Kystskippereksamen key terms

Metode for å beregne skipets antatte posisjon ut fra seilt distanse og kurs, korrigert for strøm og avdrift, uten å bruke observasjoner av faste punkter. Posisjonen blir usikker og må oppdateres ved landkjenning eller elektronisk bestemmelse.

Samlebetegnelse på skipets posisjonsberegning og den grafiske eller tabellariske framstillingen av seilt rute. Bestikket føres kontinuerlig og danner grunnlag for navigasjonsbeslutninger mellom faste observasjoner.

Målt retning fra skipet til et objekt, angitt som sann, misvisende eller relativ peiling. Krysspeiling av to eller flere kjente objekter gir en observert posisjon når vinklene mellom peilingene er gunstige.

Posisjonsbestemmelse ved å peile minst to kjente faste punkter og avsette peilingslinjene i kartet. Skjæringspunktet er observert posisjon, og nøyaktigheten er best når peilingene skjærer hverandre nær 90 grader.

Vinkelforskjellen mellom sann nord og magnetisk nord på stedet, forårsaket av jordens magnetfelt. Misvisningen varierer med posisjon og endres langsomt over tid, og den må leses fra kartet eller tabell.

Feil i skipets magnetkompass som skyldes magnetisk påvirkning fra skipets eget stål og elektriske anlegg. Deviasjonen er avhengig av kursen og må korrigeres ved hjelp av deviasjonstabell eller deviasjonskurve.

Linje i kartet som viser en sikker kurs gjennom farvannet, ofte med angitt kurs og avstand mellom vendepunkter. Retningslinjen legges med tilstrekkelig klaring til grunner, merker og trafikkfelt.

Avstand til et ekko målt med radar, vanligvis i nautiske mil. Sammen med peiling gir den en uavhengig posisjonskontroll, men avstanden må korrigeres for radarhorisonten og objektets høyde.

Plikt til kontinuerlig å holde utkikk og følge med på skipets posisjon, kurs, trafikk og farer. Vakthavende skal være uthvilt, ikke påvirket av alkohol eller medisiner, og skal kunne overta ansvaret uten avløsning.

Aktiv observasjon med syn og hørsel, supplert med radar og AIS der det er relevant, for å oppdage fare, hindringer og andre fartøy i tide. Utkikk skal være kontinuerlig og tilpasset sikt, trafikk og værforhold.

Plikt for ett fartøy til å holde av vei for et annet etter sjøveisreglene, for eksempel ved møte, kryssing eller innhenting. Vikepliktig fartøy skal tidlig og tydelig vise sin hensikt og holde god avstand.

Rett til å holde kurs og fart for et fartøy som etter reglene skal vike. Fartøy med forkjørsrett skal likevel handle dersom det oppstår fare for sammenstøt, og skal ikke endre kurs unødig.

Internasjonale regler for å hindre sammenstøt på sjøen, blant annet om utkikk, sikker fart, vikeplikt, lanterner og lydsignaler. Reglene gjelder også i norske farvann og må kunnes for å føre fartøy trygt.

Navigasjonslys som viser fartøyets type, størrelse og bevegelsesretning i mørke, for eksempel sidelanterne, akterlanterne og topplanterne. Riktig føring og kontroll av lanterner er en del av sikker navigasjon.

Signaler med fløyte eller tåkelur som brukes for å varsle manøvre, fare eller tåke. Korte og lange støt har bestemte betydninger, og signalene skal brukes tidlig nok til at andre kan oppfatte hensikten.

Avstanden en observatør kan se objekter og lys på, avhengig av vær, tåke, nedbør og lysforhold. Nedsatt sikt utløser krav om redusert fart, tåkesignaler og skjerpet utkikk.

Skipets evne til å motstå krengning og rette seg opp igjen etter ytre påvirkning. Stabiliteten påvirkes av lasting, frie væskeflater og dekkslast, og for stor krengning kan føre til kantring.

Avstanden fra vannlinjen til øvre kant av fribordsdekket ved siden av skipet. Fribordet viser hvor mye last skipet kan føre og er merket med fribordsmerker i samsvar med lastelinjekonvensjonen.

Merke på skipssiden som angir tillatt nedlasting i ulike farvann og årstider. Merket består av flere linjer, blant annet sommer- og vintermerke, og skal være synlig og i samsvar med sertifikatet.

Last som føres på dekk eller i åpne rom og som påvirker stabilitet, fribord og sikring. Lasten må være forskriftsmessig sikret mot forskyvning, og væskeopptak kan endre stabiliteten vesentlig.

Å stoppe og holde fartøyet med anker, valgt etter bunnforhold, dybde og vær. Ankerkjettingen legges ut med passende lengde, og ankringsplassen må kontrolleres for kabler, ledninger og andre fartøy.

