Bolighandel 2 key terms

Skriftlig dokument fra megler som presenterer eiendommen, med opplysninger om areal, tilstand, heftelser og vilkår for salget. Kjøperen kan normalt legge vekt på innholdet når han vurderer bud.

Skjema der selgeren selv beskriver kjente forhold ved boligen, som fukt, lekkasjer og utførte arbeider. Skjemaet fylles ut før salg og inngår i salgsoppgaven som selgers egne opplysninger.

Rapport fra bygningssakkyndig som beskriver boligens tekniske tilstand og setter tilstandsgrad på bygningsdeler. Rapporten er ment å gi kjøper et realistisk bilde av vedlikeholdsbehov og risiko.

Karakterskala fra 0 til 3 som angir hvor god stand en bygningsdel er i, der 0 er nytt og 3 er sterkt nedslitt. Graden brukes i tilstandsrapporten for å synliggjøre avvik og forventet vedlikehold.

Fagperson som undersøker boligen og utarbeider tilstandsrapport og eventuelt arealmåling. Vedkommende skal være uavhengig av partene og ha relevant kompetanse på byggtekniske forhold.

Oppmåling av boligens bruksareal etter norsk standard, ofte utført av sakkyndig ved salg. Arealet som oppgis i salgsoppgaven bygger på denne målingen og kan avvike fra tidligere opplysninger.

Bruksareal, det arealet som ligger innenfor boligens omsluttende vegger og som brukes til opphold. Arealet måles etter standardiserte regler og oppgis ofte som BRA-i for internt bruksareal.

Primærrom, den delen av bruksarealet som er beregnet for opphold, som stue, kjøkken og soverom. Garasje, bod og tekniske rom regnes normalt ikke med i primærrom.

Sekundærrom, areal som ikke er primærrom, for eksempel bod, garasje og uinnredet kjeller. Sekundærrom oppgis separat fordi det ikke teller som oppholdsareal i samme grad.

Lov som regulerer avtaler om kjøp av brukt bolig mellom forbruker og selger. Loven gir regler om mangler, reklamasjon, prisavslag, heving og erstatning ved feil ved boligen.

Forhold ved boligen som ikke svarer til det kjøperen med rimelighet kunne forvente ut fra avtalen, salgsdokumentene og omstendighetene. Mangel kan gi grunnlag for prisavslag, retting eller heving.

Selgers plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger om forhold ved boligen som han kjenner eller burde kjenne. Brudd på plikten kan gjøre boligen mangelfull selv om kjøperen ikke spurte.

Kjøpers plikt til å undersøke boligen og salgsdokumentene før budgivning, i den grad det er rimelig å forvente. Forhold kjøperen burde ha oppdaget, kan han i mindre grad klage på senere.

Kjøpers melding til selger eller megler om at han gjør gjeldende et krav på grunn av en feil ved boligen. Fristene følger av loven, og for sen reklamasjon kan føre til at kravet tapes.

Reduksjon av kjøpesummen som kjøperen kan kreve når boligen har en mangel og retting ikke er aktuelt. Avslaget skal tilsvare verdireduksjonen mangelen medfører, ikke nødvendigvis kostnaden ved å utbedre.

Opphevelse av kjøpet slik at partene tilbakefører det de har ytt, og kjøperen får kjøpesummen tilbake mot å levere boligen. Krever normalt et vesentlig kontraktsbrudd fra selgerens side.

Tidspunktet da kjøperen får nøklene og den faktiske rådigheten over boligen, ofte med befaring og måleravlesning. Fra dette tidspunktet bærer kjøperen normalt risikoen for boligen.

Skriftlig avtale mellom kjøper og selger som fastsetter kjøpesum, overtakelsesdato, vilkår og hva som følger med boligen. Kontrakten er det sentrale dokumentet ved tvist om hva partene har avtalt.

Prosessen der interessenter gir skriftlige bud på boligen, vanligvis formidlet av megler. Selger står fritt til å akseptere eller avslå bud, og budgiver er bundet til budet i en angitt akseptfrist.

