Politihøgskolen opptaksprøve cheat sheet

Grunnkravet er generell studiekompetanse (GSK), normalt fullført og bestått treårig videregående opplæring med studieforberedende løp eller tilsvarende realkompetanse.

Søkere uten GSK kan vurderes på realkompetanse: fylte 23 år i søknadsåret og dokumentert kombinasjon av utdanning, yrkeserfaring og annen relevant kompetanse.

Fagkrav utover GSK må sjekkes i opptaksforskriften for det enkelte kullet; krav kan endres mellom år, og gjeldende forskrift og kunngjøring er avgjørende.

Karakterpoeng regnes fra de fagene som inngår i opptaksgrunnlaget; tilleggspoeng for realkompetanse, forsvarets tjeneste, høyere utdanning og alder følger egne regler.

Konkurransepoeng = karakterpoeng + tilleggspoeng. Rangering skjer etter samlet poengsum, deretter etter fastsatte skjønnsmessige kriterier ved likhet.

Søknad sendes via Samordna opptakt innen kunngjort frist; dokumentasjon av utdanning, realkompetanse og eventuelle tilleggspoeng må lastes opp innen dokumentasjonsfristen.

Politihøgskolen krever også vandelsattest og helseerklæring; disse er del av opptaksgrunnlaget, ikke bare av den fysiske eller psykologiske testen.

Opptaket er betinget: bestått fysisk test, psykologisk vurdering og vandelskontroll er forutsetninger for endelig tilbud, selv om poengsummen er høy nok.

Fysiske tester gjennomføres som regel på én testdag med flere stasjoner; rekkefølge og krav fastsettes i kunngjøringen for det aktuelle opptaket.

Typiske testelementer er utholdenhet (løp), styrke (blant annet benkpress og/eller kroppsøving), hurtighet og bevegelighet; sjekk eksakt øvelsesliste og krav per kull.

Testene har fastsatte minstekrav; bestått/ikke bestått vurderes mot disse, ikke mot andre kandidaters resultater.

Utholdenhet måles ofte som tid på en gitt distanse; kravet er en øvre tidsgrense som må oppnås for å få godkjent.

Styrketester vurderes mot fastsatt minimumsvekt/antall repetisjoner; teknisk utførelse godkjennes av testleder, og feil utførelse gir ikke tellende resultat.

Kandidaten må møte uthvilt, med gyldig legitimasjon og riktig antrekk; sykdom eller skade skal meldes, og udokumentert fravær gir ikke bestått.

Resultatene registreres av testleder; kandidaten bør kontrollere egen protokoll før signering, fordi protokollen er grunnlaget for klage eller ny vurdering.

Egen trening bør speile testøvelsene; progresjon krever gradvis økning i belastning og tilstrekkelig restitusjon for å unngå skade før testdagen.

Psykologisk egnethet vurderes gjennom strukturert egnethetsvurdering, typisk kombinert med evnetest og personlighets-/atferdsbaserte kartlegginger.

Vurderingen er ikke en diagnose; den kartlegger personlige forutsetninger for politirollen, som stressmestring, samarbeid, empati og besluttsomhet.

Personlig egnethet vurderes også i intervju og gruppeøvelser, der atferd i samspill med andre observeres av fagpersoner.

Vurderingen bygger på flere datakilder samlet; én enkelt test eller ett intervju gir ikke alene grunnlag for konklusjon.

Kravet er at kandidaten vurderes som egnet; tvil om sentrale forutsetninger kan føre til ikke egnet, selv om andre deler av opptaket er bestått.

Kandidaten skal svare ærlig og konsistent; forsøk på å fremstille seg annerledes enn man er svekker vurderingens validitet og kan registreres.

Resultatet av egnethetsvurderingen er konfidensielt; kandidaten får tilbakemelding om utfallet, ikke nødvendigvis detaljert begrunnelse.

Egnethetsvurderingen har egen klageordning; klage må fremsettes innen fristen og gjelder saksbehandlingen og grunnlaget, ikke en ny full test.

Vandelskontroll gjennomføres før opptak og bygger på politiattest; visse straffbare forhold utelukker opptak, andre vurderes konkret.

Politiloven og opptaksforskriften setter rammene for hvilke forhold som er til hinder; dom for alvorlig kriminalitet er typisk absolutt hinder.

Ruspolitikken er restriktiv: bruk av narkotika og andre ulovlige rusmidler er uforenlig med politirollen, også utenfor tjeneste.

Overtredelser av ruspolitikken kan føre til utelukkelse fra opptak og senere til disiplinære reaksjoner eller avskjed dersom de avdekkes etter ansettelse.

Kandidaten plikter å opplyse om forhold som er relevante for vandelskontrollen; tilbakeholdelse av opplysninger kan i seg selv være diskvalifiserende.

Vandelskontrollen kan omfatte både strafferegister og andre registre; politiet har utvidede kontrollmuligheter sammenlignet med vanlige arbeidsgivere.

Positive prøver i ruspolitisk sammenheng håndteres etter egne rutiner; ansatte i politiet kan pålegges rusmiddeltesting i bestemte situasjoner.

Klage på vandelskontrollens utfall følger forvaltningslovens regler; fristen er normalt tre uker fra vedtaket er mottatt.