skal farten dessuten reduseres til det minimum som kreves for å holde kursen.