Tiltak for å slokke eller begrense brann om bord, med riktig valg av slokkemiddel etter brannklasse. Mannskapet skal kjenne plassering av slukkeutstyr, rømningsveier og prosedyrer for varsling og evakuering.

Regelmessig øvelse der mannskapet trener varsling, slukking, evakuering og opptelling. Øvelsen skal dokumenteres i skipets journal, og mangler skal følges opp med ny trening.

Personlig flyteutstyr som holder en person flytende og med ansiktet over vann. Vesten skal være tilpasset brukeren og kontrolleres jevnlig for skader, og den skal være lett tilgjengelig ved opphold på dekk.

Oppblåsbar eller fast flåte som gir plass til flere personer ved evakuering. Flåten skal være sertifisert, kontrollert og utstyrt med nødrasjon, signalmidler og førstehjelpsutstyr.

Skipets organiserte beredskap med ansvarsfordeling, øvelser, utstyr og prosedyrer for å håndtere nødssituasjoner. Organisasjonen skal være kjent for alle om bord og øves regelmessig.

Kart som viser lufttrykk, fronter, vind og nedbør over et større område på et gitt tidspunkt. Værkart brukes sammen med værmeldinger for å vurdere utviklingen og planlegge trygg seilas.

Den retningen vinden blåser fra, angitt i kompassretninger eller grader. Vindretningen påvirker bølger, strøm og avdrift, og den må skilles fra vindens bevegelsesretning.

Forutsigelse av vind, vær og sikt for et område og en periode, gjerne med varsel om kuling eller storm. Varselet må tolkes sammen med lokale forhold og egne observasjoner.

Sideveis forskyvning av skipet forårsaket av vind og bølger, slik at kurs over grunnen avviker fra styrt kurs. Avdriften må kompenseres ved kursberegning og holdes adskilt fra strøm.

Vannets bevegelse i en bestemt retning, målt i knop og angitt med retning. Strømmen påvirker fart over grunnen og må tas med i bestikk og planlegging, særlig i trange farvann.

Offisielt kart over farvann med dybder, grunner, merker, seilingsleder og andre navigasjonsopplysninger. Kartet skal være oppdatert med siste kunngjøringer og brukes som hovedgrunnlag for navigasjonen.

Anbefalt eller merket rute gjennom farvannet, ofte markert med ledlys eller bøyer. Seilingsleden gir trygg dybde og klaring, men fritar ikke føreren fra ansvar for egen vurdering.

Sjømerke som viser hvilken side det er trygt å passere, angitt med toppmerke og farger etter kompassretning. Nord-, øst-, sør- og vestmerker har hver sin fargekombinasjon og lyskarakter.

Angitt eller valgt plass der et fartøy kan ankres trygt, med tilstrekkelig dybde og god bunn. Plassen bør ligge i le for vær og vind og være fri for kabler og andre hindringer.

Dokument som viser at føreren oppfyller krav til kompetanse for å føre et bestemt fartøy. Sertifikatet har begrensninger i forhold til fartøyets størrelse og farvann og skal medbringes om bord.

Det geografiske området et fartøy er godkjent for å seile i, fastsatt ut fra fartøyets konstruksjon og utstyr. Fartsområdet fremgår av fartøyets sertifikat og må ikke overskrides.

Regler om hvilken bemanning og kompetanse et fartøy må ha for å være forsvarlig bemannet. Forskriften angir minstekrav til fører og mannskap ut fra fartøytype, størrelse og fartsområde.

Radiotelefon for maritim kommunikasjon på kanaler i VHF-båndet, med begrenset rekkevidde. VHF brukes til nød, sikkerhet og trafikk mellom fartøy og landstasjoner, og kanal 16 er nød- og kallkanal.

Digitalt selektivt kall som sender identitet og nødmelding over VHF uten tale. DSC brukes til å varsle nød, kalle opp bestemte stasjoner og motta meldinger, og krever riktig MMSI-nummer.

Melding som varsler umiddelbar fare for liv eller fartøy, med signalordet MAYDAY. Meldingen skal inneholde identitet, posisjon, nødart og hjelpebehov, og sendes på nødkanalen.

Ni-sifret identitetsnummer knyttet til et fartøy eller en stasjon for bruk i DSC og AIS. Nummeret må være riktig programmert i utstyret og skal oppgis i nødmeldinger.

Automatisk identifikasjonssystem som utveksler posisjon, kurs, fart og identitet mellom fartøy. AIS gir nyttig trafikkbilde, men erstatter ikke utkikk eller radar og kan mangle opplysninger.