Politihøgskolen opptaksprøve key terms

Det formelle utdanningsnivået som gir rett til opptak til høyere utdanning i Norge, vanligvis fullført videregående opplæring med de fagene som kreves.

Kompetanse en person har tilegnet seg gjennom arbeid, frivillighet eller annen praksis uten formell utdanning, som i visse tilfeller kan godkjennes ved opptak.

Den samlede dokumentasjonen som avgjør om en søker er kvalifisert for studiet, for eksempel vitnemål, realkompetanse og eventuelle tilleggskrav.

En helsekontroll der søkerens fysiske og psykiske helse vurderes opp mot kravene til tjenesten, ofte utført av lege før endelig opptak.

De medisinske minstekravene en søker må oppfylle for å kunne gjennomføre utdanningen og tjenesten, for eksempel krav til syn, hørsel og funksjon.

En attest fra politiet som viser om en person er straffet eller har saker registrert, og som kreves for opptak til politiutdanningen.

Myndighetenes undersøkelse av en persons straffehistorikk og registrerte forhold for å vurdere om vedkommende er skikket til tjenesten.

Et dokument som bekrefter en persons vandel, altså at vedkommende ikke er straffet for forhold som er relevante for stillingen eller utdanningen.

Regler og holdninger knyttet til bruk av narkotika og alkohol, der politiet stiller strenge krav til ansatte og studenter om rusfrihet i tjenesten.

Prøvetaking, for eksempel urin- eller blodprøve, for å avdekke bruk av ulovlige rusmidler eller alkohol, som kan kreves ved mistanke eller rutinemessig.

En standardisert øvelse som måler en bestemt fysisk egenskap, for eksempel utholdenhet, styrke eller hurtighet, og som inngår i opptaksprøven.

En test som måler evnen til å holde en fysisk belastning over tid, ofte som løp eller sykling, og som gir en poengsum i opptaket.

En test som måler muskelstyrke, for eksempel i overkropp eller kjernemuskulatur, og som dokumenterer søkerens fysiske kapasitet.

En praktisk prøve der søkeren må svømme en bestemt distanse og eventuelt gjennomføre redningsoppgaver, for å vise svømmedyktighet.

Kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under fysisk arbeid, ofte uttrykt som maksimalt oksygenopptak og målt i utholdenhetstester.

Evnen til å utføre sammensatte bevegelser presist og kontrollert, for eksempel i hinderløype eller praktiske øvelser under opptaksprøven.

En samlet vurdering av om søkerens kropp og helse tåler kravene i politiutdanningen og det fremtidige tjenestearbeidet.

Vurderingen av om søkerens personlighet, følelsesregulering og atferd passer for politiarbeid, basert på tester og intervju.

En bred vurdering av søkerens holdninger, modenhet, samarbeidsevne og verdier opp mot kravene til politirollen.

Den samlede prosessen der opptaksmyndigheten avgjør om en søker er skikket for utdanningen, basert på tester, intervju og bakgrunn.

Vurdering av om en person har de personlige forutsetningene som kreves for trygt og forsvarlig å utøve polititjeneste.

En standardisert test som kartlegger stabile trekk ved søkeren, som samvittighetsfullhet og emosjonell stabilitet, til bruk i egnethetsvurderingen.

Et intervju der spørsmålene er fastsatt på forhånd og stilles likt til alle søkere, slik at vurderingen blir mest mulig rettferdig og sammenlignbar.

En praktisk øvelse der søkeren må håndtere en simulert situasjon, for eksempel en konflikt, mens observatører vurderer atferd og kommunikasjon.

Evnen til å holde hodet kaldt og bevare roen under press, stress og uforutsette hendelser i tjenesten.

Evnen til å arbeide godt med andre, dele ansvar og bidra konstruktivt i et team, noe som er sentralt i politiarbeid.

Evnen til å vurdere situasjoner fornuftig og ta forsvarlige beslutninger, også når informasjonen er ufullstendig eller tiden knapp.

Evnen og viljen til å handle ærlig og i samsvar med etiske regler, også når ingen ser på eller når det er fristende å gjøre det motsatte.

Evnen til å tenke gjennom hva som er rett og galt i konkrete situasjoner, og til å begrunne valg ut fra verdier og regler.

De nedskrevne normene for hvordan ansatte i politiet skal opptre overfor publikum og hverandre, blant annet om respekt og upartiskhet.

Plikten til ikke å dele fortrolig informasjon som en har fått kjennskap til i tjenesten, med mindre loven gir adgang til det.

Den siste datoen for å levere søknad om opptak, og som må overholdes for at søknaden skal bli behandlet i det aktuelle opptaket.

Måten karakterer og tilleggspunkter omregnes til en samlet poengsum som brukes til å rangere søkere ved opptak.

Et organ som vurderer søknader og avgjør hvem som tilbys plass, og som også behandler klager på opptaksvedtak.

En formell henvendelse der en søker ber om at avgjørelsen om opptak vurderes på nytt av en høyere instans.

En praktisk fysisk prøve der søkeren tar seg gjennom ulike hindre, og som måler bevegelighet, styrke og utholdenhet samlet.

En plan for systematisk fysisk trening frem mot opptaksprøven, med mål om å oppfylle testkravene innen fristen.

Kravet om at studenter og ansatte ikke bruker ulovlige rusmidler eller er påvirket av alkohol i tjenesten, og som kan kontrolleres ved testing.

Politiets register over straffedommer og andre registrerte forhold, som kan danne grunnlag for vandelskontroll ved opptak.