Kystskippereksamen study materials
Kystskippereksamen study resources

Kystskippereksamen cheat sheet

Kystskippereksamen · Keep the key ideas within reach.

Quick reference

Navigasjon og posisjonsbestemmelse

  • Posisjon oppgis som bredde (N/S, 0–90°) og lengde (Ø/V, 0–180°); 1 bueminutt bredde = 1 nautisk mil (1852 m).

  • Tid–fart–distanse: distanse (nm) = fart (kn) × tid (t); fart = distanse ÷ tid; tid = distanse ÷ fart. 1 kn = 1 nm/time.

  • Kurs og distanse ved flere legg: regn ut nord/sør-komponent (distanse × cos kurs) og øst/vest-komponent (distanse × sin kurs), summer og finn resulterende kurs med arctan.

  • Sann kurs = misvisende kurs + misvisning (deviasjon fra deviasjonstabell for magnetkompass); retning huskes: misvisning øst gir lavere sann kursverdi ved omregning fra sann til magnetisk.

  • Retningslinjer: Sann kurs (S) → misvisende kurs (M) trekker/fratrekker misvisning; magnetisk kurs → kompasskurs korrigerer for deviasjon.

  • Krysspeiling: tre peilinger med ca. 60° mellom gir god posisjonskontroll; to peilinger med liten vinkel gir usikker posisjon.

  • GPS-posisjon angis i WGS84; ved bruk av papirkart må datum på kartet kontrolleres (eldre norske kart kan bruke ED50/NGO).

  • Dødregning (DR) fører fram posisjon fra kjent punkt med kurs og fart; strøm og vind (avdrift) må legges inn for å få bestikk (EP).

Quick reference

Sjøveisreglene og signaler

  • Vikepliktregelen: når to maskindrevne fartøy møtes på kryssende kurs med fare for sammenstøt, viker det fartøyet som har det andre på sin styrbord side.

  • Møtende maskindrevne fartøy: begge holder styrbord og går klar av hverandre (head-on).

  • Innhenting: det innhentende fartøyet holder klar uansett fartøytype; innhenting gjelder når man nærmer seg fra mer enn 22,5° aktenfor tverrlinjen.

  • Maskindrevne fartøy viker for seilfartøy, fartøy som ikke er under kommando, og fartøy som fisker med redskap som hindrer manøvrering.

  • Nødsignaler: gjentatte korte støt, raketter med rødt lys, norsk flagg heist med kulør ned, flammesignal, S O S i morse.

  • Manøvresignaler i sikte: ett kort støt = jeg dreier styrbord; to korte = babord; tre korte = akterover (maskin).

  • Tåkesignaler: maskindrevet fartøy under fart gir ett langt støt med maks 2 minutters mellomrom; fartøy som ikke er under kommando gir to lange støt med ca. 2 minutters mellomrom.

  • Lanterner: maskindrevet fartøy under fart viser topplanterne, sidelanterne (rød babord, grønn styrbord) og akterlanterne; seilfartøy viser sidelanterne og akterlanterne, eventuelt topplanterne ved motorseilas.

Quick reference

Sjømannskap og skipsteknisk drift

  • Ankring: ankerkjettingens lengde tilpasses dybden, vanligvis 3–5 ganger vanndybden ved normalvær; legg ut nok kjetting til å holde i vind og strøm.

  • Fortøyning: spring tar opp langskips krefter, trosser tar opp tverrskips krefter; bruk av fjær (nylon) gir elastisk opptak av bølgekrefter.

  • Stabilitet: GM (metasenterhøyde) er avgjørende for rettende moment; for stor GM gir stiv og ubehagelig rulling, for liten GM gir farlig slingring.

  • Fribord og lastelinjemerke (Plimsoll) begrenser dypgang; overlast reduserer fribord og øker risiko for vann på dekk.

  • Maskinromsrutiner: sjekk oljenivå, kjølevann, drivstofftanker og lensevann før start; oljetrykkvarsel skal alltid tas alvorlig.

  • Brann i maskinrom: stopp drivstofftilførsel, steng ventilasjon, bruk fast CO2-anlegg kun etter at alle personer er ute og rommet er lukket.

  • Ror- og fremdriftsfeil: ved rorhavari kan nødstyring via rattpumpe eller manuell nødstyring benyttes; øv på prosedyren om bord.

  • Lenseutstyr: lensepumpe og ejektor skal kunne tømme alle vanntette rom; sjekk tilbakeslagsventiler og siler regelmessig.

Quick reference

Sikkerhet om bord, redning og beredskap

  • MOB-prosedyre: rope «mann over bord», kaste livbøye, sette utkikk, dreie opp mot vind/bølger, nærme seg fra le side og bruke MOB-knapp på plotter.

  • Redningsvest skal være godkjent og tilpasset personens vekt; kontrolleres før avgang og ved øvelser, med lys og fløyte.

  • Redningsflåte: kontroller hydrostatisk utløser, sertifikat/inspeksjonsdato og at flåten er riktig surret med svak ledd.

  • Nødpeilesender (EPIRB) skal være registrert i norsk register, ha gyldig batteri og være montert med vannutløser; testes etter produsentens prosedyre.

  • Brannslukking: bruk riktig slukkemiddel - pulver/CO2 for elektrisk og væske, skum for olje, vann ikke på elektrisk utstyr.

  • Beredskapsplan og øvelser: øvelser skal gjennomføres regelmessig og loggføres; mønstringsliste og nødinstruks skal være synlig oppslått.

  • Evakuering: nødutganger og rømningsveier skal holdes frie; nødlys og markeringsskilt kontrolleres ved øvelser.

