GPS og kartplotter dør i tåken i Hjeltefjorden
Du fører en 36 fots motorbåt nordover i Hjeltefjorden klokken 02:30 i oktober. Omtrent 20 minutter før hendelsen viste kartplotteren posisjon 60°27,8′ N, 005°02,4′ E, kompasskurs 315° og fart 8,0 knop. Et kraftig lyn slo ned i nærheten, og både GPS og kartplotter er døde; radar, ekkolodd og kompass fungerer. Du har papirkart i riktig målestokk, deviasjonstabell og en trykt strømkartskisse. Det er mørkt, tåken ligger i driver med sikt ned mot 200 meter, og det blåser sørvest 10 m/s. Strømmen er anslått til 1,2 knop mot 040°. På radaren ser du to faste installasjoner, og et fyr viser vekselvis hvitt og rødt i sektoren forut. Deviasjonen på kursen er +2°, og misvisningen er 1° Ø. Mannskapet består av to personer i tillegg til deg; ingen av dem har seilt mye i tåke før. Du vurderer å fortsette mot Fedjeosen eller å stoppe.
1. Sett opp et driftsbestikk for de 20 minuttene og vis hvordan du kommer fram til en tilnærmet posisjon.
Read the worked answer
Trinn 1 – rettvisende kurs. Kompasskurs 315° + deviasjon 2° + misvisning 1° = 318° rettvisende.
Trinn 2 – utseilt distanse. 20 min = 0,333 t. 8,0 kn × 0,333 t = 2,67 nm.
Trinn 3 – delkomponenter for kursen. Nord: 2,67 × cos 318° = 1,98 nm. Øst: 2,67 × sin 318° = −1,79 nm, altså 1,79 nm vest.
Trinn 4 – strøm. 1,2 kn × 0,333 t = 0,40 nm mot 040°. Nord: 0,40 × cos 40° = 0,31 nm. Øst: 0,40 × sin 40° = 0,26 nm.
Trinn 5 – summer. Nord 1,98 + 0,31 = 2,29 nm. Øst 0,26 − 1,79 = −1,53 nm (vest).
Trinn 6 – regn om til posisjon. Bredde: 60°27,8′ + 2,3′ = 60°30,1′ N. Ved 60,5° er 1′ lengde omtrent 0,49 nm, så 1,53 / 0,49 ≈ 3,1′: 005°02,4′ − 3,1′ = 004°59,3′ E.
Posisjonen er et bestikk, ikke en observasjon. Fart, strøm og rorbevegelser er anslag, så regn med ±0,3–0,5 nm usikkerhet. Bestikket skal derfor bare brukes sammen med radar, fyrsektor og ekkolodd, aldri alene.
2. Hvordan vil du bruke radar, fyrsektor og ekkolodd til å bekrefte posisjonen, og hvilke tiltak setter du i gang før du går videre?
Read the worked answer
Radar. Velg to kartfestede objekter med god spredning, helst ett på hver side av kursen. Ta peiling og avstand, før dem over på papirkartet som krysspeiling, og sammenlign med bestikket. Er avviket større enn ca. 0,3 nm, stoler du mer på radaren enn på bestikket.
Fyrsektor. Overgangen mellom hvitt og rødt er en peilinje du kan føre inn på kartet. Passerer du overgangen på feil side, ser du rødt der du skulle sett hvitt. Kontroller også at blinkkarakteren stemmer med kartet, slik at du ikke forveksler to fyr.
Ekkolodd. Følg dybdekonturen mot kartets dybdetall. Faller dybden brått uten at kartet varsler grunne, har du feil posisjon eller feil kurs.
Tiltak. Reduser farten til 5–6 knop, sett utkikk forut, slå på lanterneføringen, gi tåkesignal (ett langt støt minst hvert annet minutt når du går for motor) og plott på papirkartet hvert 5.–10. minutt. Aktiver mobil eller nettbrett som reserve, men ikke legg opp seilasen etter den.
3. Bør du fortsette mot Fedjeosen eller stoppe? Begrunn valget.
Read the worked answer
Fortsatt seilas kan forsvares bare hvis du til enhver tid kan bekrefte posisjonen mot kartfestede objekter. Med to uerfarne om bord, sikt ned mot 200 meter, strøm på tvers og en plotter som er død, er marginene små. Fedjeosen har mye trafikk, og en feilnavigering der får større konsekvenser enn i åpent farvann.
Jeg ville derfor gå ned på 4–5 knop, holde god avstand til leia og se etter en kartfestet ankerplass utenfor hovedleden med tilstrekkelig dybde og god bunn, og ankre der til det lysner. Under ankring: lanterner, radaralarm, ankerutkikk og lytting på kanal 16.
Alternativet er å fortsette svært sakte hvis radar, fyrsektor og ekkolodd hele tiden bekrefter posisjonen på ±0,2 nm, og du har en plan for hva du gjør hvis neste fyr ikke dukker opp. Poenget er ikke å velge det ene eller andre, men å sette et tydelig stoppkriterium på forhånd: mister du bekreftelsen på posisjonen, stopper du.