Sjømannskap og skipsteknisk drift
Denne delen handler om det praktiske håndverket om bord og om den grunnleggende skipslæren du må beherske som kystskipper: fortøyning, ankring, tauverk og knop, stabilitet og lasting, samt tilsyn med motor, ror og framdrift. Eksamen tester om du kan begrunne valg, ikke bare gjengi prosedyrer.
Fortøyning og ankring
En god fortøyning kombinerer trosser, fjærer og spring slik at fartøyet ikke beveger seg i lengderetning eller på tvers. Trossene legges lange og jevnt fordelt, og der de ligger mot pøs eller brygge, brukes kjetting eller plastforing. Ved ankring brukes kjettinglengde på tre til fem ganger vanndybden, avhengig av vind og bunn. Ankervakt settes alltid, og posisjonen kontrolleres mot faste peilinger.
Stabilitet og lasting
KB, KG og KM bygger opp grunnstabiliteten, og GM er avstanden mellom tyngdepunktet og metasenteret. Positiv GM gir rettende moment ved små krengninger. Når vekt flyttes om bord, flytter tyngdepunktet seg parallelt med vekten, og forflytningen beregnes som produkt av vekt og avstand delt på deplasementet. Fri væskeoverflate reduserer GM uten at det totale deplasementet endres, og er derfor særlig farlig i halvfylte tanker.
Maskin, framdrift og vedlikehold
Før avgang kontrolleres sjøvannsinntak, kjølevann, oljenivå, drivstoff og at ror og baugpropell fungerer. Manøvreringsegenskaper avhenger av dypgang, vindflate og propellens sidekrefter ved bakking. En akterover manøver gir ofte baugen mot styrbord for høyregående propell.
Regneeksempel
Et fartøy har deplasement 200 tonn og GM på 1,0 m. Ti tonn flyttes 3 m opp. Forflytningen av tyngdepunktet blir 10 ganger 3 delt på 200, altså 0,15 m. Ny GM blir 1,0 minus 0,15, det vil si 0,85 m. Stabiliteten er fortsatt positiv, men redusert. Legges mer vekt høyt, eller oppstår fri væskeoverflate i en halvfull tank, krymper GM ytterligere, og fribord og vindflate avgjør om situasjonen blir kritisk.
Feller som koster poeng
Å blande KG og GM, å glemme fri væskeoverflate, og å tro at GM alene beskriver stabiliteten ved store krengninger, der GZ-kurven gjelder. I praksis også for kort kjetting ved ankring, knop som ikke holder under last, og fortøyning som ikke tar høyde for tidevann og strøm.