  • Førstehjelp ved hypotermi: fjern våte klær, varm langsomt opp, gi ikke alkohol; ved drukning start hjerte-lunge-redning umiddelbart.

Quick reference

Meteorologi og oseanografi

  • Beaufort-skalaen: 0 stille (<1 kn), 3 lett bris (7–10 kn), 6 liten kuling (22–27 kn), 8 kuling (34–40 kn), 10 storm (48–55 kn), 12 orkan (>63 kn).

  • Høytrykk gir medurs vind rundt senteret på nordlig halvkule; lavtrykk gir moturs vind - vinden blåser nesten parallelt med isobarene, innover mot lavtrykk.

  • Bølgehøyde avhenger av vindstyrke, vindens varighet og strekklengde (fetch); bølger kan fortsette lenge etter at vinden har løya.

  • Tåke dannes når luft avkjøles til duggpunktet; strålingståke om natten, adveksjonståke ved varm luft over kaldt hav.

  • Sjøbris om sommeren: oppvarmet land gir pålandsvind om dagen, avlandsvind om natten; påvirker kystnær vindretning.

  • Strøm og tidevann: tidevannet veksler ca. hver 6. time; strøm kan være betydelig i sund og innløp, og må tas med i kursberegningen.

  • Værkart: les isobarer og frontsymboler - kaldfront gir kraftig vind og byger, varmfront gir jevn nedbør og gradvis vindøkning.

  • Varsel: kulingvarsel gis ved forventet vind 6 Beaufort eller mer; varsel kan mottas via Navtex, VHF-varsel eller internett.

Quick reference

Kystnavigasjon, farvann og merking

  • IALA-region A (Norge/Europa): rød lanterne/merke på babord side ved innseiling, grønn på styrbord; region B er motsatt.

  • Laterale merker: rød stake/bøye med sylindrisk toppmerke = babord side; grønn med kjegleformet toppmerke = styrbord side.

  • Kardinalmerker angir trygg side: nord (to svarte kjegler oppover), sør (to nedover), øst (to mot hverandre), vest (to fra hverandre); gule/svarte felt og lysmønster (VQ/Q/LFl).

  • Sektorfyr: hvit sektor viser trygg lei; rød og grønn sektor markerer henholdsvis babord og styrbord side av leia.

  • Fyrkarakterer: F = fast, Fl = blink, Q = hurtigblink, LFl = lang blink, Iso = isofase; les karakteren på kartet og sammenlign med fyret.

  • Kartlesing: dybder i meter under lavvann (sjøkart), grunner markert med skvalpeskjær; kontroller alltid kartets målestokk og dybdeangivelse.

  • Sikker lei: bruk ledstrek (to faste merker i linje) og peilinger på fyr for å holde kursen gjennom trangt farvann.

  • Nødvendig kart og oppdatering: sjøkart skal være oppdatert med Efs (etterretninger for sjøfarende); elektronisk kart må ha gyldig lisens og oppdatert ENC.

Quick reference

Regelverk, sertifikatkrav og dokumentasjon

  • Kystskippereksamen krever dokumentert praksis og gjennomført opplæring; sertifikatet gir rett til å føre fartøy opp til bestemt størrelse og farvann etter klasse.

  • Fartøy over 8 meter (og alle med motor over viss effekt) skal være registrert; småbåter kan registreres i Småbåtregisteret.

  • Båtførerbevis kreves for å føre fritidsbåt over 8 meter eller med motor over 25 hk (norske regler).

  • Sikkerhetsforskriften stiller krav til redningsvest til alle om bord, brannslukker, lensepumpe og nødpeilesender avhengig av fartøytype og farvann.

  • Fartøy som brukes til erverv (næring) må oppfylle krav i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip (fartøysforskriften).

  • Dokumentasjon om bord: sertifikat, bemanningsliste, sikkerhetsinstruks, siste inspeksjonsrapport og forsikringsbevis.

  • Vakt og hviletid: fører skal sørge for at vakthavende er uthvilt; rusmiddelforbud gjelder under tjeneste (promillegrense 0,2).

  • Meldeplikt og ulykker: alvorlige ulykker skal varsles til Sjøfartsdirektoratet; rapporteringsplikt gjelder også nestenulykker.

Quick reference

Kommunikasjon og VHF/GMDSS

  • VHF kanal 16 er nød-, sikkerhets- og anropskanal; kanal 70 er dedikert til DSC (digitalt selektivt anrop) og skal ikke brukes til tale.

  • Nødanrop via DSC: velg «distress» på VHF, send på kanal 70, deretter talesamband på kanal 16 med «Mayday» tre ganger.

  • Mayday = nød (liv i fare); Pan-Pan = hastevarsel; Sécurité = sikkerhetsmelding (f.eks. navigasjonsvarsel).

  • VHF-rekkevidde avhenger av antennehøyde; ca. linje-of-sight, typisk 20–30 nm mellom fartøy og kyststasjon ved normal antennehøyde.

  • GMDSS: VHF DSC (kanal 70), Navtex (518 kHz internasjonalt) og EPIRB utgjør grunnleggende nødsamband i kystfarvann (sjøområde A1).

  • Navtex mottar maritime varsler, værvarsel og navigasjonsvarsel automatisk; kontroller at stasjon og frekvens er riktig innstilt.

  • Nødprosedyre ved DSC: trykk nødknappen, vent på kvittering, gå til kanal 16 og send Mayday med posisjon, art og behov for assistanse.

  • Radiotelefoni: hold mikrofon ca. 5 cm fra munnen, snakk tydelig, bruk standardfraser og avslutt med «over» eller «ut».