Bindende tilbud om å kjøpe boligen til en bestemt pris på nærmere angitte vilkår. Budet er bindende for budgiveren innenfor akseptfristen, med mindre det avslås eller trekkes etter reglene.

Tidsrommet et bud er bindende for budgiveren, oppgitt i selve budet. Fristen må overholdes av selgeren om han vil akseptere, og budet faller bort når fristen er utløpt.

Privatperson som kjøper bolig hovedsakelig til eget bruk, ikke som ledd i næringsvirksomhet. Forbrukerstatus gir vern etter forbrukerlovgivningen, blant annet ved mangler og angrerett der den gjelder.

Part som selger eller formidler bolig som ledd i yrkesvirksomhet, for eksempel eiendomsmegler eller profesjonell utbygger. Næringsdrivende har strengere krav til opplysninger og aktsomhet enn en privat selger.

Person med tillatelse til å formidle omsetning av fast eiendom mot vederlag, underlagt lov om eiendomsmegling. Megleren skal ivareta begge parters interesser med upartiskhet og god meglerpraksis.

Normer for hvordan megler skal opptre, blant annet med redelighet, upartiskhet og tydelig informasjon til partene. Brudd kan gi klage til nemnd og i alvorlige tilfeller tap av tillatelse.

Statistikk som måler utviklingen i omsatte boligpriser over tid, ofte justert for endringer i sammensetningen av boliger som selges. Indeksen brukes til å sammenligne prisvekst mellom perioder og regioner.

Gjennomsnittlig salgspris delt på boligens areal, brukt for å sammenligne prisnivå mellom boliger og områder. Prisen påvirkes av beliggenhet, standard og arealtype, så sammenligningen må gjøres med varsomhet.

Endring i boligpris målt i løpende kroner, uten å korrigere for inflasjon. Veksten kan være positiv selv om kjøpekraften bak prisen har stått stille eller falt.

Endring i boligpris etter at det er korrigert for generell prisstigning i samfunnet. Måler hvor mye mer eller mindre boligen er verdt i kjøpekraft sammenlignet med tidligere.

Lån der boligen normalt stilles som sikkerhet for kjøpesummen, med nedbetaling over tid og rente. Lånet er sikret med pant i eiendommen, og banken kan kreve tvangssalg ved mislighold.

Den delen av boligens verdi som kjøperen selv finansierer og ikke låner, vanligvis et krav fra banken ved kjøp. Egenkapitalen kan komme fra salg av tidligere bolig eller oppsparte midler.

Sikkerhet en kreditor får i en eiendom for et krav, for eksempel et lån. Pantedokumentet registreres i grunnboken, og pantets prioritet avgjør rekkefølgen ved realisasjon.

Offentlig register over fast eiendom som viser hjemmel, heftelser og pant. Kjøperen bør kontrollere grunnboken før handel for å avdekke rettigheter og forpliktelser som følger eiendommen.

Den formelle retten til å råde over en eiendom, registrert i grunnboken på eierens navn. Skjøtet må tinglyses for at kjøperen skal stå som rettmessig eier i registeret.

Dokument som overfører eiendomsretten til en bolig fra selger til kjøper. Skjøtet tinglyses for å gi kjøperen hjemmel og beskytte mot senere krav fra andre.

Registrering av dokumenter som skjøte og pantedokument i grunnboken, slik at rettighetene blir synlige og beskyttet mot senere rettsstiftelser. Tinglysing gir offentlig kunngjøring av eierforhold og heftelser.

Rettighet eller forpliktelse som hviler på eiendommen, for eksempel pant, veirett eller leieavtale. Heftelser følger normalt med boligen ved kjøp og må vurderes før bud gis.

Tidspunktet da risikoen for skade eller tap på boligen går over fra selger til kjøper, normalt ved overtakelsen. Etter overgangen bærer kjøperen risikoen med mindre annet er avtalt.

Planlagt visning der interessenter kan se boligen uten egen avtale, ofte arrangert av megler i forkant av budgivning. Visningen gir grunnlag for kjøperens egne observasjoner og undersøkelser.